"Hånet i hjembyen"

Jeg hadde følgende artikkel på trykk i 2006 etter Fædrelandsvennens harsellas i forbindelse med kronprinsparets jakt etter hyttetomt på Sørlandet:



Fædrelandsvennens lederartikkel (26/5) om kronprinsparets hytteprosjektet på Flekkerøya, har vakt oppsikt. Flere etterfølgende oppslag er registrert i riksdekkende medier, og harmdirrende leserinnlegg har stått på trykk i Fædrelandsvennen.

Fokus på oppslagene og innleggene er forskjellige. Dagbladet (27/5) retter oppmerksomheten mot kronprinsessen selv. Gjennom overskrifter som ”hånet i hjembyen” og ”latterliggjort,” forteller hovedstadsavisen hvilket budskap den mener Fædrelandsvennen faktisk formidler til vår kommende dronning.

En offentlig prinsippdebatt om monarkiets være eller ikke være skader ikke. En politisk debatt om allmennhetens tilgang til standsonen på Flekkerøya er også viktig. Men at noen foreløpige arkitektsskisser og anslag på tomteareal skal gi grunnlag for noe som kan tolkes som en tilnærmet hets mot kronprinsparet, er forunderlig.

Alle mennesker – også kronprinsparet – har krav på pressens beskyttelse mot overgrep. Nå vet jeg ikke om dette fortjener merkelappen overgrep, men sarkastiske kommentarer om motivene bak kronprinsparets rolle ”som ambassadører for verdens fattige og lidende,” er i hvertfall sårende. Kommentarene ledsages av flere saftige eksempler. ”Kronprinsessen bærer kjoler og hatter nok til å brødfø en afrikansk familie i årevis.”

Fattigdomsproblemet i Afrika og andre steder er alvorlig nok. Jeg har selv bodd og arbeidet i Afrika og vet noe om hva dette dreier seg om. Men trenger en å henge ut kronprinsparet og bruke dem som navngitt illustrasjon på den skrikende urettferdighet som finnes i verden?
Vi kunne like godt tatt en titt på båtene langs Sørlandskysten, husene som bygges i landsdelen og reflektert over folks reisevaner osv. Vi kunne også spurt om de mange kristne i landsdelen har et personlig forbruk som svarer til det nestekjærlighetsbud som de preker, eller om arbeiderbevegelsen i vår tid har rett til å påberope seg rollen som småkårsfolkets talsmenn. Slik kunne vi fortsatt. Fattige dagarbeidere i Afrika må kanskje ta til takke med en månedslønn tilsvarende prisen på to voksenbiletter på Kristiansand stadion, eller to menyer på McDonalds. Det er nok å gripe fatt i for de fleste av oss.

I vårt samfunn er det ulike synspunkter på monarkiet og på kongehusets rolle og funksjon. Det er også ulike oppfatninger om kongebarnas valg av ektefelle, profil og framtoning. Alt dette er vel og bra. Når alt kommer til stykke, synes jeg Kristiansand burde glede seg over en kronprinsesse fra bydelen Slettheia. Sammenlignet med mange andre kongehus i Europa, har det norske gjennomgått en betydelig ”folkeliggjøringsprosess.” Og jeg tror ikke folkeligheten blir mindre om størrelsen på hytta er omtrent som antydet i avisen, eller om hytta bygges et annet sted for den saks skyld.

”Det unge paret på Skaugum har scoret billige poenger på åpne sine dører og servere dem (de utstøtte og svake) et årlig veldedighetsmåltid,” får vi høre. Er det en mulighet for at de faktisk hadde langt edlere motiver og at det var bankende hjerter som stod bak?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!