Festgudstjeneste og jubileum i Gidole


Jeg blar tilbake i mine notater og kommer over noen småstykker fra 50-årsjubileet for NLMs arbeid i Etiopia i 1998. Mange veteranmisjonærer fra Norge er med disse novemberdagene. Jubileet feires med markeringer flere steder. Noen av gjestene var på besøk i min gamle menighet, Gorgora i Gidole, der min datter Silje ble døpt i 1992.Jeg gir her et glimt fra begivenheten:

Foto: Min gamle arbeidsplass, Gidole SWS Bible School, er her avbildet.

---
FESTGUDSTJENESTE OG JUBILEUM I GIDOLE
Det er 22.november og tettpakket i den nye kirken i Gidole. Mange må stå ute på kirkebakken. Ato Laqew Beyene ledsager oss gjennom et innholdsrikt program. Allsangen er frisk og intens. Himmelens Gud blir lovpris på amharisk og d`iraytat (gidolinya). Et ungdomskor synger før taleren, Ato Wendemu, får ordet. Vi hører et varmt og engasjerende budskap om ham som gikk i døden for vår skyld.
Etter talen er det kollekt. Sedler og mynter faller i korgene. Alle bidrar med sitt. Tegenj Tereffe auksjonerer bort et variert utvalg av håndarbeid og naturalia. Prisene er langt høyere enn på markedet. Det gjelder Guds rikes sak. Givergleden er stor.

Gjenkjennelse og gode minner
De tilreisende skal så presenteres. Ommund Birkeland, en av pionermisjonærene, ropes opp sammen med sin datter. Glade ansikter lyser mot dem. Marie Frydenlund, skolemisjonæren, er neste. Beundrende smatting og mumling høres, alle vet hva hennes innsats på skolefronten har betydd. Videre nevnes familien Eiken, Ole Kirkengen, Marit og Arne Wold. Gjenkjennelsen er stor. Gode minner er knyttet til hver og en av dem.

Ommund Lindtjørn står for tur, sammen med sin sønn og sønnesønner. – Han var læreren til Qes Tereffe, sier den lokale tolken. Flere andre bringes på bane. Barnebarn av P.A. Bredvei er også tilstede. –Han underviste første konfirmasjonsklassen.

En nyskrevet bok om evangeliets framvekst blant Gidole-folket blir overrakt distriktets formann ledsaget av applaus. Hovedstyrets nestformann, Vegard Svendsen, hilser fra norske misjonsvenner. Ordene faller i god jord. Ommund Birkeland forteller fra nybrottstiden.

Jordens største under
Etter en hilsen fra Marie Frydenlund tar Datambo Eleta fra Dergale ordet og forteller fra vekkelsens første tid i lavlandet. Han taler ikke på egne vegne. Eldstene fra underdistriktet, trofaste medarbeidere gjennom mange år, reiser seg og nikker ærverdig til forsamlingen. Taye Welde Semayat er neste. Han var blant de første kristne i fjellandsbyen Bore.

Sue Bengere, trollkvinna som ble evangelist, får så ordet. Hun kommer ikke over alt det stygge hun kalte misjonærene da de kom til Gidole. Nå leder hun forsamlingen i en feiende vekselsang. Sue får ikke satt seg førsykehusevangelist fru Aster får ordet. 16-barnsmoren vitner varmt og synger en salme.

Ute på kirkebakken er omfavnelsene mange. Gamle venner gleder seg over fellesskapet med Gud og med hverandre. Guds ord sprenger grenser mellom land, folk og tungemål. Guds menighet er i sannhet jordens største under.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!