Redaktørskifte i Fædrelandsvennen (1)

I forbindelse med Finn Holmer Hovens avgang som redaktør i Fædrelandsvennen skrev jeg følgende artikkel i 2007:


Finn Holmer-Hoven er avbildet her



Finn Holmer-Hoven takker for seg, og Hans-Christian Vadseth ønskes velkommen. Redaktørskiftet i Fædrelandsvennen er blitt behørig markert både i og utenfor avisens egne spalter.

Mediehuset Fædrelandsvennen gjennomgikk en imponerende utvikling i Holmer-Hovens redaktørtid. Miljøet på Fiskåtangen har virkelig markert seg i landsdelen. Den avtroppende redaktør har også etterlatt seg sine personlige spor. Holmer-Hoven åpnet opp for debatt og bidro selv til å skape debatt gjennom sin skarpe penn. Han ønsket tydeligvis å provosere og lyktes med det. Til tider vil nok noen av oss mene at ”patos” overskygget ”logos”. De retoriske virkemidler kunne gå på bekostning av saklig balanse og innhold. Samfunnsengasjementet var det derimot ingenting i veien med.

Selv om ingen, med respekt for journalistikkens egenart, ønsker å favorisere enkeltgrupper i samfunnet, er det heller ingen grunn til at noen skal bli urimelig eller usaklig behandlet. Holmer-Hoven håndterte dette stort sett greit. Hans utbrudd var jevnt fordelt, og hans vredesskåler ble tømt over de fleste. Likevel vil jeg, og mange med meg, påstå at landsdelens menigheter og kristenledere var blant dem som fikk hardest medfart. I Holmer-Hovens redaktørtid fremsto Fædrelandsvennen som et misjonsorgan for liberalistiske ideer og et kampanjejournalistisk organ mot klassisk kristendom; særlig på de punkter hvor kristendommen brøt med kardemommeloven. Dette var ikke bare synlig på meningsplass, men også ved redaksjonelle valg av saker og vinklinger på stoffet. Derfor har nok kristne miljøer på Sørlandet et langt mer anstrengt forhold til sin regionsavis enn tilsvarende miljøer i andre deler av landet har i forhold til sine aviser. Personlig opplevde jeg redaktøren som ”sen-pubertal” i sine reaksjoner på kristne miljøer som mente noe annet enn han selv.

Når en først er inne på dette med kirkelivsjournalistikk, er det interessant å lese det som den nye redaktøren, Hans-Christian Vadseth, formidlet til et menighetsblad i Oslo tidligere i år: "Kirkejournalistikken i Norge, med noen få hederlige unntak, er begredelig. Fri og bevare meg så elendig den er. Den er preget av så mye fordommer, så lite kunnskap og så mye egne meninger som får lov til å skinne igjennom der hvor det skulle vært en objektiv reportasje. NRK, for eksempel, er nærmest fri for nyhetsdekning knyttet til norsk kirkeliv. De gangene de har nyheter derfra, så lar de Trond Giske eller andre få slippe til ukritisk og uimotsagt. Det provoserer meg ganske mye."

Større bredde, dybde og balanse
Vadseths kommentarer gir oss ingen grunn til å forvente en ”snillere kirkelivsjournalistikk” i Fædrelandsvennen. Det vil nok heller ingen ha. Det man derimot kan forvente er en større bredde, dybde og balanse på dette området enn det som var tilfelle da Holmer-Hoven rådet grunnen. For det er vel ingen grunn til å tro at Holmer-Hoven slipper unna den kraftsalve som Vadseth kom med i ovennevnte menighetsblad.

Så langt kirkejournalistikk. Det gjenstår å se hvilke følger redaktørskiftet vil få for regionens største avis i vid forstand, enten det er snakk om produktutvikling, ekstern profil, intern kommunikasjon, kompetansebygging og samarbeidsrelasjoner lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi er spente på hva Hans-Christian Vadseths inntreden vil bety. Som leder for en av byens mediebedrifter, vil jeg likevel understreke at vi akter å møte Vadseth og hans kolleger med et åpent sinn, med et profesjonelt utgangspunkt og med et ønske om gjensidig respekt i forhold til institusjonelle mål og veivalg.

Det er ikke til å legge skjul på at Finn Holmer-Hoven hadde sine feider med Mediehøgskolen Gimlekollen. Samtidig var det han som i sin tid tok initiativet til et samarbeid mellom våre to bedrifter. Videre kan jeg nevne at han i forbindelse med vårt 25-årsjubileum i september 2006 uttrykte følgende på lederplass:

”I løpet av disse årene har høyskolen vært med på å prege det norske mediemiljøet. Mange av dem som i dag sitter i sentrale posisjoner i medie-Norge har hatt sin skolegang og fått sin mediefaglige utdanning på Gimlekollen. Og Fædrelandsvennen har gjennom årene rekruttert dyktige medarbeidere fra Gimlekollen. Selv om vi det siste året har hatt en kontrovers med mediehøyskolen om det vi oppfatter som en diskriminerende ansettelsespraksis, skygger ikke det over vår respekt for det arbeid høyskolen har nedlagt i utdanningen av journalister både i inn og utland. Vi gratulerer med jubileet”.

Jeg vil berømme dette forsøket fra sjefsredaktøren på å kombinere uenighet og respekt på en profesjonell måte. Samtidig som han ivaretar egen integritet og egne synspunkter, innrømmer han samtidig andre private bedrifter retten til å ta egne valg. Dette vil huskes som ett av flere positive innspill fra Holmer-Hoven, som kan være en nyttig lærdom å ta med seg i en norsk medievirkelighet som, etter min mening, er blitt meget forutsigbar og ensidig og hvor få våger å svømme motstrøms.

Takk for samarbeidet
Jeg vil benytte anledningen til å takke Holmer-Hoven for samarbeid og for hans innsats som Fædrelandsvennens redaktør. Jeg husker han som en engasjert person og som faktisk bidro til at jeg fikk et tykkere skinn og til at jeg ble enda tryggere og frimodigere på eget ståsted. Hjertelig velkommen også til Hans-Christian Vadseth! Kjenner jeg sørlendingene rett, er de rause nok til å la være å evaluere deg til de blir kjent med deg. For det er vel med mediebransjen som ellers i livet: ”På frukten skal treet kjennes”!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!