Generalsekretærskifte i NLM

Øyvind Åsland tiltrer i dag stillingen som ny generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband. Jeg stiller meg i rekken av gratulanter.



Åsland regnes som den syvende generalsekretær i rekken etter Johannes Brandtzæg (1893-1931), Ludvig Hope (1931-1936), Tormod Vågen (1936-1970), Birger Breivik (1970-1982), Egil Grandhagen (1982-2001) og Ola Tulluan (2001-2010), men er egentlig den åttende i rekken. Nils Arnetvedt fungerte nemlig som Kinamisjonsforbundets øverste leder (riktignok ikke med tittelen generalsekretær) i perioden 1891-1893. Arnetvedt brøt med Kinamisjonsforbundet i forbindelse med Ordinasjons- og ritualstriden i 1901 og ble da misjonær for Det norske misjonsselskap (NMS).

Øyvind Åsland (39) er fra Evje i Agder. Han har sju års misjonærerfaring fra Kenya, har vært misjonssekretær i NLM, og har nå i de siste månedene vært leder for NLM Utland. Åsland er misjonskandidat fra Fjellhaug Misjonshøgskole og har mastergrad fra Nairobi Evangelical Graduate School of Theology (NEGST).

Den nye generalsekretærs inntreden i stillingen ble mer krevende enn den burde vært. Ansettelsesprosessen ble ikke god verken for Åsland selv eller for andre aktuelle kandidater, som ble gjenstand for ubehagelige mediespekulasjoner i lang tid før ansettelsen ble kunngjort.

Det var et splittet hovedstyre som trakk konklusjonen. Hovedstyret klarte nemlig ikke å enes om én kandidat. Åsland ble ansatt med fire mot tre stemmer. Intern uenighet om enkeltsaker forekommer i de fleste styrer, men det er heller sjelden at en ikke kommer fram til en samlende løsning ved en så viktig sak som ansettelse av daglig leder. At mindretallet velger å offentliggjøre sin motstand mot utnevnelsen er også høyst oppsiktsvekkende. Hovedstyret som helhet burde tenkt igjennom hvilke uheldige og ubehagelige signaler dette gir både for den nye leder og for det misjonsfolk han er satt til å lede.

Hovedstyret ytret på forhånd ønske om en mer åpen ansettelsesprosess enn tidligere, men åpenheten skulle vise seg å være svært begrenset. Ingen visste – verken før eller etter ansettelsen – hvilke ansettelseskriterier som ble lagt til grunn. Var faglig kompetanse, ledererfaring, nettverk, samarbeidsevner, teologisk profil eller personlige egenskaper utslagsgivende, eller var det snakk om noe annet? Det vet en ingenting om. Om det er riktig, som en av de øvrige kandidater i ettertid forteller til dagspressen, at han for flere år siden var blitt kontaktet av Hovedstyret med tanke på samme stilling, viser dette at prosessen verken har vært ryddig eller god.

Alt dette er likevel et tilbakelagt stadium. Det er historie. Det er viktig for alle parter å nå se framover og å legge ting bak seg. Øyvind Åsland skal slippe å stå til regnskap for de uheldige sidene ved denne prosessen. Han har ikke gjort annet enn å svare ja på et kall som han har fått. Det er flott at noen er villig til å gå inn i en så krevende oppgave eller å innta den “Urias-post” som topplederstillingen i Misjonssambandet er. Det er ikke selvsagt at noen vil det. Det er viktig at et samlet Hovedstyre nå gjør alt for å gi den valgte kandidat den støtte som en slik oppgave forutsetter. NLM har ikke råd til ytterligere konflikter og fraksjonsvirksomhet om denne saken.

Hovedstyret og dets nye generalsekretær har uansett hendene fulle. Mange krevende oppgaver venter. Det er viktig at organisasjonen møter framtiden med trygg forankring i organisasjonens visjon, formål, ideologi og identitet. Samtidig må en vise vilje til fleksibilitet, innovasjon og nyskaping.

NLM har mange utfordringer:

• Det er store ledelsesutfordringer på flere nivå som det er viktig å ta tak i.

• Det vil være et stort behov for å utdanne og utvikle nye og kompetente ledere.

• Det er behov for å finne tiltak som kan samle og løfte organisasjonen. Organisasjonsutvikling er ikke bare en ledelsessak. Alle frivillige og nåværende/tidligere ansatte må trekkes med i organisasjonsbyggingen.

• Støynivået i NLM må reduseres. Konfliktfulle saker (spesielt på personalsiden) har utfordret samhold og framdrift.

• Organisasjonen strever også med noe som har vært beskrevet som en generasjonskonflikt, men som nok handler om mye mer. Konflikthåndtering, kulturforskjeller, teologisk profil, strategivalg, samhandlingsevne, faglig og personalpolitisk kompetanse, osv.er noen av mange ingredienser.

• NLM utfordres av intern fragmentering. Enkeltvirksomheter i organisasjonen er i ferd med å leve sitt eget liv, med løs eller minimal tilknytning til organisasjonsstrukturen og til virksomhetens overordnede mål.

• Enkeltpersoners ønske om kirkepolitisk eksperimentering utfordrer organisasjonens tradisjonelle ståsted og identitet som selvstendig og uavhengig misjonsorganisasjon innen Den norske kirke.

• Indrekirkelig sekularisering og lærevirvar utfordrer ikke bare statskirken, men også NLM og bedehus-Norge. Organisasjonen må være beredt til å bevare, forsvare og formidle det uforanderlige bibelske budskap i en stadig foranderlig verden og i møte med de ulike trender og mangeartede påvirkningsbølger som skyller inn over bedehusets strender.

Midt opp i alt dette er det nok en gang grunn til å minne om NLMs hovedoppgave og overordnede mål. Organisasjonen ble i sin tid opprettet for å nå unådde folkeslag med evangeliet. Dette er fortsatt mandatet for virksomheten. Det er status på dette punkt som avgjør om organisasjonen er på rett kurs. Det er også dette som må få fokus både i intern og ekstern profilering.

Den nye generalsekretær Øyvind Åsland har tidligere vist at han har god evne til å sette misjonsoppdraget først. Dette lover godt. Da er det viktigste på plass. Det er mange saker som er viktige å ta tak i, men ingen saker viktigere enn å løfte misjonsoppdraget opp og fram i en ny tid. Og det er viktig å gjøre det på en måte som bl.a. samler gamle og nye misjonærer.

Misjonssambandet har vært en gigant i norsk misjon med både nasjonale og internasjonale forgreininger. En har en arv å ta vare på og et oppdrag som er ufullført! Jeg ønsker Øyvind Åsland lykke til og Guds velsignelse som ny skipper på skuta! Fjellhaug-fellesskapet vil etter beste evne bidra konstruktivt til at Misjonssambandet når sine mål.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!