Kunsten å prioritere

Illustrasjonsfoto

Finanskrisen har festet sitt grep på store deler av verden. Økonomisk handlefrihet reduseres, folk sies opp, og virksomheter nedlegges. Krisen har også berørt Norge, men mindre enn i mange andre land. Om vi fortsatt er i rikmannsklassen, kjenner også vi vinden av globale konjunkturer.

Også kristen-Norge kjenner trykket, men når sant skal sies, hadde mange menigheter, organisasjoner, institusjoner og bedrifter problemer lenge før finanskrisen slo til. En arbeidet i motbakke. En strevde med rekruttering, givertjeneste, egenkapital og generell oppslutning. Hvorfor var det blitt slik? Hadde totalinnsatsen skrumpet inn? Var omstillingsevnen og kompetansen for dårlig i forhold til virksomhetenes status og utvikling? Hadde støttespillerne mistet troen på arbeidet og tilliten til lederne? Manglet vi åndskraft? Ingen har det fulle overblikk. Heller ikke alle svarene. Vi trenger å søke Guds hjelp og visdom. Kloke hoder bør komme sammen. Har vi ikke erfart hva som kan skje når nådegavefloraen utfoldes og når mennesker inspireres til å løfte i flokk?

Godt lederskap er viktig. Ledere bør være et hestehode foran andre. De bør finpusse grunnsannhetene, kjerneverdiene og gjøre dem godt synlige. De bør løfte blikket, se framover, og vise vei inn i nye landskap. Den gode leder ser, lytter, støtter, inspirerer, utfordrer og trekker andre med seg. Han får de mismodige til å se lenger enn den gråe og tjukke muren. Han begeistrer uten å pynte på virkeligheten. Et hestehode eller to er nok. Noe mer kan bli katastrofalt. Jordsmonnet må sjekkes ut, motkrefter vurderes, og krefter måles. Som afrikanerne sier: ”En går fortest alene, men lengst sammen”.

Strategi handler om å se framover. Det handler om å vise hvor en vil, hvorfor en vil det en vil, og hvordan en kommer dit en vil. Strategisk lederskap er viktig. Søvnige ledere er farlige, fordi de og deres medarbeidere kan bli stående igjen når siste tog forlater perrongen. For å kunne møte framtidens utfordringer, må en først finne ut hvor en er og hvordan en er kommet dit. Skyves fortidens feiltrinn under teppet, skyves de inn i framtiden. Gårsdagens valg er ikke nødvendigvis gode valg i dag, og alt nytt er ikke automatisk bedre enn alt gammelt. Mye handler om å prioritere, d.v.s. å gi noe fortrinn framfor andre ting. Det viktige er forskjellig fra det viktigste. Skal en videre, kommer en ikke utenom prioriteringens kunst. Dette gjelder i både gode og mindre gode økonomiske tider

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!