Strykkarakter?

Følgende artikkel ble publisert i forbindelse med en offentlig skittentøyvask om en personalsak i KrF i 2003:
---
Medhaug-saken vekker stor oppmerksomhet. Mediene blottlegger sakskomplekset for oss. Personalbehandling, rettssikkerhet, lekkasjebeskyldninger, nominasjonsprosess og valgkamp røres sammen i en eiendommelig medielapskaus. Hva skal vi si til dette?



KrFs leder hadde – forståelig nok- et ønske om å ta kvinnen på alvor. Mengden av henlagte voldtektssaker uroer oss alle. Ingen ønsker flere ofre. Men hva signaliserer Svarstad Haugland når hun kunngjør at hun finner kvinnens historie troverdig? At motpartens historie er mindre troverdig? Hun burde ikke kommentert en sak under etterforskning.

Sjelesørgere eller personalansvarlige bør lytte. Tid og omstendighet avgjør om man bør gjøre noe mer enn å lytte. Svarstad Haugland burde markert at dommerollen ikke er hennes. Den tilhører andre. Vårt rettssystem forutsetter en grundig vurdering av bevis. Selv ikke redsel for urettmessige voldtektshenleggelser rettferdiggjør alternative prosedyrer.
Hvor står Krfs leder i forhold til dette? Hennes medieopptredener i sakens ulike faser tilkjennegir en klønete språkbruk og en uklar forståelse av roller. Hun gjemmer seg også bak partiets problematiske regelverk. Bør alle tillitsvalgte i KrF ha grunn til å kjenne seg utrygg? Kan enhver anmeldelse, uansett sannhetsgehalt, sette enkeltindivider på sidelinjen?

Politiske lederverv forutsetter tillit. Ingen kan kreve tillit, men må vinne den. Tiden vil vise om Medhaug har velgernes tillit. Men partiledelsen burde ikke bidra til verken å svekke eller styrke hans tillit i løpet av en etterforskningsprosess og etter at politiet har sagt sitt.

Svarstad Haugland er tydeligvis et populært bytte for journalister. Ofte er hun blitt urettferdig behandlet. KrF, kvinne, selvsikker, vestlandsdialekt og bedehusbakgrunn gjør henne kanskje til en populær skyteskive? I denne saken gjør hun nok likevel ikke klokt i å skylde på mediene. Hennes tvetydige kommentarer i løpet av saksforløpet skapte uklarhet om hennes roller og ståsted. Journalister fikk gratisargumenter for tildeling av strykkarakter.
Dette forhindrer ikke at språkbruk, retorikk og karakteristikker i flere enkeltinnlegg nok har gått for langt. Verken journalister eller andre vil nok heller aldri kjenne til den hele sannhet i en sak hvor det åpenbart er flest tapere.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!