Religiøs omvendelse i Bolivia

Høgskolelektor ved Mediehøgskolen Gimlekollen og tidligere NLM-misjonær i Peru og Bolivia, Asle Jøssang, forsvarer i disse dager sin doktoravhandling ved sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Avhandlingen som forsvares 7.september, kl.12 i auditorium 2 i Georg Sverdrups Hus (Bliblioteket) på Blindern, har tittelen:

“Searching for a Powerful Christ: An Anthropology of Religious Conversion in Bolivia”.
Ordinære opponenter er: 1. opponent: Senior Researcher John-Andrew McNeish, Chr. Michelsens institutt. 2. opponent: Førsteamanuensis Jon Schackt, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø.
Professor Unni Wikan, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo, er administrator og komiteens tredje medlem. Leder av disputas er Professor Halvard Vike, Sosialantropologisk institutt. Jøssangs veileder har vært professor Sarah Lund, Sosialantropologisk institutt.

I universitetets pressemelding omtales avhandlingen slik:

Alternativt antropologistudium av religion
Avhandlingen gjør en gjenvisitt til noen sentrale temaer i religionsantropologien, slik som forståelse av omvendelse og blandingsformene, synkretisme, som oppstår i omvendelsesprosesser. Med utgangspunkt i et etnografisk feltstudium om protestantisme i Bolivia, hevder avhandlingen at synkretisme alltid er en normal tilstand, selv om den ”usynliggjøres” ved å bli uttrykt gjennom aksepterte symboler og praksiser i de forskjellige kirkene.

Teorien som ligger til grunn for avhandlingen; kroppsliggjort kultur, bidrar også til å kaste nytt lys over et spørsmål som har opptatt mange forskere de senere årene, nemlig den store veksten Protestantismen opplever i Latin Amerika.

I Bolivia opplevde forfatteren at hans synspunkter ble avfeid som ugyldige og uinteressante av kirkeledere nettopp fordi de kom fra et fag som oppleves å være ”gudløst”. Dette utfordret til å eksperimentere med å ta noen skritt lenger i å imøtekomme religiøse premisser for forståelse, enn det som er vanlig i den klassiske kulturrelativistiske metoden.

Men dermed blir teologien utfordret tilbake i forhold til spørsmål om forholdet mellom kultur og tro. Slik sett forsøker handlingen å bidra med innspill til protestantisk missiologi. Andre relevante anliggender er å bidra til økt antropologisk kunnskap om spredning og stedegengjøring av kristendommen rundt omkring i verden. Dessuten, ettersom religion blir et stadig mer fremtredende og kontroversielt faktor i en post-kolonial verden, drøfter avhandlingen hvordan antropologi kan delta i debattene på en tillitsvekkende, men kritisk måte.


---

Jeg gratulerer Asle Jøssang med vel overstått arbeid og gleder meg til å lese avhandlingen som helhet da dette er i sterk berøring med mitt fagområde – missiologien. Antropologien er – sammen med andre faglige disipliner – å betrakte som hjelpedisipliner til missiologien og teologien. Fra mitt ståsted som missiolog kan arbeidet med kulturell kontekst og samfunnsvitenskapelig teori riktignok aldri erstatte det nitidige arbeid med de normative bibelske tekster og teologisk forskning, like lite som teologien kan la vare å lytte til perspektiver og informasjon hentet fra de varierte kontekster hvor menneskelig liv leves ut. Antropologisk arbeid har derimot svært ofte gitt nyttige perspektiver og innspill til missiologisk teoridannelse og praksis.

Antropologien kan gi oss:
-forståelse av tverkulturelle situasjoner
-forståelse for viktige oppgaver innen misjon, som f.eks. bibeloversettelse
-forståelse for viktige kulturelle sider rundt omvendelsesprosessen og den sosiale forandring som skjer når noen blir kristne

Antropologien kan hjelpe oss:
-til å gjøre evangeliet relevant for tilhørerne
-til å relatere til mennesker rundt om i verden innenfor rammen av et kulturelt mangfold, og hjelper oss til å bygge bro mellom mennesker.

Det er prisverdig at Jøssang våger å ta tak i et tema som antropologer ofte har definert vekk eller kanskje ansett som uinteressant. Religiøsitet er et tema som mennesket har vært opptatt fra tidenes morgen, og menneskers tro har ofte måttet relatere seg til andres tro.

Det er interessant at noen kaster seg inn i denne debatten, som har interesse langt ut over den lokale kontekst i Sør-Amerika. Det er også forfriskende å lese at lokale informanter våger å utfordre antropologisk metode: “The author`s initial appeal to the anthropological method of cultural relativity was not accepted, prompting him to base his research project on an overarching framework called critical realism. In principle, this perspective allows for the ontological reality of God`s existence and intervention in people`s lives, yet also points out how people`s actual knowledges are conditioned”.

Hvor mange antropologer er det som har latt sine intervjuobjekter utfordre metodologien på denne måten?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!