Nyheter og kirkejournalistikk

I februar 2006 (i spalten "I Fokus, Dagen) skrev jeg en artikkel om kirkejournalistikk. Jeg gjengir den her.

---


Illustrasjonsfoto: Hvordan er relasjonen mellom nyhetskriterier og aktuell kirkejournalistikk?

Nyheter og kirkejournalistikk
Journalistikken opererer ut i fra nyhetskriterier. Hva er en nyhet? Hva er en god sak, og hvorfor? Hva bør folk vite noe om? Her finnes like mange svar som summen av medier. Hvor grundig arbeider man med sakene? Hva er viktigst? Og til slutt: Hva blir presentert, og hva blir oppfattet?

Dette er ikke stedet for en bred prinsippdebatt. Men jeg har lyst til å anvende noen av spørsmålene ovenfor i lys av én konkret sak: Mediepresentasjonen av Lærenemnda i Den norske kirke og dens arbeid. Og kanskje enda mer den årelange mediedekningen i forkant.

Det hadde vært uhyre interessant å foreta en grundig analayse av lederartikler, kronikker og nyhetsreportasjer om homofilisaken det siste tiåret med fokus på medienes rolle. Hva var det som gav oppmerksomhet? Hvem var det som fikk den? Hvem var premissleverandørene? Var journalistikken like kritisk overfor alle? Igjen: Hvor var nyheten?

Det er kraftige vindkast som kirken nå utsettes for. Det bør enhver journalist ta innover seg. Betydelige kirkeledere i vår kulturkrets står for synspunkter som avviker vesentlig i fra det som den universelle kirke tradisjonelt har stått for i sin totusenårige histore. Om deres synspunkter får gjennomslag, får ikke dette bare følger for kirken, men også for den samfunnsarena som i stor grad har vært preget av kristen tro og tanke. Det heterofile ekteskap, samfunnets grunncelle, rokkes. Enkeltverdier settes til side.

Hvor er norske medier i møte med store kulturelle og verdimessige endringer? Hvor blir analysen av? Hvor var pressen da enkeltbiskoper handlet i strid med kirkens egen forvaltningspraksis? Hvor var de kritiske spørsmål da en av våre "økumeniske" biskoper handlet i strid med flertallet av verdens kirker står for i et konkret spørsmål? Hvor var de kritiske spørsmål da samme biskop hevdet at kirkens tradisjonelle syn innebar en krenkelse av menneskeverdet? Har norske biskopper sett et lys som bibelfortolkere i Afrika, Sør-Amerika og Asia ikke har sett? Slik kunne vi fortsatt.

Kritiske lys rettes mot representanter for klassisk kristen tro og etikk. Dette må de tåle. Enhver person må begrunne sitt syn. Men hvorfor stilles ikke flere spørsmål til dem sopm bryter med det konvensjonelle? Har ikke disse en enda større bevisbyrde?

Kommentarer

  1. Er det ikke slik journalistikken fungerer da?

    1) Kommentatorer og redaktører tar utgangspunkt i sitt eget syn når de omtaler temaet. Konservative kristne kan selvsagt mislike det, men det er nå en gang sånn at flertallet er uenig med dem i dette spørsmålet.

    2) Når så de fleste journaliste allerede står på dette ståstedet (noe de må ha lov til), er det logisk at dette gjenspeiles i journalistikken. Når vi så vet at journalister skal stille spørsmålene på vegne av de svake i samfunnet, vil jo resultatet gi seg. Selv om det kan diskuteres hvem som har den svakeste samfunnsposisjonen, homofile eller konservative kristne, er de like fullt udiskutabelt at konservative kristne forskjellsbehandler ut fra sitt syn. Det må de ha lov til, mener de (og jeg!). Men da må også konservative kristne tåle at de kritiske spørsmålene rettes til dem som faktisk forskjellsbehandler. Det er det som er journalistenes oppgave.

    3) Her er det på sin plass å stille et motspørsmål: Hvorfor burde ikke praktiserende homofile som prøver å presse seg inn i kirkelige stillinger og verv møte kritiske spørsmål knyttet til det? Det er ville jo antakelig skjedd dersom noen prøvde å presse seg inn i politiske partier på de samme premissene.

    Her er problemet at politske partier har et relativt klart ståsted - et program vedtatt på landsmøtene. Det har ikke kirken. Den er ikke ty delig på hva den står for. Den er tvert imot svært åpen for alt og alle, den praktiserer ikke kirketukt, den har en dåpspraksis som mange vil mene innebærer kamelsluking hver eneste søndag, den gir uttrykk for at alle er velkomne, og er svært utydelig i forhold til hva som er synd. Det skulle bare mangle at ikke journalister da mener det er en selvmotsigelse mellom liv og lære når en så åpen og tolerant kirke stenger ute aktive homofile fra sine stillinger og verv.

    Min konklusjon er med andre ord at det kritiske blikket du retter mot journalistene først og fremst bør rettes mot kirken. (Men da må man samtidig spørre om noen annen linje er mulig for en kirke som den norske. Man har jo tross alt valgt en langt mer demokratisk struktur enn f.eks. den katolske. Er noe annet ønskelig?)

    Ikke minst kan man spørre hvilke signaler Misjonssambandet, som du selv tilhører, gir i forhold til en så utydelig kirke. Foreløpig har man på ingen måte gitt entydige signaler. Dermed rammes NLM selv av den kritikken man evt. måtte rette til kirken. (Her er det også mange aspekter som kunne vært nevnt, det skal ikke være enkelt. :S )

    SvarSlett
  2. Interessant innlegg, som jeg gjerne skulle kommentert. Men jeg har som prinsipp å ikke kommentere anonyme innlegg.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

I disse valgkamptider

Ibsen og Judas