Med eller mot strømmen?

Jeg skrev følgende artikkel i april 2004:

Med eller mot strømmen?



De fleste mennesker er opptatt av etikk. Dette er viktig. Uten retningslinjer for god vandel, og refleksjon omkring disse, ville samfunnet bli kaotisk.

Etikk har også blitt en kvalitetsindikator. Hvem ønsker ikke å smykke seg med karakteristikken “etisk bevisst”, eller påpeke nødvendigheten av samsvar mellom teori og praksis?

Etikk er et positivt ladet ord. Det samme kan man ikke si om moralisme. Det postmoderne menneske ønsker å opptre etisk, men avskyr moralismen. Ingen må fortelle andre hva man bør mene eller gjøre. Den personlige smak forsvares med nebb og klør. Postmodernismen er glatt som en ål. Du kan ikke diskutere med den. For det som er godt for deg behøver ikke å være godt for meg.

Postmodernismen misliker moralisme. Likevel er den uhyre sårbar for populisme og gallupmoral. “Det er kommet for å bli”, sier man med stor selvfølgelighet. Fenomener med stor tilslutning i folkelivet smelter sammen med individets krav om frihet. Populismen er ofte subjektivismens eneste korrektiv.

Det interessante er at populismen er mer spiselig enn tradisjonelle normer. Det som er “gått ut på dato” kalles “fordommer”. Hvorfor er det slik? Hvorfor er det nye bedre enn det velkjente? Kan man vise til nye innsikter som på en god måte begrunner ny overbevisning?

Journalistikken må vokte seg for å bli gallupmoralens fremste premissleverandør. Det flyktige gallupdemokrati – eller majoritetens tyranni – er et dårlig fundament for langsiktig samfunnsbygging. Journalistikken må utforske, presentere og utfordre løsninger og peke på mulige vurderinger av deres bærekraft.

Politisk korrekthet er et annet begrep som lurer i kulissene. Synspunkter som en tid er beskyttet av gallupmoralen, blir lett fredet. De blir politisk korrekte. Ingen våger å utfordre dem. Opponerer man mot folkemeningen blir man henført til offentlighetens moderne gapestokk. Mediene fristes til å bli talerør for “de tolerantes militante intoleranse”.

Nina Karin Monsen sier til Dagbladet 17.april at det politisk korrekte er utydelig, snilt og unnvikende. Hun har utvilsomt rett. Alternativene og deres konsekvenser og bærekraft må tydeliggjøres før det gode valg kan tas.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

I disse valgkamptider

Ibsen og Judas