En etterkristen tid?

Dette innlegget ble trykket høsten 2005:

”Vi lever i en etterkristen tid”, skrev jeg 17.09. En leser spør om dette er sant. Jeg gir ham rett. Virkeligheten er mer nyansert enn som så.

For det første har vi aldri levd i ”en kristen tid”. Verken i tvangskristingens tid, i vekkelsens gullalder eller i andre tidsepoker var alle enkeltpersoner kristne. Kulturen var heller ikke kristen. Ingen kultur eller nasjon vil noensinne bli gjennomkristnet. En sann tro vil alltid møte motstand. Den må bryne seg på samtidens levesett og tankestrømninger. Om de kristne går aldri så mye mot strømmen, vil de være barn av sin tid.


For det andre: Det var likevel noen perioder hvor ulike varianter av kristen tanke og tro hadde en særskilt besøkelsestid eller gjennomslagskraft. Men også i medgangstider var det forskjell på ”kulturkristendom” og ”kirkekristendom”. Mens kirkekristendommen fant sin forankring i Bibelen og de helliges samfunn, var kulturkristendommen preget av enkeltmøter med kirkekristendommens forkynnelse og kristnes tilstedeværelse på ulike arenaer i samfunnet.

For det tredje: Det blir for unyansert å si at kristendommens betydning er svekket i vår tid; særlig ut i fra et globalt perspektiv. Mens mange mennesker forlater kristendommen fra en søndag til en annen i vår del av verden, er kristendommens posisjon vesentlig styrket andre steder. Verdenskirkens geografiske tyngdepunkt er forskjøvet.

For det fjerde og siste (og det var derfor jeg brukte uttrykket ”etterkristen tid”): Den kristne tros faktiske betydning i vårt land er redusert. Selv om det helt sikkert kan argumenteres for det motsatte, vil jeg hevde at folk i dag er mindre grad preget av kristen tanke og tro enn for femti år siden. Dette gjelder både kirkekristendommen og kulturkristendommen. Med forbehold om at dette faktisk er sant, kan vi spørre: Hvordan møter kristenheten denne utfordringen? Det er i alle fall tre fallgruver som må unngås. Den ene er den pietistiske verdensflukt som går ut på at man bygger kristne gettoer med begrenset kontakt med omverdenen. Den andre er den innholdstomme (kultur- og – kirke-) kristendom med dårlig forankring i bibelsk lære og etikk. Den tredje er ”den sekulære kristendom” som går ut på at man lever ut sin tro i menigheten mens man i hverdagen er ”troende til litt av hvert”.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!