Tragedien bak tragedien

Hvilke begivenheter er det som fanges opp av verdenssamfunnets blikk? Hvilke mennesker blir sett, og hvem blir hørt? Hvem blir neglisjert? Hva tenker vi om det som skjer?

Nyttårshelgen 2004/2005 skrev jeg en artikkel om dette i forbindelse med Tsunamien i Indiahavet 26.desember 2004:

---


Flomkatastrofen i Sør-Øst-Asia rammet mange. Vi kan bare ane hvilke opplevelser enkeltpersoner og deres pårørende har vært utsatt for. Ord blir utilstrekkelige.

Begivenhetene gir grunnlag for mange refleksjoner. Også hva medienes rolle angår. Hvor avhengig var vi ikke av mediene? Hvilken informasjon var det vi fikk? I hvilken grad hadde fravær av enkeltbilder og -reportasjer endret helhetsbildet? Hva kunne vært gjort annerledes? Hva sitter igjen som hovedbudskap hos det norske folk? Spørsmålene er mange.

Det er ikke unaturlig at norske medier på en særlig måte er opptatt av de mange berørte nordmenn. Lokale og regionale medier formidlet reportasjer om ”sine egne”. Ingen av oss anklager dem. Deres oppgave er å formidle viktige hendelser som berører landsdelen – direkte eller indirekte.

Samtidig er det grunn til å tenke over hvorfor ”nærhet” er blitt så viktig for oss. Må lidelser alltid bli ”våre” for at vi skal reagere? Er informasjonsflommen blitt så stor at vi må skjerme oss for deler av den for å kunne møte det som i særlig grad rammer oss selv? En skal vokte seg for å moralisere over menneskers evne til empati og handling. Likevel bør vi se at det bak tragedien skjuler seg mange lag av tragedier.

Mange berøres, men ulikt. Vi kan forstå reiselivsoperatøren som beklaget seg over dem som i etterkant av tragedien måtte avlyse planlagte ferier. Men hva med dem som mistet hus, båter, næringsgrunnlag og slektninger og som fortsatt må leve lenge med de mange spor som katastrofen etterlot seg? Jeg ble imponert over bredden i CNNs fyldige reportasjer fra Indonesia.

En indonesisk fiskers liv er like dyrebart som mitt. Alle mennesker trenger likevel en røst som ivaretar akkurat dem! Det er viktig at mediene lar urett og lidelse i verden komme inn i våre stuer. Hvordan kunne vi ellers arbeide for en bedre verden? Mediene er viktige for oss, og vi bør disse nyttårsdagene takke journalistene for deres utrettelige arbeid under svært vanskelige forhold.

Til tider tenker jeg på de begivenheter som fikk for liten spalteplass. Hvor mye vet nordmenn egentlig om folkemordet i Rwanda, krigen i Etiopia/Eritrea, gigantiske dødstall i Darfur eller om jordskjelvet i Bam? Alt liv er dyrebart i Guds øyne. Og livet er ufattelig sårbart.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!