“Hvordan kan kristne påstå at deres Gud er den eneste sanne Gud”?

Vi blir til stadighet minnet om det faktum at vi lever i et pluralistisk samfunn. Dette er ikke minst tydelig på livsynsfronten. Jeg har en mistanke om at folk begynner å bli trøtte av det sekulære samfunn og at en nå er på jakt etter alternativer som bl.a. fanger opp “den åndelige dimensjonen i tilværelsen” og som gir bedre “mening” enn de løsninger som de ulike –ismene har bidratt med. Jeg har også en mistanke om at mange også har begynt å gjennomskue nyreligiøsitetens humbug. Kanskje god gammel kristendom snart er på mote igjen? La oss håpe at mange går til kildene for å se hvem Jesus her og at de som er veiviserne til kildene blir veiledere til tro og ikke veiledere til villfarelse.

Nedenfor har jeg gjengitt en artikkel som jeg publisert i ungdomsbladet Ungdom & Tiden i 1998:
----
“Hvordan kan kristne påstå at deres Gud er den eneste sanne Gud”?


Frukttorget er ofte stort og uoversiktlig. Det er alskens alternativer å velge mellom. Her finnes kasser med frukt av forskjellige slag. Selgerne sloss om kundene og roper: - Kom og kjøp! Vi kikker oss forvirret omkring: Hva bør vi kjøpe? Hvem selger kvalitetsfrukt for en rimelig penge?

Livssynsmarkedet er også sammensatt. Religionene og idelogiene er mangeartede. Vi må ta stilling til et mylder av læresetninger som krever oppmerksomhet. Mangfoldet, eller pluralismen, forlanger sitt. Enkelte foretar religiøse valg på sviktende grunnlag. De proklamerer frimodig: Dette fungerer! Prøv du også! Andre sier kritisk: Hva som er godt for deg, behøver ikke nødvendigvis å være godt for meg! Men ingen av disse gir hjelp til livets hovedspørsmål: Hva er sannhet? Selv om tilværelsen representerer farger og nyanser, som i gitte tilfelle kan leve side om side, må vi ofte velge mellom to motstridende løsninger.

Mennesket har alltid utforsket det guddommelige. Paulus` tale på Areopagos (Apg 17,16-34) bekrefter dette. Gud har tydeligvis rørt ved menneskehjerter siden skapelsen (Rom 2,15). Men menneskets kunnskap om Gud og hans vilje, er både ufullkommen og utilstrekkelig. Bare Jesus, som er Sannheten, gir oss i følge Bibelen det rette bildet av Gud. “Ingen har noensinne sett Gud, men den enbårne Gud, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er” (Joh 1,18).

Jesus er også den eneste vei til frelse. “Ingen kommer til Faderen uten ved meg”, sier han frimodig (Joh 14,6). Ingen av oss kan bevise kristendommens særstilling. Budskapet må gripes i tro. Men frelseshistorien underbygges av pålitelig historisk dokumentasjon, som ingen kan avfeie sånn uten videre. Mer enn 500 vitner kunne bekrefte Jesu oppstandelse (1 Kor 15). “Vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet” (Joh 1,14).

Tro er ikke et spørsmål om smak og behag, men først og fremst et spørsmål om sannhet og hvordan vi forholder oss til denne.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

I disse valgkamptider

Ibsen og Judas