Protesten mot ny ekteskapslov i 2008

Jeg publiserte en kort artikkel i april 2008 i forbindelse med en markering i Oslos gater mot ny ekteskapslov. Artikkelen gjengis her. Det er bemerkelsesverdig hvor lite kritisk norsk presse var i løpet av denne debatten. De kritiske motspørsmål var fraværende da førståelsen av samfunnets grunncelle, ekteskapet, ble radikalt endret.

---

Illustrasjonsfoto: Demonstrasjon mot ny ekteskapslov

Protesten mot ny ekteskapslov
Ca. 5000 mennesker protesterte mot forslaget til ny ekteskapslov. 45.155 underskrifter ble overrakt lederen av Familie- og kulturkomitéen på Stortinget.

Protesten er ikke til å kimse av. De 5000 har bred støtte i folket.
Støtterklæringene kommer på tvers av religions- og livssynsgrenser. Kristne og muslimer står skulder til skulder. Kampen for menneskeslektens eldste sosiale institusjon og samfunnets grunncelle forener.

I følge Vær Varsom Plakaten hører det med til pressens definerte samfunnsrolle å ”ivareta viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk”. Mon tro om dette har vært tatt på alvor. Har saken fått den oppmerksomhet og vært gjenstand for de kritiske analyser som saken fortjener? Vi står nemlig overfor et samfunnsmessig eksperiment som en knapt forstår rekkevidden av. Homobevegelsen, som kjempet fram partnerskapsloven, kjemper ufortrødent videre for det den beskriver som ”rettigheter”. Barns rettigheter og andres rettigheter er det ingen som spør om. Vi har ofte fått høre om viktigheten av at far tar større del i barns oppvekst. Tro det eller ei, de samme folkene kombinerer nå dette med et budskap om at vi slett ikke har bruk for far. To mødre bør da være greit nok.

Svært få medier har etterspurt en konsekvensanalyse av Soria-Moria-eksperimentet. At andre land rister oppgitt på hodet av oss, får ingen medielamper til å lyse. For er vi ikke, et stykke under jantelovens dekke, verdensmestere på det meste? Andre land har vært på nippet til å forsøke det samme ekteskapseksperiment som Norge, men har – nettopp p.g.a. konsekvensene – gjort den norske fjellvettregel til sin. ”Det er ingen skam å snu”!

Politikere, mediefolk og lobbyister har – godt assistert av enkelte biskoper som lener sitt hode på statsmaktens skuldre – tatt kommandoen. Når selv anarkistiske og maktkritiske ”Blitzere” har lagt seg flate, er det mye som tyder på at verden har gått av hengslene.

Og dette er bare begynnelsen, skal vi tro Polymore-bevegelsen. Denne ønsker å løsrive seg fra ”monogamiets tyranni” og å omtale utroskap i ikke-fordømmende ordelag. Den slår fast det som biologene alltid har visst, at de fleste mennesker – særlig menn - har ”legning til ” det meste og mener derfor at både seriemonogami, polygami og polyamorøse forhold bør være ok.. Jeg ser for meg en framtid med frustrerte slektsgranskere og svært rotløse og meget forvirrede barn…

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

I disse valgkamptider

Ibsen og Judas