Bokhandlere og andre

VG-nett skriver følgende: "Forfatter og journalist Åsne Seierstad må ut med 125.000 kroner i oppreisning til Suraia Rais, har Oslo tingrett bestemt.

I tillegg må Cappelen Damm forlag ut med samme sum. Det skriver Dagbladet. Dommen falt i Oslo tingrett fredag ettermiddag.

Rais-familien har anklaget Seierstad for å spre private, krenkende og farlige ytringer gjennom boka «Bokhandleren i Kabul». Striden har gått mange runder i rettsapparetet, men fredagens dom er den første realitetsavgjørelsen i saken."


Opplysningen fra VG aktualiserer en bokanmeldelse av Seierstads bok om "Bokhandlerern i Kabul" som jeg skrev i 2003. Den gjengis her:

---


Endelig. Nå sitter også jeg med boka mellom hendene; Åsne Seierstads etter hvert velkjente beretning om bokhandleren i Kabul. Mye medieomtale er blitt henne til del etter utgivelsen. Det meste er sagt allerede. Jeg har bare lyst til å løfte fram noen perspektiver som både journalister og andre gjør vel i å tenke igjennom etter mediedebatten om Åsne og hennes afghanske venn.

For det første: Enhver forfatter bør ta innover seg at det offentlige rom stadig utvides. Nesten ethvert medieprodukt mottas av hvemsomhelst og hvorsomhelst! Den reelle målgruppe er gjerne større enn vår intenderte målgruppe. Jeg husker godt afrikaneren som hadde stotret seg igjennom gamle numre av et norsk misjonsblad. Norsk hadde han plukket opp av misjonærbarn, og nå leste han misjonærskildringer av hans hjemland. ”Var det slik de oppfattet oss”? spurte han -med betydelig skuffelse i stemmen. Timene på misjonsskolebiblioteket gav han et møte med norsk etnosentrisme, arroganse og kunnskapsløshet. Dette var kanskje like iøynefallende som de negative trekk fra lokalkulturen som misjonærene hadde skildret.

For det andre: Historien leses med ulike briller. Det vi ser og hører forutsetter kunnskap. Kjenner vi bakgrunnen for det vi beskriver? Vet vi hva vi snakker om? Kjønn, alder, sosial status, kulturbakgrunn og egen livshistorie preger det vi ser og hva vi er i stand til å få øye på. Ingen av oss er tomme bokser hvor ny kunnskap stues inn! Ny kunnskap møter gammel kunnskap eller mangel på kunnskap. Noen spørsmål beskriver rett og galt eller fakta og fiksjon. Vi kaller dem sannhetsspørsmål. Disse må vi ikke tukle med. Men det finnes også spørsmål som går på perspektiver, trender, innfallsvinkler og fokus. Små blokker av historien kan utgjøre små deler av en større historie. Hvem har rett? Åsne eller bokhandleren? La oss ikke være altfor kjappe med å besvare dette spørsmålet!

For det tredje: Avklaring av yrkesmessig rolle og arena er viktig. Hva er vårt oppdrag? Åsne Seierstad kan lett beskyldes for rolleblandning. Hun framstår som journalist, kulturanalytiker, romanforfatter og mer til på en og samme tid. Hvilket bein står hun på? Hva er hennes opprag? Enhver profesjon har sin yrkesetikk og faglige kriterier. Likevel: grunnleggende etiske basisverdier går lenger enn yrke og kontekst.

For det fjerde: Det er viktig å arbeide grundig med forholdet ”offentlig” og ”privat”. Mens et generelt journalistisk eller antropologisk prosjekt om kulturelle og politiske forhold i Afghanistan byr på store og i noen grad ”ufarlige” muligheter, krever et spesielt prosjekt om en konkret familie i Kabul stor grad av varsomhet. Hvem sin historie er det som formidles? Hva er skadelig og tjenlig? Her har nok den sjenerøse vert – bohandleren- de største og beste kort på hånden.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!