Gode og dårlige venner

Hva kjennetegner en god venn? ”En venn er en person du aldri blir kvitt,” er det treffende blitt sagt. Han er der i gode og onde dager. Du slipper å holde liv i han. Han kan være borte en tid, men dukker alltid opp igjen. En virkelig venn er ikke lunefull, men verdsetter deg for det du er og ikke for hva du gjør.

Det er ikke alle som lever opp til en slik definisjon. Godværsvennene er de som samler seg rundt deg når det går deg godt og når det er stor stas å være din venn. Godværsvennene søker fordelene og aksepterer ikke ulempene. Når du dummer deg ut, opplever motgangstider, eller når du har lite å by på, trekker de seg unna. Godværsvennene har ikke plass for mandager. De lever som om det var julaften hele året. De skuffer deg når du trenger dem som mest. De ”bruker” deg når du har noe å by på og ”kaster” deg når uværsskyene melder sin ankomst.

Uværsvennene er ikke særlig bedre. De kommer når du sliter. De er der for deg, men egentlig bare for å ”ta seg av deg.” Det gjør dem godt å kunne vise fram sine diakonale gaver. Når de kan snakke om sin egen barmhjertighet overfor andre og når de med selvskapt empati kan fortelle om din bedrøvelige tilstand: ”Det har gått galt med ekteskapet deres”, ”han sliter med depresjoner,” ”han har mistet jobben,” eller ”datteren deres har begynt på stoff.” Når du går inn i en bedre fase, kullkastes diakoniprosjektene, og du blir med ett uinteressant. Du var bare et veldedighetsprosjekt.

Virkelige venner er allværsvenner. De møter deg i godvær og uvær. De gleder seg over dine gleder og seire. De jubler når det går deg godt. De føler med deg når du har det ondt og gråter når du gråter. De tar ingen ”shortcuts.” De gir deg den tiden du trenger. De gir deg håp. De løfter deg opp.




”Ingen annen bestevenn er så god å ha som Jesus,” sang Børud-gjengen på kassetten vi spilte i bilen da barna var små. Sannheten bekreftes av Jesu egne ord. Han er en vi kan betro oss til, og en som betror oss sine dypeste hemmeligheter. ”Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far (Joh 15,15).” Jesu er en kjærlig venn. Hans kjærlighet er større og dypere enn alle andres. Han ofret seg selv for oss, en stedfortredende soningsdød. ”Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner (Joh 15,13).” Jesus er både allværsvenn og evig venn.

Vi er skapt til gode relasjoner med hverandre og med Herren Jesus, vår venn. Søker du hans vennskap?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!