Han som sover er våken!

Nedenfor gjengis en preken som jeg holdt i 2009. Den forteller oss litt om Han vi tror på!
---


Han som sover er våken!
23 Så steg han i båten, og disiplene fulgte ham. 24 Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så båten nesten ble borte mellom bølgene. Men Jesus sov. 25 De gikk bort og vekket ham og sa: «Herre, frels! Vi går under!» 26 Han svarte: «Hvorfor er dere redde – dere lite troende!» Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikk stille. 27 Mennene undret seg og spurte: «Hva er dette for en? Både vind og sjø adlyder ham.» Matt 8,23–27

Denne bibelteksten har betydd mye for meg. Den forteller meg mye om hva det vil si å være menneske, å være en kristen og ikke minst: den sier meg noe, men slett ikke alt, om hvem Jesus er. Alt dette på en gang. Teksten er full av livsrealisme, herlig blandet med noen skikkelige ”go`biter.” Godt nytt! Gode nyheter! Bare følg med!

Hva er det egentlig vi hører om her? Er ikke dette bare én av flere historier hvor Jesus gjør et under og så blir alt bra til slutt? En historie som føyer seg inn i rekken av flere gode historier? Nei, dette er i sannhet mer enn en spennende fortelling med en lykkelig slutt. Den har stor overføringsverdi til vår tid. Den tids disipler er nemlig ikke så forskjellige fra oss som i dag ønsker å kalle oss for Jesus disipler. Og Jesus selv er den samme nå som den gang. Teksten handler om Jesus-disiplers møte med himmelen og jordens skaper og verdens frelser på en stormfull sjø!

Jeg skal gi deg sju lærdommer som jeg personlig har funnet i denne teksten:

1. Vi får et realistisk bilde av livet og livets rammevilkår!
Teksten forteller oss rett og slett hvordan livet er eller kan være. Sola kan i ett øyeblikk, både i bokstavelig og billedlig betydning skinne på vår kropp. Det går oss vel! Alt er på vår side! Så tenker vi: ”Så herlig det er å leve!” Vi nyter småstundene! Vi gleder oss over familien, arbeidskollegene, turen, jobben, møtet, fotballkampen, den gode boka….Du har sikkert også hatt det sånn? Er det ikke flott? Sola skinner på oss. La oss stelle oss slik at den blir der! Tenk om alt var sånn – hele tida! Det gjør vel ingenting om vi blir solbrent av livets gleder?

Men så vet vi av erfaring at ting kan snu! Det kan regne, blåse og storme! Inni oss og utenfor oss! ”Vi har det så greit,” sier de på Sørlandet. ”Så greit som det kan bli”. Men så skjer det plutselig saker og ting. Ting som gjøre at det greie blir ugreit! Vi selv, våre nærmeste eller gode venner kan rammes av sykdom, sorg og død. Og så smaker vi plutselig på hvordan det er når det ikke er så ”greit” for igjen å det sørlandske uttrykket.

Teksten forteller oss altså litt om hvor skiftende livet er. Livet kan smile til oss, men før vi vet ordet av det kan det storme skikkelig også i våre liv, i oss og rundt oss, på samme måte som det stormet da Jesu disipler befant seg på den stormfulle sjøen.

La oss innrømme det. La oss innrømme at det er sånn. Det er ikke spesielt kristelig å snakke usant om livet. Gjør vi det, bedrar vi oss selv, og vi kan faktisk være til stor belastning for andre, selv om vi kanskje aller helst vil at de skal tro godt om oss og at de skal slippe å høre om våre uværsdager.

Det finnes faktisk mennesker som ikke orker å bevege seg i retning av en kristen forsamling eller menighet, fordi en sliter med noen dårlige erfaringer; erfaringer som en ikke er blitt kvitt. Erfaringene kan være så mange. Én erfaring kan være at en fikk inntrykk av at i denne menigheten er en visst helt ukjent med både mild bris, stormkast og stiv kuling. Her er det bare solskinn. Alt er glattpolert. ”Hvordan kan jeg som er som den jeg er, leve sammen med mennesker som har julaften eller bryllupsdag hele året? Her passer ikke jeg inn! Så glemmer de Paulus sine ord om at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere!

Min far var søndagsskolelærer. Det var en sang i den gamle røde sangboka han likte spesielt godt og en som han spesielt mislikte. ”Jesus er kongen min, Guds barn jeg er og om jeg ringer er, har han meg kjær” Det var favoritten. Den ble også sunget i fars begravelse. Men så var det altså én sang han ikke likte. Jeg visste ikke årsaken den gangen, men jeg tror jeg kan ane det nå: ”Gud vil jeg skal være et solskinnsbarn og lyse for ham hver dag.” Hva er galt med den? Helt sikkert ingenting! Kanskje det er det som er feilen. Den er ikke et budskap til dem som til tider lever i stormen. Og det gjør vi alle – av og til! Er det ikke Odd Børresen som snakker om mandag hele året?
Vi får et realistisk bilde av livet og livets rammevilkår!

2. Også kristne kan gripes av frykt!
Som kristne har vi noe som andre ikke har. Vi har håpet, livet, frelsen, tilgivelsen, gleden, fremtiden. Mye mer kunne vært nevnt. Vi kunne sagt: Hva er det vi ikke har i Kristus? Ja, det er sant. Vi har fått det alt sammen! Du skal ikke vente på noe mer. Du har alt i Kristus! Profeten omtaler frelserkongen som Immanuel ….et hebraisk ord. Im (med) nu (oss) el (gud) – Gud med oss – Gud er med oss! Vi som har ”tatt i mot Jesus” – som vi ofte sier – har all grunn til å tro, ja vi kan leve med den visshet at Gud er med oss!

Likevel: frykten, redselen, motløsheten kan også ramme den kristne uten at det er noe galt med ens kristenliv for det. Det er ikke uten grunn at uttrykket ”frykt ikke” finnes såpass mange ganger i Bibelen. Vi trenger å høre det! For vi frykter! Disiplene skalv i båten! ”Herre Mester, frels! Vi går under!” Hvorfor frykter vi? Vi frykter fordi vi er syndere, ja synden bedrar oss. Men vi frykter også fordi vi rett og slett er mennesker! Vi har ikke oversikt over alle livets komponenter, og vi skal heller ikke ha det! Vi frykter fordi vi selv ikke alltid er i stand til å endre vår kompliserte livssituasjon på egen hånd. Vi verken forstår eller formår! Vi kan be, vi kan legge ting fram for Gud, men vi kan ikke knipse i fingeren og fjerne vår frykt ved å ta oss selv i nakken. Altså: Den kristne kan også gripes av frykt!

Jeg er kanskje ikke spesielt redd av meg. En bekjent av meg sa for noen uker siden midt i en litt vanskelig sak: ”Er ikke du litt i overkant robust?” Jeg vet ikke hvorfor han sa det, om han siktet til den litt for høye matchvekta eller om han siktet til andre ting. Men jeg vet ikke om han har rett, i hvertfall ikke hundre prosent. Både jeg og alle andre jeg kjenner rammes av og til av frykt og bekymring. Ikke på samme måten, og på de samme punktene, men noen punkter finnes! Vi er innbyrdes forskjellige, men har én ting til felles: Vi frykter! Også en kristen kan rammes av frykt!

3. Sammenhengen vi er en del av, eller står i, kan virke veldig stakkarslig.
Hvor ofte blir ikke kristne stakkarsliggjort? I aviser, på TV, rundt lunsjbordene på arbeidsplassene, i skolekantina, i hjemmene. For å bruke en metafor fra teksten vår kunne vi spurt: Hvorfor har ikke de kristne satt seg i finere båter? Hvorfor har de ikke satt seg i moderne båter av moderne materiale? For det er da så mange andre som sitter i tilsynelatende finere båter! Materiale i vår båt virker gammelmodig, utdatert, i konflikt med tiden. Det er trøtte greier. Forfatteren Dyre Vaas omtale av det gamle stygge bedehuset er kanskje den oppfatning har av kristne generelt. Det gamle stygge bedehuset kor det finns menneske med skrukkete anlet og slitne hender”. Kristen tro. Dyster. Trist. Gråt. Tenker noen. Og av til kan det hender at også kristne har tenkt følgende: Hvor fristende hadde det ikke vært å hoppe over i en annen båt! Unngått konfliktene, unngått vanskelighetene, blitt litt populære! Blitt litt kulere. Fulgt folkeopinionen. Og det er da også noen som gjør! Jeg skal ikke nevne navn, selv om jeg er svært fristet. Så er det dem som forsøker å ha et bein i to båter. Du behøver ikke å ha sette Chaplin-film for å forstå hvordan det vil ende. Når båtene sklir fra hverandre, vil du falle i sjøen før eller siden. Nei, hold deg i den gamle gode Jesus-båten!

Men hvorfor satte vi oss i akkurat denne båten? Svaret er kort og greit: Det er en grunn til at vi sitter i denne båten. Den har vært ute i stormkast før. Folk som har sittet i den vet at den holder stand i all slags vær! Den tar ikke inn vann! Den flyter godt på livets hav. Den banker borti holmer og skjær, men går aldri på grunn.

Båten kan være stygg. Av og til gjør vi den styggere og særere enn det den er. Et selvpåført martyri, d.v.s. å gjøre oss selv sære på de gale punktene, er ikke spesielt kristelig. Men likevel: I denne verdens øyne vil vi alltid være stakkarslige. Stakkarslige, men noen som holder fast ved noe som er velprøvet!

Hva er det som gjør den velprøvde båten god? Det leder oss til det fjerde:

4. Jesus sitter i båten- Jesus er ombord!
Båten er i seg selv ikke mye å skryte av, men Jesus er der! Han var der for disiplene! Og Han er der for oss! Han ønsker å være tilstede i vår menighet, forsamling, forening, ja ønsker å være om bord i din båt, ja i ditt liv! La oss be om Guds velsignelse over vårt liv. Ja la oss rydde god plass for han om bord! Gjør vi det, er han der også når stormene kommer!
Det kan hende at vi bør kaste ut et eller annet i båten for at Jesus skal få nok plass og rett plass, men hva gjør vel det når Han er der? Hva gjør vel det når det er plass for Han?

Den beste tekstutleggelsen av denne teksten hørte jeg på radioen i Chicago. Den afro-amerikanske baptistpastoren Tony Ewans fra Texas la ut teksten ledd for ledd med stor innlevelse. Og så avbrøt han seg selv gang på gang gjennom hele talen med følgende setning: ”But Jesus was still in the boat”! (2x) Men Jesus var fortsatt om bord! Det var selve nøkkelen i denne hendelsen som skjedde ute på sjøen. Det var det som var den store forskjellen. La oss invitere han om bord i våre liv!

Tenke seg til så flott. Å sitte i båten sammen med himmelens og jordens skaper, verdens frelser! For å si det på trøndersk: ”Det e itj nå taltj! Det e itj nå toillj!”

5. Jesus har all makt!
Det er godt å tenke på. Og han bruker allmakten sin. Ikke som vi vil , men som han selv vil! Han har to valg. Han kan velge om han vil fjerne stormene eller om han vil være der sammen med oss når stormen kommer. Det er opp til han. Han vet hva som er best. Jeg har sett han gjort begge deler.

Det er interessant det som skjer i nyheten om dagen. Hardbarka sosialdemokrater og sosialister vitner om livsssituasjoner de ikke kan forklare. Helseminister Bjarne Håkon Hansen ringte for noen år siden i sin desperasjon til Snåsakaillj`n for å få hjelp med sin kolikkplagede sønn, og får hjelp! SV-representant, lege og Finnmarking Olav Gunnar Ballo kan også fortelle om uforklarlige opplevelser. Dette skaper debatt på norsk-TV. Folkereligiøsiteten møter skolemedisinere og andre. Snørrhovne medisinere blir provosert og går til motangrep, mens healere og new-agere jubler. Ytterliggående karismatikere har hæla i taket av begeistring.

Hva kan vi lære av dette? Vi kan bl.a. lære at menneskets kontroll over og innsikt i tilværelsen er begrenset. Vi står overfor vår begrensninger både mht evner og forstand. Vi kan også lære at humbug og falske profeter benytter sjansen til å forvirre folk så snart de kan.

Jeg kjenner ikke Joralf Gjerstad fra Snåsa. Snåsakaillj`n som det heter på stammespråket. Men jeg vet i hvertfall en ting. At han ikke søker oppmerksomhet, berømmelse eller rikdom. Han er nærmest fortvilet over sine evner. Samtidig vet den trofaste kirkegjenger i Snåsa følgende: Er det slik at han har fått noen gaver, så har han fått dem fra Han som har all makt. Han siterer Landstads reviderte salmebok villig vekk.

Jeg er ikke i stand til å bedømme virksomheten i Namdalen. Men jeg tror i hvert fall på Guds allmakt og at Gud kan opptre på mange vis for å bruke denne allmakten.

Jeg er ikke så sikker på om vi tør og snakke så mye om Guds allmakt i våre sammenhenger.
Min etiopiske venner er veldig frimodige her. ”Han som er sterkere enn Satan,” sier de om Jesus. ”Seytanen yashennefew amlakatchen”. Hvorfor er vi så redde? Er det fordi vi er så redd for at all elendigheten i verden blir koblet opp mot Guds allmakt, eller mangel på allmakt?

Det er mye vi ikke forstår. Det ondes problem bør ikke bagatelliseres. Likevel har jeg personlig falt til ro med at Guds allmakt er koblet til Guds allviten. Han som har makten bruker den fornuftig. Det skulle tatt seg ut om du og jeg hadde vært allmektige! Tenk deg det, uforstand satt ut i livet med maksimal kraft!

Skrekken var til å ta og føle på i båten. Vannet steg oppover båtripa. Men den allmektige satt i båten! De hadde sett han gjøre det før. Likevel var de ikke sikre. Han kunne det da, men kan han nå? De hadde en bunke beviser i baklomma, men hjalp det? Nei, frykten og skrekken hadde krøpet ut i fingerspissene.

Kjenner du deg igjen? Du kan ha fått mange erfaringer i livet som du har tolket som Guds inngripen. Men trakk det deg nærmere Gud? Ble du mer overbevist om Guds nåde og Guds kraft av dette? Nei, ikke nødvendigvis. Gud bruker sin allmakt på den måten han finner best.

6. Jesus kan forandre!
Barack Obama satte USA på hodet gjennom dette lille ordet, Change. Forandring. Et ord dyppet i honning for de mest misfornøyde amerikanere. Obama har snakket høyt om at forandring er nødvendig og mulig. Han snakker vel egentlig ikke så høyt om egne ferdigheter. Han snakker om hva det amerikanske folk kan utrette sammen. Yes, we can. Vi kan!

Det er noe rett i dette. Vi er alle satt til å være forandringsagenter i samfunnet. Kristne som ikke er opptatt av det, har ikke skjønt sin Gudgitte oppgave. De skal være lys og salt. Ikke bare å bedehuset, men i samfunnet. Vi er satt til å fremme det gode og begrense det onde. Der vi ferdes. Likevel er våre evner begrensede. Det skjer at vi forandrer ting, ikke bare til det bedre, men til det verre.

Jesus forandret. Han representerte noe som folk ikke var vant til. ”Folket var slått av undring over hans lære,” forteller Matteus i Bergprekene. ”Han lærte dem med myndighet og ikke som deres skriftlærde,” fortsetter han. Han gikk fra landsby til landsby. Han sa og gjorde mange merkelige ting. Han leget syke, han helbredet, han forkynte budskapet om Guds rike. Han passet ikke inn i de tilgjengelige kategoriene og merkelappene. Han var lærer, men mer enn lærer, profet – men mer enn en profet osv.

Han forandret. Hans fødsel, død og oppstandelse skapte et skille i historien. Noe nytt. Livet fikk mening. Frelsens tidsalder var kommet. En gedigen forandring!

Jesus forandrer fortsatt. Han griper inn i menneskers liv. Det har jeg sett med egne øyne. Jeg har sett mennesker fått livskursen endret fordi de fikk et møte med Jesus. Min farfar var en av dem. Livet ble endret brått p.g.a. møtet med en predikant som han og kameratene hadde tenkt å gjøre livet surt for. Men i stedet for å lage ablegøyer på møtet hørte de på det som ble sagt. Han møtte Jesus. Min oldefar på mors side, opplevde noe av det samme.

Jesus har makt til å verne, beskytte, redde, og til å forandre. Det fikk skrekkslagne disipler erfare. Det inviteres du også til å se – om du lar han slippe til i livet ditt. Båten ble nesten borte mellom bølgene, men Jesus var der. ”Hvorfor er dere redde – dere lite troende?” Jesus møter mennesker med en skrøpelig tro.

Skulle kraften og størrelsen på vår Gudstro avgjøre vår livsskjebne ville det sett smått ut. ”Jeg har gitt Jesus Kristus mitt hjerte”, sa den unge kappelanen i boka Steingrunnen. Gamle-prosten helt raskt kaldt vann i hodet på han. ”Jaså, synes du det er noe å gi han?” Langt viktigere enn vår tro og vårt hjerte, er Han vi tror på! Det er Han som er garantisten, fundamentet, grunnvollen, bærebjelken osv. Troen på Kristus er en tom hånd som får lagt opp i hånden alt som skal til. Dette holder, ikke bare julaften, men også mandag morgen. Han er forandrings-agenten!

7. Han som sover er våken!
Disiplene fikk seg en lærepenge som vi også kan tenke litt på. De vekket han, for å fortelle han at det var fare på ferde. Herre frels! Vi går under!
De kunne spart seg bryderiet. Jesus behøvde ikke denne informasjonen. For Han som sov i båten, var samtidig våken. Han koblet seg aldri ut av disiplenes verden. I moderne språkbruk: Han trakk aldri ut ledningen fra stikk-kontakten. Nei, han fulgte dem nøye. Han hadde kontrollen. Han sover ikke, slumrer ikke, Israels vokter.

Jeg vet ikke hvordan du har det akkurat nå. Smiler livet til deg, eller opplever du at du kaver i stormen? Uansett: Han sover ikke! Han ser deg! Han følger med deg! Han er opptatt av deg. Han svikter deg ikke. Har du latt han få rattet i livet ditt, da er han der. Han kan stilne stormene, eller han kan være der i stormen sammen med deg! Han vil ta deg over havet og helt hjem!


Så reiser jeg trygt til mitt herlige land. Tross bølgene skyhøye går. Om Frelseren sover i båten i blant. Han er dog i båten om bord.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!