Norsk tros- og livssynspolitikk

Illustrasjonsfoto

Regjeringen har nå nedsatt et utvalg som skal foreta en gjennomgang av statens tros-og livssynspolitikk. Utvalget skal fremme forslag som kan bidra til en mer helhetlig politikk på feltet.

Det er flere gode grunner til å ta fatt på et slikt arbeid:

1.Majoriteten av det norske folk (ca 80%) er fortsatt medlemmer av Den norske kirke. Hva betyr dette? Hvilken plass skal deres tro ha i det offentlige rom?

2. Det er også et økende antall tros-og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. I 2009 var det over 400 000 tilskuddsberettigede personer utenfor Den norske kirke og i overkant av 600 tros- og livssynssamfunn.

3. Vi har i de senere år opplevd en til tider aggressiv sekulærstat, som setter klare begrensninger, ikke nødvendigvis for tros-og ytringsfriheten, men for trosfrihetens ytringsformer. Dette har f.eks. vært tydelig når kristne trossamfunn og organisasjoner har stillt krav om vandel for sine medlemmer og ansatte, altså: ikke krav om vandel til andre, men til "seg selv".

4. Forholdet mellom stat, samfunn, individ, religion og livssyn har vært oftere på den politiske dagsorden enn på lenge både i Norge og i mange andre land. I kjølvannet av 11.september ("kampen mot terror") og i møte med det flerkulturelle samfunn har både Norge og andre nasjoner vært nødt til å tenke gjennom hvilke rammer trosfrihetens innhold og ytringsformer skal operere innenfor.

Norske myndigheter ønsker gjennom dette utvalget å finne måter hvor en kan "sikre og beskytte tros- og lvssynsfriheten, slik denne er forankret i internasjonale konvensjoner og nasjonal rett". Samtidig understrekes det at den kollektive tros- og livssynsfriheten ikke er absolutt. Det sies f.eks. at "den kan begrenses ved lov dersom det er nødvendig ut fra andre tungtveiende hensyn, særlig andre menneskerettigheter slik som ytringsfriheten og forbudet mot diskriminering". Kort sagt: en vil foreta en avveining mellom tros-og livssynsfriheten på den ene side og andre rettigheter og sentrale prinsipper på den andre.

Temaer som økonomisk tilskudd, registreringsfromer, regelverk, trosfrihetens plass ved offentlige institusjoner osv. vil bli berørt. F.eks. vil tema som bemanning, ansettelse, klesdrakt osv. vurderes.

En bør forvente at utvalges arbeid blir sendt ut på høring. For dette er en svært viktig sak. Ansettelsesfriheten i menigheter, verdibaserte organisasjoner og institusjoner blir f.eks. en av flere viktige "testfrågor" hva kristne virksomheter angår. Blir en kneblet på dette området, er trosfriheten ikke reell. Trosfriheten har nemlig ikke bare en meningsside, men også en handlingsside. Trosfrihetens innhold og ytringsformer henger sammen. Tro er ikke en intellektuell idé som kan gjemmes vekk i et isolert privat kott, men en kilde og veiviser til liv og handling i alle livssfærer og på alle arenaer.

Generalsekretær i Kirkens bymisjon, Sturla Stålsett, leder utvalget. En bør merke seg at ingen offisielle reprsentanter for landets største trossamfunn, Den norske kirke, er representert; ei heller representanter for noen av landets største demokratiske grasrotbevegelser, de lutherske lekmannsorganisasjonene. Sammensetningen ser i det hele tatt veldig "rødgrønn" ut: Universitetsfolk, ex-politikere med rødgrønn farge, ispedd noen etniske minoriteter og religiøse alibier.

Vi får gi utvalget en sjanse. Samtidig som vil følge nøye med på hvilke grep som foreslås.Sosialister har aldri satt trosfrihet høyt. Troen har gjerne fått leve i fred så lenge den har vært plassert i den subjektive private sfære og ikke har vært alt for synlig eller vokal i det offentlige rom. Denne holdningen har spesielt vært praktisert overfor konservative kristne grupperinger. Muslimer har sluppet billigere unna, ikke fordi at disse - ideologisk sett - har vært mindre utfordrende for det sosialistiske system, men fordi de har hørt hjemme under merkelappen "det eksotiske fargerike flerkulturelle fellesskap"...

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!