Innlegg

Viser innlegg fra juli, 2010

Når kommer Japan?

Bilde
I 2009 feiret den japanske protestantiske kirke sitt 150-årsjubileum. Fortsatt er det mindre enn 1 % kristne i landet. Kontrasten til Sør-Korea og Kina er stor. Situasjonen skyldes nok ikke den generelle mangel på utenlandske misjonærer, for de er det en god del av. Japan er også hjemsted for mange kirkevekstseminarer, celle-grupper og andre virksomheter. Det er heller ingen grunn til å tro at det skorter på ”kvaliteten” på misjon i landet.



Hva er så årsaken? Jeg lar japaneren Dr. Minoru Okuyama dele sitt syn på saken:
”The reason is the Japanese themselves, that is, Japanese mentality. Some anthropologists say that Chinese and Koreans resemble more closely Europeans than Japanese in mentality, because Chinese and Koreans make more of the truth or principle than human relationships, but the Japanese make more of the human relationships than truth or principle” (Tokyo 2010-konferansen, 13.mai 2010).

Refleksjonen er meget interessant. Om dette er riktig, er det nødvendig å ta hensyn til e…

Ikke-vestlig misjon i rask vekst

Bilde
Internasjonal misjon er i rask endring. De unge kirker i den ikke-vestlige verden sender i dag flere misjonærer enn vestens kirker gjør. Endringen har skjedd i løpet av kort tid. Mens det i 1970 var mindre enn tusen ikke-vestlige misjonærer i verden, er det i dag 180 000 slike. Misjonærtallet fra den delen av verden har med andre ord doblet seg hele 180 ganger. Antall misjonærer fra vestlige land har også steget. De siste 30-40 årene har det skjedd en fordobling her. Men for oss i Norge er det tankevekkende at misjonærtallet fra vårt land har gått klart tilbake i denne perioden. Dette må vi gjøre noe med. Vi har fortsatt en oppgave å utføre i verdensmisjonen!


Samtidig kan vi ikke drive misjon uten å forholde oss til virksomheter som holdes i gang av ikke-vestlige aktører. Vi må holdes oss orientert om disse og i noen grad og på ulike måter samarbeide med dem! Det snakkes i vår svært tid mye om ”den missionale kirke”. Dette begrepet har – teologisk forstått – mye for seg. Men grepet …

Kirke og misjon - som modalitet og sodalitet

Bilde
To begreper
Begrepet modalitet (modality) reflekterer i protestantisk og katolsk teologi den lokale og universelle kirkes struktur og organisasjon. I katolsk teologi er modalitet egentlig den universelle katolske kirke. I protestantisk teologi er modalitet forskjellig beskrevet, enten som universell kirke (d.v.s. alle troende) eller som lokal, regional, nasjonal menighet eller kirkeorganisasjon.

I kontrast til dette beskrives para-kirkelige organisasjoner som sodalitet (sodality). Disse kan for eksempel inkludere misjonsorganisasjoner og humanitære organisasjoner og er ikke nødvendigvis forbundet med særskilte menigheter, trossamfunn eller kirkesamfunn. Noen vil også inkludere ulike konfesjoner, teologiske utdanningsinstitusjoner og flerkirkelige samarbeidstiltak i denne kategorien. Blant katolikkene vil sodalitet inkludere ordener, munkevesen, klostre og lignende.

Hva er rett kirkeorganisering/-tenkning?
I kristne kretser har det opp igjennom historien vært diskutert hvorvidt para-kirk…

Strykkarakter?

Bilde
Følgende artikkel ble publisert i forbindelse med en offentlig skittentøyvask om en personalsak i KrF i 2003:
---
Medhaug-saken vekker stor oppmerksomhet. Mediene blottlegger sakskomplekset for oss. Personalbehandling, rettssikkerhet, lekkasjebeskyldninger, nominasjonsprosess og valgkamp røres sammen i en eiendommelig medielapskaus. Hva skal vi si til dette?



KrFs leder hadde – forståelig nok- et ønske om å ta kvinnen på alvor. Mengden av henlagte voldtektssaker uroer oss alle. Ingen ønsker flere ofre. Men hva signaliserer Svarstad Haugland når hun kunngjør at hun finner kvinnens historie troverdig? At motpartens historie er mindre troverdig? Hun burde ikke kommentert en sak under etterforskning.

Sjelesørgere eller personalansvarlige bør lytte. Tid og omstendighet avgjør om man bør gjøre noe mer enn å lytte. Svarstad Haugland burde markert at dommerollen ikke er hennes. Den tilhører andre. Vårt rettssystem forutsetter en grundig vurdering av bevis. Selv ikke redsel for urettmessige voldte…

”Forstår du det du leser”? Missiologiske utfordringer i etiopisk kulturkontekst

Bilde
Dette er et foredrag som jeg holdt i forbindelse med markeringen av Tormod Engelsvikens 65-årsdag i 2008. Foredraget ble også publisert i NOTM 2009.

Innledning(1)
”Forstår du det du leser? ” Spørsmålet er nesten frekt. Det er en av Tormod Engelsvikens forgjengere i etiopiamisjonen som stiller dette spørsmålet. Apostelen Filip samtaler med den etiopiske hoffmannen (Acta 8,26ff). Denne høytstående og helt sikkert imponerende etiopiske embetsmannen, som til daglig hadde tilsyn med den etiopiske dronning Kandakes skattkammer, hadde vært i Jerusalem for å tilbe Gud; jødenes Gud.

Nå var han på vei hjem. Han sitter og leser. Han forstår ikke hva han leser og blir slett ikke fornærmet over Filips spørsmål. Spørsmålet oppfattes ikke som belærende paternalisme. Som etiopiere den dag i dag nok ville sagt det, sier han: Jemijasreddanj såw saynår indet ligebbanj yitchilal? ”Hvordan kan jeg forstå når noen ikke har forklart meg?” Han synes ikke det er det minste flaut å spørre om hjelp. Dette l…

Grasrota

Bilde
Du vet det godt. Små gnister kan fort bli til ild, og ild skaper brann. Starten er beskjeden. Det begynner i det små. Men det begrensede kan bli grensesprengende.

Misjonshistorien viser også eksempler på dette. Visjoner ble løftet fram av enkeltpersoner som hadde fått ”se noe”. Dette ble så sterkt for dem at andre måtte få del i det! De sa til hverandre: «Vi vil gå i gang med å bygge! (Nehemja 2,18). Så tok de fatt på det gode verket med full kraft. Tvilerne var sikkert godt representert også den gangen. ”Vil dette gå bra? Gjør vi det på rette måten?” Men heldigvis var det noen blant dem som løftet blikket og sa: «Himmelens Gud vil la det lykkes for oss. Vi som tjener ham, vil gå i gang med å bygge. » (Nehemja 2,19).

Misjonssambandet er en grasrotbevegelse. Organisasjonens arbeid nasjonalt og internasjonalt er ikke et resultat av byråkraters verk, men er først og fremst en frukt av ivrige ildsjelers inderlige ønske om å bære Guds visjon ut i livet.


Hvor er Fjellhaug i dette landskapet?…

Nok!

Bilde
Jeg vil gi deg et formidlingstips. Når du skriver om noe til noen, er det ofte en fordel å velge de korteste ordene. Bruker du korte ord, får du plass til mer eller du kan nøye deg med mindre tid. Dette tipset er ikke alltid lett å etterleve verken for meg eller andre. Vi har alle så mye vi ville ha sagt!

Tidligere misjonsskolelærer Olav Uglem var forbilledlig konsis. Han forberedte seg godt og hadde vett nok til å slutte timen eller gå ned fra talestolen når han hadde sagt det han skulle. Han hatet ordgyteriet! «Misjonsmoderen» Arna Vågen syntes engang at det ble litt for mye den andre veien. «Du Olav», sa hun, «nå preker du så kort at det snart ikke er verdt trikkebiletten ned til Misjonssalen»!



Apostelen Paulus hadde mye på hjertet. Han var ikke alltid ordknapp, men når han skulle beskrive kjerneelementene i den kristne tro kunne han gjerne slå fast viktige ting med en eller flere korte setninger. Mens hedningene brukte mange ord på å gjøre rede for sitt til tider imponerende fromhe…

NLM i kirkebildet

Bilde
Jeg har blitt spurt om jeg kan legge ut mine artikler i aviser og misjonsblader om "NLM i kirkebildet". Jeg har ikke tenkt å etterkomme dette. For det vil i så fall bli mange artikler. Jeg vil derimot legge ved den mest omfattende artikkelen, publisert i Innsyn våren 2009.

--
Misjonsorganisasjon og/eller kirkesamfunn?
Av Hans Aage Gravaas, rektor ved Fjellhaug Misjonshøgskole



Rådsmøtet i NLM oppfordrer sommerens generalforsamling til å fatte vedtak om å legge til rette for en kirkerettslig registrering i organisasjonen for misjonsvenner som ikke lenger ønsker å stå som medlemmer av Den norske kirke. Rådet er godt ment, men bør ikke uten videre omfavnes av generalforsamlingen. Saken er neppe tilstrekkelig utredet og gjennomtenkt. Forslagets underliggende premisser og mulige konsekvenser er ikke blitt drøftet skikkelig. For ikke å gjøre forslagsstilleren urett, er det riktig å si at det er stor avstand mellom forslagsstillerens forsiktige og balanserte framstilling, og de varierte…

Straks!

Bilde
”Straks!” Ordet fanger min oppmerksomhet. Jeg står overfor noe som er viktig. Noe som må prioriteres og som må skje – nå!

Jeg beundrer yrkesfiskerne ved Galileasjøen (Mark 1,14-20). De elsket sin jobb, sin familie og sitt nabolag. En helt ukjent person står foran dem. Han utfordrer dem og sier: ”Følg meg”! Det er ikke tid for risikoanalyse. Jesu tale har en magnetisk kraft. ”Straks lot de garnene ligge og fulgte ham”.

Jeg synes synd på stakkars pappa Sebedeus som satt igjen – helt alene i båten. Sønnene forlot han. Jeg tror ikke kontakten ble brutt. Jesus satte aldri kallet opp mot ansvar for familien. Sebedeus ble nok godt ivaretatt.

”Straks”! Er du klar for å endre på planene dine og følge Ham? Mesteren ser deg, elsker deg og utfordrer deg! Jeg beundrer Jesus. Han kaller på oss!

Bokhandlere og andre

Bilde
VG-nett skriver følgende: "Forfatter og journalist Åsne Seierstad må ut med 125.000 kroner i oppreisning til Suraia Rais, har Oslo tingrett bestemt.

I tillegg må Cappelen Damm forlag ut med samme sum. Det skriver Dagbladet. Dommen falt i Oslo tingrett fredag ettermiddag.

Rais-familien har anklaget Seierstad for å spre private, krenkende og farlige ytringer gjennom boka «Bokhandleren i Kabul». Striden har gått mange runder i rettsapparetet, men fredagens dom er den første realitetsavgjørelsen i saken."

Opplysningen fra VG aktualiserer en bokanmeldelse av Seierstads bok om "Bokhandlerern i Kabul" som jeg skrev i 2003. Den gjengis her:

---


Endelig. Nå sitter også jeg med boka mellom hendene; Åsne Seierstads etter hvert velkjente beretning om bokhandleren i Kabul. Mye medieomtale er blitt henne til del etter utgivelsen. Det meste er sagt allerede. Jeg har bare lyst til å løfte fram noen perspektiver som både journalister og andre gjør vel i å tenke igjennom etter mediedeba…

Tragedien bak tragedien

Bilde
Hvilke begivenheter er det som fanges opp av verdenssamfunnets blikk? Hvilke mennesker blir sett, og hvem blir hørt? Hvem blir neglisjert? Hva tenker vi om det som skjer?

Nyttårshelgen 2004/2005 skrev jeg en artikkel om dette i forbindelse med Tsunamien i Indiahavet 26.desember 2004:

---


Flomkatastrofen i Sør-Øst-Asia rammet mange. Vi kan bare ane hvilke opplevelser enkeltpersoner og deres pårørende har vært utsatt for. Ord blir utilstrekkelige.

Begivenhetene gir grunnlag for mange refleksjoner. Også hva medienes rolle angår. Hvor avhengig var vi ikke av mediene? Hvilken informasjon var det vi fikk? I hvilken grad hadde fravær av enkeltbilder og -reportasjer endret helhetsbildet? Hva kunne vært gjort annerledes? Hva sitter igjen som hovedbudskap hos det norske folk? Spørsmålene er mange.

Det er ikke unaturlig at norske medier på en særlig måte er opptatt av de mange berørte nordmenn. Lokale og regionale medier formidlet reportasjer om ”sine egne”. Ingen av oss anklager dem. Deres oppgave …

Bibeloversettere etterlyses!

Bilde
Selv om Norge er et sekularisert land med relativt få bekjennende kristne, har mange nordmenn tilgang til evangeliet. Evangeliet forkynnes på mange arenaer. Dette er gledelig. Dette faktum innebærer ikke at vi skal glemme evangelieformidling på hjemmebane. Det er fortsatt stort behov for forkynnelse her! Men det betyr at vi bør ta innover oss at vi tilhører et privilegert kristenfolk som har et stort ansvar for verdensmisjon!


Mens vi boltrer oss i antall bibeloversettelser, er det bare 448 av 8000 språk i verden som har en hel bibel oversatt til sitt morsmål. Bare 1185 av disse 8000 har et NT. Det finnes folk som aldri har hørt, som ikke engang har en dårlig forkynner å klage på, eller som ikke har en kirke å gå til. De har heller ingen bibel som de kan lese fra på egen hånd! Vi bør hjelpe disse som står bakerst i køen!

Arbeidet med bibeloversettelse bør prioriteres. Informasjon om bibeloversettelsesarbeid finner du bl.a.på følgende nettsider:
• Wycliffe Bible Translators
http://www.wyc…

Bare ved troen på Kristus Jesus

Bilde
For ca. en uke siden satt jeg på en fjelltopp. Jeg var helt alene. Utsikten var god i alle retninger. Jeg var omgitt av skog, elver, bekker, fjell, fjord og innsjøer. Noen skogsveier og hustopper var synlige i det fjerne. Jeg var helt uforstyrret av mennesker. Stillheten var til å ta og føle på. Litt fuglekvitter skadet ikke. Heller ikke lyden fra sauebjellene et stykke unna.

Jeg ser ut over fjorden og tenker på livet. Både på mitt eget liv og andres. Hva er det vi styrer på med? Hvordan har vi det - egentlig? På fanget har jeg en oppslått Bibel. Det er friheten som taler til meg denne nydelige julimorgenen i Trøndelag:


"Men vi vet at ikke noe menneske blir rettferdig for Gud ved gjerninger som loven krever, bare ved troen på Jesus Kristus. Derfor satte også vi vår lit til Kristus Jesus, så vi skulle bli erklært rettferdige ved troen på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig ved lovgjerninger" (Gal 2:16).

Illustrasjonsfoto

Vår lovtrelldom, fromh…

Fedrenes jord

Bilde
De store verdensreligionene og ulike folkereligiøse tradisjoner reflekterer på sitt vis over betydningen av forfedre og fedrejord. Det er lett å blåse av dette tankegodset. For meg oppleves dette - om jeg skal være ærlig - nokså fremmed. Samtidig er slike tanker tydeligvis noe som ligger til mennesket, som mennesker er svært opptatt av og som en derfor gjør klokt i å reflektere over. Antropologisk litteratur har mye stoff om dette. Bibelen - kristenlivets og teologiens læregrunnlag - er heller ikke taus. Hva skal vi tenke om dem som gikk foran?

Slike spørsmål får også økt fokus i den sekulære verden. Lystenning ved gravene, for eksempel, er en relativt ny men vanlig skikk i vårt land. Hvor folk har hentet denne skikken fra og hva de legger i den, er ikke godt å si. Gjør en dette for sine egne følelsers skyld, for å hedre forfedrenes minne, eller fordi en tror at dette har andre positive, ja kanskje magiske effekter? Eller vet en ikke helt hva en egentlig tenker når en er med på dette?

B…

En etterkristen tid?

Bilde
Dette innlegget ble trykket høsten 2005:

”Vi lever i en etterkristen tid”, skrev jeg 17.09. En leser spør om dette er sant. Jeg gir ham rett. Virkeligheten er mer nyansert enn som så.

For det første har vi aldri levd i ”en kristen tid”. Verken i tvangskristingens tid, i vekkelsens gullalder eller i andre tidsepoker var alle enkeltpersoner kristne. Kulturen var heller ikke kristen. Ingen kultur eller nasjon vil noensinne bli gjennomkristnet. En sann tro vil alltid møte motstand. Den må bryne seg på samtidens levesett og tankestrømninger. Om de kristne går aldri så mye mot strømmen, vil de være barn av sin tid.


For det andre: Det var likevel noen perioder hvor ulike varianter av kristen tanke og tro hadde en særskilt besøkelsestid eller gjennomslagskraft. Men også i medgangstider var det forskjell på ”kulturkristendom” og ”kirkekristendom”. Mens kirkekristendommen fant sin forankring i Bibelen og de helliges samfunn, var kulturkristendommen preget av enkeltmøter med kirkekristendommens for…

Kristofobi

Bilde
Jeg hadde følgende artikkel på trykk høsten 2005:



Ordet fobi (gr.phobia) blir brukt i forskjellige sammenhenger. Fobi forbindes med frykt eller redsel. Klaustrofobi er f.eks. redsel for stengte rom, og agorafobi er redsel for å gå på åpne plasser.

I den senere tid er begrepet homofobi flittig brukt; en frykt eller redsel for homoseksualitet? Begrepet benyttes hyppig som merkelapp på en gruppe mennesker som tiden har løpt fra. Konservative kristne, muslimer eller andre som av ulike årsaker mener at homoseksuelt samliv er galt, er homofobe.

Er dette saksvarende? Frykter man nødvendigvis homofili eller homofile fordi man med utgangspunkt i sitt livssyn mener at homofilt samliv er galt? Går det an å kombinere en respekt for mennesker samtidig som man har divergerende synspunkter på hva som er rett og gal livsførsel? Kort sagt: Kan man vise respekt for noen uten å akseptere alle sannhetspåstander og livsytringer?

Mediedebatten om Frelsesarmeen er interessant. Kjendiser og andre tar til orde…

"Hånet i hjembyen"

Bilde
Jeg hadde følgende artikkel på trykk i 2006 etter Fædrelandsvennens harsellas i forbindelse med kronprinsparets jakt etter hyttetomt på Sørlandet:



Fædrelandsvennens lederartikkel (26/5) om kronprinsparets hytteprosjektet på Flekkerøya, har vakt oppsikt. Flere etterfølgende oppslag er registrert i riksdekkende medier, og harmdirrende leserinnlegg har stått på trykk i Fædrelandsvennen.

Fokus på oppslagene og innleggene er forskjellige. Dagbladet (27/5) retter oppmerksomheten mot kronprinsessen selv. Gjennom overskrifter som ”hånet i hjembyen” og ”latterliggjort,” forteller hovedstadsavisen hvilket budskap den mener Fædrelandsvennen faktisk formidler til vår kommende dronning.

En offentlig prinsippdebatt om monarkiets være eller ikke være skader ikke. En politisk debatt om allmennhetens tilgang til standsonen på Flekkerøya er også viktig. Men at noen foreløpige arkitektsskisser og anslag på tomteareal skal gi grunnlag for noe som kan tolkes som en tilnærmet hets mot kronprinsparet, er foru…