Fedrenes jord

De store verdensreligionene og ulike folkereligiøse tradisjoner reflekterer på sitt vis over betydningen av forfedre og fedrejord. Det er lett å blåse av dette tankegodset. For meg oppleves dette - om jeg skal være ærlig - nokså fremmed. Samtidig er slike tanker tydeligvis noe som ligger til mennesket, som mennesker er svært opptatt av og som en derfor gjør klokt i å reflektere over. Antropologisk litteratur har mye stoff om dette. Bibelen - kristenlivets og teologiens læregrunnlag - er heller ikke taus. Hva skal vi tenke om dem som gikk foran?

Slike spørsmål får også økt fokus i den sekulære verden. Lystenning ved gravene, for eksempel, er en relativt ny men vanlig skikk i vårt land. Hvor folk har hentet denne skikken fra og hva de legger i den, er ikke godt å si. Gjør en dette for sine egne følelsers skyld, for å hedre forfedrenes minne, eller fordi en tror at dette har andre positive, ja kanskje magiske effekter? Eller vet en ikke helt hva en egentlig tenker når en er med på dette?

Bibelen advarer både mot dyrking av forfedre og av levende mennesker. Samtidig oppfordres vi til å minnes gode kristne ledere som gikk foran. "Glem ikke deres ledere, de som talte Guds ord til dere. Tenk på deres liv og utgangen det fikk, og ta deres tro til forbilde!" (Hebr.13.7).


Jeg kan like godt innrømme det. Jeg kan til tider være nostalgisk. Det skjer ikke minst den ene gangen i året jeg beveger meg i min barndoms stier. Gode minner gjenoppfriskes. Verdier bekreftes. Relasjoner styrkes. Tankeprosesser iverksettes.
Hver gang jeg småjogger opp over bakkene til Svalbakkheia i Leksvikskogene, eller på vei opp til Hemmerdalsheia mellom Vanvikan og Stadsbygd, skjer det noe med meg. Det gjør godt både fysisk, psykisk, mentalt, ja også åndelig. Tanker settes i sving, minner stiger fram og bibelord sviver i hodet mitt. Fortid og nåtid møtes, og det gir mening å se inn i fremtiden. Forfedretro? Fedrejord? Nei, jeg legger ikke noe slikt i dette. Men jeg opplever det gjør godt å reflektere over sine røtter. Røtter og føtter må ikke skilles når vi skal stake ut framtidskursen! Det var noen som brakte meg hit jeg er. Kanskje det er noe fra disse som jeg plikter å gi videre? Hva er dypest sett min identitet?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!