Kristofobi

Jeg hadde følgende artikkel på trykk høsten 2005:



Ordet fobi (gr.phobia) blir brukt i forskjellige sammenhenger. Fobi forbindes med frykt eller redsel. Klaustrofobi er f.eks. redsel for stengte rom, og agorafobi er redsel for å gå på åpne plasser.

I den senere tid er begrepet homofobi flittig brukt; en frykt eller redsel for homoseksualitet? Begrepet benyttes hyppig som merkelapp på en gruppe mennesker som tiden har løpt fra. Konservative kristne, muslimer eller andre som av ulike årsaker mener at homoseksuelt samliv er galt, er homofobe.

Er dette saksvarende? Frykter man nødvendigvis homofili eller homofile fordi man med utgangspunkt i sitt livssyn mener at homofilt samliv er galt? Går det an å kombinere en respekt for mennesker samtidig som man har divergerende synspunkter på hva som er rett og gal livsførsel? Kort sagt: Kan man vise respekt for noen uten å akseptere alle sannhetspåstander og livsytringer?

Mediedebatten om Frelsesarmeen er interessant. Kjendiser og andre tar til orde for en boikott av en organisasjon som i en årrekke både har forkynt evangeliet og kjempet en viktig kamp for fattiges interesser. Utgangspunktet for Frelsesarmeens samfunnsengasjement er en kristen virkelighetsforståelse, et kristent menneskesyn og kristne verdier. Må armeen nå forlate sine verdistandpunkter og krav til egne ansatte for å videreføre en viktig samfunnsinnsats for land og folk?

Er det uttrykk for toleranse at enkelte forsøkes brakt til taushet igjennom medieomtale, politisk press, boikott og ulike stigmatiseringsteknikker? Hvor ender dette? Historiens kvern vil knuse bevegelser som har synspunkter og praksis som Frelsesarmeen, om vi forstår Aps Kolberg rett. Snakker vi om et kulturevolusjonsistisk verdisyn? ”Vi lever da tross alt i 2005,” sies det ofte. Som om vi i år er x-prosent klokere enn det vi var i 1995. Er det nødvendigvis slik? I tillegg til eksempler på fremskritt, finnes det ikke også eksempler på samfunn som har gått av hengslene og som på grunnlag av livets erfaringer har måttet revurdere enkelte synspunkter?

Det er ok at man legger kristen tro til grunn, sies det ofte. Men hva slags tro er det? En Vår-Herre-religion basert på Kardemommelovens etikk? Et sekulært samfunn med rom for alt, men som samtidig er rammet av kraftig Kristus-fobi og Bibel-fobi? Jeg bare spør.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!