Innlegg

Alt eller ingenting

Bilde
Påskehøytiden står for døren. Dette vil bli markert på ulikt vis av den verdensvide kristne kirke. Hvilken betydning har egentlig påsken? «Alt», ifølge apostelen Paulus. «Hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder», sier han, og forteller samtidig at troens budskap har mer enn tidsmessig relevans: «Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker» (1 Kor 15).
Bildet ovenfor er fra Den norske lutherske "Minnekirken" i Chicago. Her tjenestegjorde jeg i fire år (1993-1997). Avbrutt av feriene gikk jeg opp på prekestolen hver søndag. Hver gang ble jeg minnet om en viktig sannhet. «Gud er kjærlighet», var inskripsjonen på veggen over prekestolen. Dét er hva det hele handler om. Gud kom oss i møte. I sin kjærlighet sendte han Kristus, «som en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre men for hele verdens» (1 Joh 2,2).

Derfor er det ikke bare jeg som feirer påske. Det gjør også min…

Overraskelsen

Bilde
Maria Budskapsdag – Luk 1, 46-55
I Overraskelse. Hvem av oss har ikke støtt på overraskelser? At noe ikke ble som forventet? At forhåndstips ble gjort til skamme, eller at planer måtte endres?
Dagens bibeltekst kan kanskje oppsummeres i dette ordet: Overraskelse. Maria, en helt vanlig jødisk kvinne, som helt sikkert ikke hadde utmerket seg mer enn andre, får livet sitt snudd opp ned. Hun blir overrasket. Gledelig overrasket. Hun skulle få barn! Dét var overraskende i seg selv. Enda mer overraskende var det at hun skulle blir mor til Messias, Guds sønn.
At Guds sønns skulle komme, derimot, var slett ikke overraskende. Det var nøye planlagt. Profeter hadde snakket om dette i århundrer; gjennom bilder, illustrasjoner og fremtidsrettede utsagn. Den sønnen som Maria skulle føde var altså ingen hvem som helst. Han var oppfyllelsen av profetier. «Herren er min hyrde», skrev salmisten. «Jeg er den gode hyrde», sa Jesus. «Det folk som vandrer i mørket skal se et stort lys», sa profeten. «Jeg er ve…

Glasuren som forsvant

Bilde
Mange ble sikkert forundret da verdier ble valgkampsak. Partipolitikere strømmet brått til som sultne gribber rundt sitt bytte. Mange av dem fremstod uforberedt og klønete, og var neppe på hjemmebane, selv om både volum og engasjement var høyt og stort. Hva skjedde etter valget? Var dette bare valgflesk?
En merkverdig lapskaus med mange ingredienser ble presentert for velgerne. Vafler, brunost, likestilling, innvandringsskepsis, kors, kristendom, etnosentrisme, nasjonalromantikk og demokrati ble sauset sammen. Ble vi særlig klokere? Neppe. Støvet har knapt lagt seg. Alt er som før. Verdiengasjementet kjølnet hen. Debatten gikk ikke særlig i dybden, men berørte den kulturelle overflate. Debatten kunne fortone seg som lekker glasur, som dekket en høyst middelmådig kake. Verdiengasjementet kom, så og forsvant, før en visste ordet av det. Det er ingen grunn til å skrinlegge verdidebatten, men gjenoppta den ved å gå grundigere til verks. Vi blir enige om at verdier kan være så mangt. Det hand…

Tjue år for sent?

Bilde
For Grandhagen og Hovedstyret var NLM først og fremst et særskilt redskap - en misjonsorganisasjon eller et «vennesamfunn» på bedehuset - som skulle bringe evangeliet ut til jordens ender. Misjonsfolkets kirketilhørighet var ikke noe misjonsorganisasjonen stilte spørsmål ved eller hadde ansvar for. Det fikk den enkelte ordne opp i selv.
Det er en stund siden jeg var ansatt i NLM. «Fra sidelinjen» prøver jeg likevel å holde meg oppdatert. Jeg klarer ikke å forholde meg likegyldig til hva som skjer i denne viktige organisasjonen hvor jeg allerede i unge år ble vist stor tillit og hvor mitt misjonærkall fikk føtter å gå på. Her har jeg fortsatt mange gode venner.
NLM er ingen hvem som helst i norsk kristenliv. Organisasjonen har satt dype spor. Den dag i dag er det svært få aktører, om noen, som har større potensial enn NLM. Hvordan dette potensialet bør utløses i en ny tid, har jeg nok mange tanker om, men vil overlate dette til dem som i dag sitter med strategiske lederansvaret. Det er d…

I disse valgkamptider

Bilde
Det finnes i utgangspunktet ingen automatiske koblinger mellom kristen tro og partivalg. Følgelig finnes det kristne i ulike politiske partier. Så langt såvel. Problemer oppstår imidlertid når partiene i disse valgkamptider strides om hva som er norske og kristne verdier, og når de kappes om å tiltrekke seg såkalte «kristne velgere».  I en slik situasjon kan vårt personlige partipolitiske valg fort bli «teologisert».
Saken er langt fra enkel:
For det første:hvilke kristne snakker vi om? Den norske kristenhet kan jo defineres på forskjellig vis. Noen vil kanskje definere de kristne ut fra tilhørighet (medlemskap i kirkesamfunn, organisasjon osv.), mens andre vil vurdere dem ut fra dedikasjon (graden av oppslutning om kirke- og organisasjonsliv), eller kvalitet (tilslutning til akkurat «mine» teologiske grunnsannheter og moralske standarder).
For det andre:hvilke kristne verdier snakker vi om? Mens noen vil vurdere det meste ut fra «kristnes særinteresser» (hva det enn måtte være) eller…

"Du søkte din trøst i den døde"

Bilde
Det er fortsatt påske. Påsken varer egentlig helt til pinse.

I dag har jeg vært på gudstjeneste (2.søndag i påsketiden). Hvor godt var det ikke å synge Johan Halmrasts fantastiske påskesalme! «O salige stund uten like».

Sangstrofer ble levendegjort på nytt:
"Du søkte din trøst i den døde, Og dvelte ved gravnatten kun, Så fikk du ham levende møte, Å, salige, salige stund!"

Dagens prekentekst (Joh 21:1-14) er utfordrende. Fortumlede disipler strever med både liv og følelser der de fisker på Tiberiassjøen. De hadde vært gjennom en strabasiøs tid. De befinner seg i et personlig ingenmannsland. Alt går på tverke. Fiskelykken til og med, er også elendig. Deres strev er totalt forgjeves. De får absolutt ingenting!

Så åpenbarer Mesteren seg for dem -  på nytt. Vi hører lite om disiplenes følelsesmessige reaksjoner og personlige refleksjoner. Det er kanskje uvesentlig når alt kommer til stykke? De blir bedt om å kaste noten ut på den andre side av båten. For en insinuasjon! "Var det …

Ibsen og Judas

Bilde

 «Det infameste er venns  
 misbruk av venns tillit».

 Henrik Ibsens velkjente utsagn 
 viser oss risikoen ved å
 investere tid, penger og
 krefter på tette relasjoner og
 ved å vise mennesker tillit.
 Selv mennesker en er svært
 glad i, satser på, stoler på og
 betror seg til, kan skuffe stort.
 Jo nærmere og tettere
 relasjonen er, jo større blir
 skuffelsen når den inntreffer.

Vi har nettopp feiret påske. Forholdet mellom Judas og Jesus kan beskrives ved et ord som er enda sterkere enn skuffelse. Det var snakk om et svik. For egen vinnings skyld dolker disippelen Mesteren i ryggen. Det var nokså dramatisk. «Judas-penger» er ikke blitt et begrep uten grunn. Er saken alvorlig nok, kan skuffelsen over mennesker  opplevelses som svik.
Gode mennesker er mennesker med integritet. Folk du kan stole på. De er der, selv når det koster å være din venn. De er der når det blir vanskelig å forvalte den tillit du har vist dem. Gode mennesker er sannferdige. De er «hel ved».
Alt det vi her snakke…