Konturene av et kristent universitet?

Følgende artikkel ble publisert i januar 2010:

---


Oslo universitet avbildet




Generalsekretær i Normisjon, Rolf Kjøde, ”ser konturene av et kristent universitet.” Det er siste nummer av Hilsen (meldingsblad for NLA) som melder dette. Saken slås også opp i dagspressen (jfr. DM og VL 26/1). Om dette er generalsekretærens personlige drøm, Normisjonens strategi, eller NLAs kongstanke, er ikke godt å vite. Kjødes tanker gis i alle fall stor plass i første nummer av NLAs meldingsblad etter fusjonen.

Å bli universitet er ikke gjort med et pennestrøk. Det kunne våre to nyeste universiteter i Agder og Stavanger sikkert sagt mye om. Interesserte lesere kan konsultere nettsidene til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (http://www.nokut.no) hvor kriteriene for akkreditering av studier, høgskoler, vitenskapelige høgskoler og universiteter listes opp. Universitetene skal for eksempel ha en stabil forskerutdanning og selvstendig rett til å tildele doktorgrad på minst fire fagområder. Ingen norsk privat høgskole med unntak av BI er pr. dato i nærheten av dette. En må nok svi av betydelige ”Normisjonskroner” og ”andre kroner” for å få dette til. Spørsmålet er om det er verdt det. Jeg for min del tror ikke det slik landskapet ser ut i dag.



Samarbeid mellom små høgskoler er noe annet. Dette har en gode erfaringer med. Fjellhaug Misjonshøgskole er en institusjon med røtter tilbake til 1898. Misjonshøgskolen i Stavanger har en enda lengre historie. Begge disse institusjonene har arbeidet med temaer som misjon, teologi, interkulturelle relasjoner, religionsstudier, bistand og lederopplæring i svært lang tid, ja lengre enn andre private. Disse to institusjonene har nok aldri oppfattet hverandre som konkurrenter, men har hatt punktsamarbeid på områder der en har funnet dette naturlig.



Stjernø-utvalgets rapport synliggjør noen av de utfordringer som små institusjoner har. Det finnes flere økonomiske og administrative gevinster med fusjoner, i noen tilfelle også faglige. Men er alt sagt med dette? Staten støtter de kristne høgskolene økonomisk slik at de i likhet med de statlige skal bidra inn i mot et definert samfunnsmandat. Kristne private høgskoler er likevel noe mer. De ble opprettet på et definert livvsynsmessig og ideologisk verdigrunnlag og som et alternativ til annen utdanning. Den nye universitets- og høgskoleloven av 2005 tillater høgskolene å definere et slikt verdigrunnlag, men staten betaler ikke for dette. Ideologien må institusjonene og deres eiere i stor grad betale for selv.



Eierne og institusjonene må selvsagt arbeide for en god og hensiktsmessig drift, men må ikke glemme det oppdrag og det grunnlag som deres eksistens var opprettet på. Det finnes eksempler på institusjoner – norske eller internasjonale – som i sin tid ble opprettet som en reaksjon på den liberale teologi, men som gradvis har vokst seg vekk fra sitt utgangspunkt. Økonomisk, administrativ og faglig suksess er nemlig ikke de eneste parametre som verdibaserte institusjoner skal måles på. Det finnes faktisk også eksempler på at ”small is beautiful.” Store institusjoner, basert på komplekse eierkonstellasjoner og preget av de særegenheter som disse måtte trekke med seg, bidrar ikke nødvendigvis til en samlende visjon.



En av de største trusler mot kristne høgskolers eksistens er, slik jeg ser det, at de motarbeider hverandre ved å spise seg innpå hverandres fagområder. At noen av institusjonene også har helt eller delvis samme eiere gjør ikke saken lettere. En kan fort gi med den ene hånden og ta med den andre. Styret for Fjellhaug Misjonshøgskole vedtok i fjor en strategi for veien videre. Denne strategien innebærer ingen fusjonsplaner, men gir rom for ulike former for samarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Dette er noe vi nå er i ferd med å konkretisere. Vi stenger på ingen måte døren for samtale med kjente og ukjente aktører om samarbeid om studietilbud, lærer- og studentutveksling, forskning osv. Dette er noe en bør sette seg ned for å prate om ansikt til ansikt og ikke i avisene. Enhver form for samarbeid forutsetter imidlertid at samarbeidspartnerne får noe igjen for samarbeidet og at deres verdigrunnlag, oppdrag, profil og visjon kommer styrket ut. Utdanningspolitiske kolonialiseringsprosjekter initiert av store og mellomstore brødre er nok ikke medisinen som skal til for å friste mindre brødre (som i noen tilfelle er de eldste!) med på laget.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!