Politisk pyroman eller brannstifter?

Illustrasjonsfoto

I sin nettleder 17.09 skriver Vårt Lands Helge Simonnes bl.a følgende om KrFs nestleder Inger Lise Hansen (utdrag av Simonnes`artikkel):

Inger Lise Hansen ser ut til å trives som politisk pyroman. Mens diskusjonen om Kristelig Folkepartis verdigrunnlag og bekjennelsesplikt går på sitt høyeste, velger en av nestlederne å sette ytterligere fyr på partiet. Inger Lise Hansens utspill om å være mer positive til et samarbeid med Fremskrittspartiet, er som å helle bensin på et bål som allerede brenner kraftig nok.

Inger Lise Hansen agerer nå som politisk pyroman. Det blir ikke lett å føre en fornuftig samtale om verdigrunnlag når mulige samarbeidskonstellasjoner om tre år bringes på banen. Både Dagfinn Høybråten og Knut Arild Hareide ser at det nærmest er umulig å ta alle de tunge spørsmålene på én gang. Det burde også Inger Lise Hansen ha skjønt.

---

Til dette vil jeg spørre:

Politisk pyroman eller brannstifter?
Pyromani er i følge ordboka definert som “en sykelig trang til ildspåsettelse”. Om det er slik som Simonnes hevder, at Inger Lise Hansen er en politisk pyroman, betyr dette i så fall at hun har en sykelig glede av politisk ildspåsettelse, flammer og røyk.

Den samme ordbok viser til straffelovens skjelning mellom en pyroman, som er syk, og en brannstifter som handler fullt vitende av for eksempel politiske årsaker eller hevn. Kort sagt: den første har en diagnose, den andre er gjerne en maktperson med et pompøst ego og som ikke skyr noen midler for å få fram sitt budskap.

Jeg er ikke beredt til å kalle Hansen verken en politisk pyroman eller en politisk brannstifter, men at hun ofte er i nærheten av flammen er åpenbart. Folk rundt henne, d.v.s. den øvrige ledelse, trenger brannslokningsberedskap tjuefire timer i døgnet for at ikke nattesøvnen skal gå tapt og for at ikke betydelige politiske verdier skal svis av. De fleste bygninger i samfunnet er godt forsikret. Mange skader kan dermed på sett og vis rettes opp. Et politisk parti har det ikke på den måten. Korttenkt tale og uklok atferd truer omdømme, fellesskap og oppslutning. Eller tenker Hansen helt annerledes? Er det noe som må svis av for at hennes politiske byggverk skal kunne reises?

Fra en side sett er det noe forfriskende med Inger Lise Hansen. Alle virksomheter i samfunnet trenger fornyelse. Men har hun forstått at fornyelsen må komme innenfra og nedenfra? Har hun forstått, som afrikanerne sier, at “en går fortest alene, men lengst sammen”? Det forbauser meg nok engang at hun ikke tenker over hvilket ansvar hun har som nestleder og hvor krevende den politiske hverdag blir for den øvrige ledelse gjennom hennes hyppige PR-stunt og soloopptredener. Hennes nærmeste kolleger med partileder Høybråten i spissen ser ut til å bruke mer tid på å forholde seg til henne enn til å gjenoppbygge et parti som nærmer seg raskt sperregrensen.

Er politisk pyromani et dekkende begrep? Jeg vet ikke. For spørsmålet er om det er ilden hun gledes over, eller om det er gleden over selv “å være i ilden”. Oppmerksomhet, oppmerksomhet, og oppmerksomhet ser i alle fall ut til å være et av hennes livs mantra.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!