Grøfter på begge sider av veien i Midtøsten-debatten

Høsten 2002 (16/11) skrev jeg (den gang som Mediehøgskolerektor) en "I Fokus"-artikkel i avisen Dagen. Saken er fortsatt aktuell...

---


Fra en grøft til en annen?
Atskillige debattanter har pekt på ubalanse i medienes dekning av Midtøsten-konflikten. Deres påstand er ofte godt dokumentert. Som rektor ved en mediehøgskole er jeg glad for kritiske innspill på journalistikkens form, innhold, produkt og samfunnsmessige rolle. Dette trenger vi. Mediene, som selv avslører maktmisbruk og urett i samfunnet, må også svare for egne feilgrep og forsømmelser. Et kritisk blikk på fremstillingen av Midtøsten-konflikten ønskes derfor velkommen.

Samtidig må vi balansere godt mellom ytterpunktene. Står vi ikke ofte i fare for å bli dratt opp fra en grøft for så å falle ned i en annen?Forsøkes en type urimelighet utlignet ved en annen type urimelighet? Jeg tror kristne mediedebattanter har tenkt lite over dette. Dette synliggjøres bl.a. i debatten om Israels situasjon og fremtid. Kristne har ofte et sterkt engasjement for Israel, et engasjement som også jeg deler. Samtidig blir jeg uhyre skremt over enkeltpersoners retorikk og synspunkter. Hva er konsekvensene av det som sies? I kampen for en god sak kan vi stå i fare for å etterlate oss mange lik langs veien.

Siste utgave av avisen Vårt Land ligger på pulten foran meg. Følgende overskrift lyser på bordplaten: "Robertson. Muslimer verre enn Nazister"! En alarmerende overskrift! Lenger nede på siden leser jeg følgende: "De er verre en nazister. Adolf Hitler var ille, men det muslimene vil gjøre mot jødene er verre". Jeg skal ikke begi meg ut på å kommentere Robertsons utspill, men har - både som kristen og medieperson - behov for å løfte frem følgende synspunkter:

Vi trenger å løfte frem at alle mennesker er skapt i Guds bilde. Den Gud som vi tror på er himmelens og jordens skaper! Et tapt arabisk, jødisk eller norsk liv er like tragisk i Guds øyne.Sier vi noe annet, er vi rasister. For oss som arbeider blant vordende journalister, er dette et vesentlig poeng; et poeng som er forankret i et kristent menneskesyn. Alle mennesker har krav på rettmessig omtale og forsvar.

Vi trenger å klargjøre våre livssynsmessige kategorier. Hvem er "mulsim"? Det finnes like mange typer muslimer som kristne. I begge grupper er noen å betrakte som ortodokse, mens andre kan være folkereligiøse, synkretistiske, eller til og med sekulariserte. Religion og gudstro betyr ikke det samme for alle.

Ubalanserte politiske sympatier kan både skade kampen mot terror og kristen verdensmisjon. Hatet og fiendebildene som nå utvikler seg både i "den arabiske verden" og den øvrige verden er dramatisk. Det som hos oss blir beskrevet som "kampen mot terror" blir for andre oppfattet som "kristendommens aggresjon" mot arabere eller folkegrupper i den muslimske verden. Dette er et dårlig utgangspunkt i kampen for fred, og ikke minst for kristen misjon og kristen troverdighet i deler av verden hvor kristendommen har dårlig fotfeste.

Kristne må aldri fristes til å legge et annet grunnlag for kristen tro enn Jesus Kristus (Gal 3, 28-29). Dette gjelder alle mennesker. Kristendommen er ingen stammereligion.

Himmelens og jordens skaper er ingen etnisk sjåvinist. Han innbyr en hel verden adgang i sitt rike gjennom troen på Jesus Kristus. Dette fratar såvisst ikke Israel en spesiell plass i frelseshusholdningen, men det fratar heller ikke kristne ansvaret for å forkynne evangeliet også for jøder.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!