Mediestorm

I 2005-2006 var min tidligere arbeidsgiver, Mediehøgskolen Gimlekollen, utsatt for noe som kunne ligne på en mediestorm. Flere mediebedrifter med avisen Fædrelandsvennen i spissen gikk til aksjon mot høgskolen. Mediene gjorde aktive forsøk på å redigere høgskolens verdisyn, diktere hvilke konsekvenser dette verdisynet burde få, og stigmatisere høgskolen ved hjelp av trusler, praksisnekt for studenter og aktiv bruk av mørkemannsretorikk. Forsøket på å tvinge MhG i kne var mislykket. Det var aldri, ja ikke på noe tidspunkt, på tale å gi etter for slike utidige angrep på trosfriheten, ytringsfriheten og en høgskoles lovfestede rett til å definere sitt verdigrunnlag. For meg personlig var denne "seansen" et bevis på hvor viktig trosfrihet og ytringsfrihet er og hvor viktig det er å selv gjøre bruk av disse rettigheter når noen forsøker å begrense dem. Det var også et eksempel på at selv en offensiv og velfungerende høgskole må regne med å bli "misbrukt" når en står i veien for verdiliberal propaganda og når den vandrer motstrøms i møte med mediemiljøer med strengt internt konformitetspress.

Jeg skrev flere avisartikler i denne perioden, men nøyer meg med å referere til en artikkel som ble publisert i september 2005:

---




MEDIEHØGSKOLENS UTFORDRINGER
Av Hans Aage Gravaas


Det blåser rundt Mediehøgskolen (MhG). Stormkastene kommer fra flere retninger. Mange har sterke meninger.

Mye skjer samtidig. Liberale medier har gjort MhG til hoggestabbe i kampen mot utdanningsinstitusjoner med pietistiske røtter, til skyteskive i en liberalistisk angrepskrig for å fremme moderne samlivsformer og til symbol på trakassering, diskriminering og intoleranse. Mens meningsmotstanderne beskrives og betraktes som spedalske fundamentalister utgått på dato, framstår de liberale selv som uangripelige under dekke av påstått uavhengighet, nøytralitet og nobel faglighet, og sterkt velsignet av tidsånden.

Flere medieeksperter mener at samlivskrav til ansatte er uakseptabelt. Samtidig har mange av disse avslørt totalitære trekk og hersketeknikker hos de liberale. Bør annerledes tenkende møtes med boikott, spørres det. Er ikke dette maktmisbruk? Bør ikke ytringsfrihetens voktere kjempe for åpen debatt i stedet for å ty til mediemakt, kapitalmuskler, utpresning og meningssensur? Er dette toleranse?

Debatten dreier seg om ytringsfrihet, toleranse, arbeidsmiljølov, ansettelsesfrihet, alternative skoler/høgskoler, medielogikk, vandel osv. Men ett viktig spørsmål er blitt borte: Hvilke verdier har en kristen høgskole, og hvordan bør disse formidles i en postmoderne tid? For noen kan det virke besnærende å ty til relativistiske argumentasjonsrekker og konklusjoner. Er ikke knefall for tidsånden enklest? Andre vil heller pakke inn sine relativt markante ståsteder i en pragmatisk klesdrakt. En Christianity light? Og så er det dem som ikke bryr seg om samtiden, men som løfter rett-troenhetens vimpler i alle retninger. De står for mye, men blir de forstått?

Vi lever i en etterkristen tid. Problemet er ikke omgivelsene, men fraværet av kristen helhetstenkning hos kristne ledere og lekfolk. Det finnes sikkert både gode bibelfortolkere og gode kulturanalytikere, men dessverre få som behersker begge deler. Står valget mellom sekularisering eller verdensflukt? Det må da finnes et alternativ! Makter vi å bringe kristne enkeltverdier inn i samtiden på en god måte og som også gir et riktig helhetsbilde av kristen tro? Kan dette relateres rett i forhold til yrke og utdanning? Går det an å stå for noe og samtidig bli forstått?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!