Tabor: Drømmen som er i ferd med å bli realisert?

Tabor-seminaret i Awasa i Sør-Etiopia ble etablert i 1968 og erstattet den gamle forstanderskolen i Dilla, som bl.a. Ommund Lindtjørn hadde vært med på å opprette. Seminaret ble konfiskert av myndighetene i revolusjonsårene, nærmere bestemt i 1983. Mange forsøk ble gjort på å få bygningene tilbake igjen før de igjen kom tilbake til Mekane Yesus-kirkens hender ved årtusenskiftet.

Nå er arbeidet i gang. Mekane Yesus kirken (EECMY) ser bl.a. for seg at dette skal bli en lederopplæringsinstitusjon, som, i tillegg til å gi generell teologisk utdanning, skal være en misjonærutdanningsinstitusjon for kirken. EECMY startet for kort tid siden sitt eget misjonsselskap. Dette selskapet har ambisiøse mål om misjonsvirksomhet i mange land.

Både NLM og Fjellhaug Misjonshøgskole ønsker å samarbeide med både Tabor, EECMY, og med det nye misjonsselskapet. Nå i høst er førsteamanuensis Ivar Vegge på et lengre undervisningsoppdrag ved Tabor. Vi venter spent på å høre rapporter fra han når han er tilbake.

Nedenfor er gjengitt en artikkel som jeg, som tidligere misjonssekretær i NLM, skrev i 1998. Den ble gjengitt i Utsyn nr. 2. 1999. Den gang stilte vi spørsmålet: “Kan Tabor-seminaret gjenåpnes”? Nå- mange år senere vet vi at det er skjedd. Drømmen er i ferd med å gå i oppfyllelse.
---
Illustrasjonsfoto: Awasa by sett fra Tabor-fjellet

Kan Tabor-seminaret gjenåpnes?
Under 50-årsjubileet i Etiopia i november for Misjonssambandets arbeid i landet ble det snakket en del “i korridorene” om det teologiske Tabor-seminaret. Det ble drevet av den gamle Sør-synoden i Mekane Yesus-kirken, men ble konfiskert av myndighetene i 1983. Seminaret lå ved foten av Taborfjellet i Awasa og hadde forstanderskolen i Dilla som sin forløper.

Tabor-seminaret har etterlatt seg et stort tomrom. Det teologiske seminaret i Addis Abeba har på ingen måte maktet å dekke det enorme behov for lederutdannelse i kirkens mange synoder. I en teologisk brytningstid med enorm kirkevekst er det derfor svært om å gjøre å ta et løft innen teologisk utdanning.

Et nytt initiativ for å få tomt og bygninger tilbake må tas overfor myndighetene. Samtidig må de sørlige synoder komme til enighet om hvordan et felles initiativ skal organiseres og planlegges. Mye arbeid gjenstår.

På Misjonssambandet hviler det også et stort ansvar. Er vi villig til å bidra med økonomisk støtte til en eventuell opprustning og til drift av denne institusjonen? Har vi kvalifiserte misjonærer å sette inn?

Utfordringen er enorm. Mens andre utenlandske misjoner har bidratt mye når det gjelder skolering av lederskap i andre deler av Etiopia, spørres det nå om vi er villig til å føre videre det arbeidet som venter i etterkant av vekkelsene i sør. Skal vi få stempelet på oss som en svermerisk organisasjon som overlater der unge kristne til seg selv? Skal menighetene ledes i sunn retning og forberedes på å møte samtidens mange utfordringer? Skal “våre synoder” i sør være med på å prege Mekane Yesus-kirken, eller skal andre få lede løpet fremdeles?

Spørsmålene er vanskelige. Jeg oppfordrer til bønn for dette, og til at vi tar på oss de løft som et nytt Tabor-seminar måtte kreve.

---
Dette ble sagt den gang. Utfordringene er ikke mindre nå. Er drømmen i ferd med å gå i oppfyllelse?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

I disse valgkamptider

Ibsen og Judas