Innlegg

Viser innlegg fra august, 2010

Hvorfor må vi kjenne kulturen når evangeliet forkynnes?

Bilde
DBI-posten (København) publiserte denne artikkelen som jeg skrev i 2005:

Hvorfor må vi kjenne kulturen når evangeliet forkynnes?


Det kristne budskap er et grenseoverskridende budskap. Budskapet krysser språklige, kulturelle og geografiske grenser.



Vi trenger å reflektere over hva den tverrkulturelle dimensjon betyr for den kristne kirke og dens forkynnelse og misjon i verden. Her kommer noen tanker:

Verdens skaper
Den Gud, som vi tror på, er ingen “stammegud” som bare bryr seg om noen få. Han skapte alle og tillegger alle samme verdi. Intet menneske er uvesentlig for han. Han skapte alle og ønsker fellesskap med alle. Selv ikke syndefallet utslettet Guds ønske om et fortrolig forhold til verden.

Et frelsesbudskap til alle
At Gud er himmelens og jordens skaper er kanskje innlysende. Vi bør likevel repetere dette fordi det har så avgjørende betydning for vår tjeneste, som er tverrkulturell av natur. Guds utvelgelse av Israel var ikke begrunnet i at dette folk var mer verdt enn andre, men ford…

Høybråten inntar førersetet

Bilde
Dagfinn Høybråten gir beskjed om at han akter å ta styringen i diskusjonen om endring av den såkalte bekjennelsesparagrafen i KrF. Partilederen tar med andre ord grep. Spørsmålet er hvilket grep han egentlig tar.



Jeg tror en stor del av grasrota i KrF er i villrede om hva denne “bekjennelsesdebatten” egentlig handler om, hvilken hensikt den har, og, ikke minst, hva den fører til. Denne situasjonen kan ha mange årsaker:

a) I noen tilfeller dreier det seg om saklig uenighet. KrF er mer enn noensinne et mangfoldig parti. Meningsforskjeller er tydelige på flere områder.

b) Andre ganger er det snakk om skinnuenighet. At mennesker snakker forbi hverandre er ikke mindre vanlig i KrF enn i andre sammenhenger.

c) Noen gir også uttrykk for en reell usikkerhet om hvor enkelte frontfigurer i partiet står for rent ideologisk og hva de egentlig vil. Dette er et problem for Høybråten. Han ønsker et forutsigbart og gjenkjennbart KrF som holder stø kurs og som kjernevelgerne kan være trygge på. Samtidig…

Med eller mot strømmen?

Bilde
Jeg skrev følgende artikkel i april 2004:

Med eller mot strømmen?



De fleste mennesker er opptatt av etikk. Dette er viktig. Uten retningslinjer for god vandel, og refleksjon omkring disse, ville samfunnet bli kaotisk.

Etikk har også blitt en kvalitetsindikator. Hvem ønsker ikke å smykke seg med karakteristikken “etisk bevisst”, eller påpeke nødvendigheten av samsvar mellom teori og praksis?

Etikk er et positivt ladet ord. Det samme kan man ikke si om moralisme. Det postmoderne menneske ønsker å opptre etisk, men avskyr moralismen. Ingen må fortelle andre hva man bør mene eller gjøre. Den personlige smak forsvares med nebb og klør. Postmodernismen er glatt som en ål. Du kan ikke diskutere med den. For det som er godt for deg behøver ikke å være godt for meg.

Postmodernismen misliker moralisme. Likevel er den uhyre sårbar for populisme og gallupmoral. “Det er kommet for å bli”, sier man med stor selvfølgelighet. Fenomener med stor tilslutning i folkelivet smelter sammen med individets krav…

“Hvordan kan kristne påstå at deres Gud er den eneste sanne Gud”?

Bilde
Vi blir til stadighet minnet om det faktum at vi lever i et pluralistisk samfunn. Dette er ikke minst tydelig på livsynsfronten. Jeg har en mistanke om at folk begynner å bli trøtte av det sekulære samfunn og at en nå er på jakt etter alternativer som bl.a. fanger opp “den åndelige dimensjonen i tilværelsen” og som gir bedre “mening” enn de løsninger som de ulike –ismene har bidratt med. Jeg har også en mistanke om at mange også har begynt å gjennomskue nyreligiøsitetens humbug. Kanskje god gammel kristendom snart er på mote igjen? La oss håpe at mange går til kildene for å se hvem Jesus her og at de som er veiviserne til kildene blir veiledere til tro og ikke veiledere til villfarelse.

Nedenfor har jeg gjengitt en artikkel som jeg publisert i ungdomsbladet Ungdom & Tiden i 1998:
----
“Hvordan kan kristne påstå at deres Gud er den eneste sanne Gud”?


Frukttorget er ofte stort og uoversiktlig. Det er alskens alternativer å velge mellom. Her finnes kasser med frukt av forskjellige slag…

Forkynnelsens utfordringer

Bilde
Nedenfor gjengis en artikkel om forkynnelsen som jeg publiserte i Utsyn i 1999.

Forkynnelsens utfordringer

Bilde: John Stott (1921-), velkjent britisk kirkeleder, forfatter og predikant. En av hovedforfatterne av Lausanne-pakten i 1974. Hans forfatterskap og forkynnelse vant tillit i mange kretser. Time Magazine rangerte i 2005 Stott som en av de 100 mest innflytelsesrike personer i verden.



“Den offentlige preken” var sentral i tradisjonell evangelisk-luthersk kristendomsforståelse og også innen den norske lavkirkelige vekkelsesbevegelse som Misjonssambandet ble en del av. Bak dette lå en klar teologisk overbevisning. Troen kommer av forkynnelsen og forkynnelsen av Kristi ord. Gjennom forkynnelsen fødes, ernæres, korrigeres og utvikles troen.
Lekmannsforkynnelsen gav også rom for andre forkynnelsesformer. Sanger og salmer, vitnesbyrdet og “den kristelige samtale” ble flittig brukt. Også her stod Ordet i fokus. Mens estetiske uttrykksformer som kunst og liturgi kom i bakgrunnen, ble samhan…

Glødende hverdagskristne stod bak

Bilde
I 1999, mens jeg var misjonssekretær i NLM, skrev jeg en artikkel som handler om ”frivillighet i misjonsarbeidet”. Kåre Ekroll, som den gang var redaktør for Utsyn, lot artikkelen stå på lederplass den 30.mai (nr 17/1999). Artikkelen er fortsatt aktuell…

----
Glødende hverdagskristne stod bak


NLM ble unnfanget som et lekmannsinitiativ på grasrotnivå. La oss minne hverandre om nettopp dette! Våre mødre og fedre ventet ikke på kirkelig anerkjennelse, bevilgning av lønnsmidler, eller på vidløftige komitéutredninger før de gikk til verket. De hadde en visjon og en nød som de måtte gjøre noe med! De organiserte seg derfor i lag og foreninger. Etter hvert så en landsomfattende bevegelse dagens lys. Glødende hverdagskristne stod bak!

Mye er blitt annerledes. ”Det frivillige initiativ” er ikke lenger fullt så framtredende i bedehus-Norge. Frivillighet erstattes til tider av et velsmurt organisasjonsapparat, ”profesjonelle” predikanter, og styrer, råd og komiteer som regulerer, bestemmer og vedtar…

Lekmannsbegrepet i en ny tid

Bilde
I 1998 skrev jeg en en artikkel om "Lekmannsbegrepet" som ble publisert i tidsskriftet Fast Grunn (FG 4/08). Artikkelen gjengis uforandret nedenfor.

Mye har skjedd i og utenfor bedehus-Norge på de tolv årene som er gått. Noe av det jeg skrev den gangen ville nok blitt svært annerledes om jeg hadde skrevet tilsvarende artikkel om igjen i dag. Kirke-Norge er endret, det samme har nok også bedehus-Norge og forfatteren selv. Likevel er det mange punkter som har aktualitet den dag i dag.

Viktige spørsmål ved gjennomlesning av artikkelen vil være:
1. Er dette et dekkende bilde av situasjonen - den gang, og nå?
2. Hva er endret siden 1998? Er det noe som er uendret?
3. I hvilken grad og på hvilken måte har NLM, som er "min" organisasjon, og andre misjonsorganisasjoner forholdt seg til de omtalte utfordringer i de tolv årene som er gått?

---
LEKMANNSBEGREPET I EN NY TID
Hans Aage Gravaas i Fast Grunn 4/1998




Bilde: Adolph Tidemands berømte maleri "Haugianerne" viser et &qu…

Hvetekornet som gir liv

Bilde
24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. 25 Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. 26 Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal Far gi ære. 27 Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. 28 Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal igjen herliggjøre det.» ( Joh 12,24-28)



Døden er vår endestasjon, sier ateisten og betrakter dermed menneskets siste pulsslag som livets definitive punktum. –Nei, protesterer derimot den allmenreligiøse, som kanskje har luktet litt på østlig filosofi og religion. –Uansett tro vil vi få flere sjanser, ja, et ukjent antall av nye liv!

Midt i dette virvaret av religiøse påstander …

Biskop med 360 graders snuoperasjon

Bilde
Det er mange som er fortvilet over politikeres politiske styring av kirken. I boken "Alarm" (Luther Forlag, 2010) sier Hanne Nabintu Herland følgende:

"Det er mulig at enkelte jubler i regjeringskvartalene. Det ser ut til at man endelig har overvunnet den konservative kraft som kirken har representert i århundreder,den man satte seg nøye fore å endre gjennom politisk infiltrering. Man står i dag klar til å reformere og redefinere Den norske kirkes innhold".

En kan gjerne skylde på politikerne, men de bør ikke få all skyld. Mange norske kirkelederes har vist en skremmende politisk korrekthet og teologisk elastisitet i nært sagt alle retninger. I avisen Dag og Tid (nr.33 2007) skriver journalist Jon Hustad en tankevekkende artikkel om biskop Tor B. Jørgensens snuoperasjon i homofilispørsmålet under tittelen "Biskopen som snudde homokappa". Jeg gjengir:
-----


BISKOPEN SOM SNUDDE HOMOKAPPA
v/Jon Hustad

Fleire kyrkjeleiarar har endra synspunkt på homofili, men få ha…

Sendt for å frelse alle folkeslag

Bilde
28 Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til folk: 29 «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?» 30 Da dro de ut av byen og kom til ham. (Joh 4,28-30)


Jesus opererte innenfor en svært begrenset geografisk ramme. Likevel sprengte hans budskap sosiale og kulturelle grenser. Hans samtale med den samaritanske kvinnen (Joh 4, 5-26) gir nok en bekreftelse på at kristen tro er mer enn et jødisk klenodium. ”Ordet ble kjød” for også å ta bolig blant samaritanerne. Bibelhistorien skildrer et folk som, av forskjellige grunner, ble foraktet, og stemplet som urene.

Vi gjør vel i å merke oss dette. Samtalen med samaritanerkvinnen understreker Bibelens radikale misjonsbudskap. Et varsko ropes ut til den som måtte ha problemer med etnisk annerledeshet, eller som gjør troen til en privatsak eller et kulturelt særeie. Gud som skapte alle, åpnet en frelsesvei for alle igjennom Jesus Kristus. Sann kristen tro og tverrkulturell misj…

Skapt og frelst for å tjene

Bilde
7 Dersom en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til tjeneren når han kommer hjem fra markene: 'Kom nå og sett deg til bords?' 8 Nei, han vil si: 'Lag til kveldsmaten, bind opp kjortelen og stå til tjeneste for meg mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat.' 9 Takker han vel tjeneren for at han gjorde det han var pålagt? 10 På samme måte med dere: Når dere har gjort alt som er pålagt dere, skal dere si: 'Vi er unyttige tjenere og har bare gjort det vi skulle.'» (Luk 17,7-10)



Jesus brukte mye tid på disippelopplæring. Det var på ingen måte noen enkel oppgave. Hans tolv følgesvenner var stort sett en lærevillig flokk, men ikke alltid lærenem. Repetisjoner, tukt og trøst hørte derfor med til opplæringsprosessen. Mesteren hadde selv valgt ut denne flokken, som skulle gi ham både gleder og skuffelser. Kriteriene for utvelgelsen vet vi lite om, men disiplene var høyst sannsynlig vanlige folk, som neppe nøt stor pres…

Semesteråpning ved Fjellhaug Misjonshøgskole

Bilde
Startskuddet er gått! I dag, 16.august kl 0930, hadde vi semesteråpning for Fjellhaug Misjonshøgskole i auditoriet. Hilsen fra rektor, foredrag av Egil Grandhagen, Ord for dagen av Egil Sjaastad, fellessang, musikk, presentasjon av ansatte, informasjon og felles lunsj stod på programmet.

Nedenfor er "grovkladden" av rektors hilsen gjengitt:

---

VELKOMMEN TIL FJELLHAUG!



Med tonene fra to av årets nye musikkstudenter ønsker jeg nye studenter, erfarne studenter og arbeidskolleger hjertelig velkommen til semesteråpning ved Fjellhaug Misjonshøgskole! Ny dyst! Nye utfordringer! Men først og fremst nye muligheter!

Vi ønsker å fokusere på mulighetene! Dette betyr ikke at vi er uansvarlige. Dette betyr ikke at verdens problemer og bekymringer ikke biter på oss. Neida, slik er det ikke. Men vi er omgitt av muligheter. Vi har med mulighetenes Gud å gjøre. Han for hvem alt er mulig!

Jeg har møtt mange mennesker. Det er bl.a. ett møte jeg er veldig stolt av. Jeg har fått anledning til å treff…

”Religiøs fjellklatring”

Bilde
Da jeg var guttunge, var jeg meget fascinert av fjellklatring. Å høre om fjellklatrere som besteg store fjell og tinder var ikke annet enn imponerende! Men av og til kom meldingen: ”Fjellklatrer falt ned”! Det som var spennende, henrivende og lokkende ble snudd til den uhyggeligste katastrofe.



Religiøs klatring
Mennesket har til alle tider bedrevet en slags form for ”religiøs klatring”. Fornuft, tanke, følelser og krefter er blitt satt i sving for å nå opp til det høyeste mål eller ideal i tilværelsen
–enten dette ideal heter Gud eller noe annet.

Vår vestlige kultur har i de siste tiårene fått erkjenne litt av hva denne ”religiøse fjellklatring” går ut på. En nyreligiøs bølge har skyllet inn over våre strender. Gamle religioner og –ismer har fått ny popularitet eller anerkjennelse. Av og til framstår disse som erklærte ”datterreligioner”, eller de rette utgavene av de store verdensreligionene (islam, buddhisme, hinduisme eller kristendom). Andre ganger f.eks. kanskje som ”ikke-religiøse …