En dag i Kapernaum

Nedenfor gjengis en preken som jeg holdt i Misjonssalen i Oslo i 2009.

---

En dag i Kapernaum

31 Jesus tok veien ned til Kapernaum, en by i Galilea. Han underviste dem på sabbaten, 32 og de var slått av undring over hans lære, for han talte med myndighet.
33 I synagogen var det en mann som var besatt av en ond og uren ånd. Han satte i å rope av all kraft: 34 «Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!» 35 Men Jesus truet den og sa: «Ti stille og far ut av ham!» Den onde ånden rev mannen over ende midt iblant dem og fór ut av ham, men uten å skade ham. 36 Alle ble forferdet, og de sa til hverandre: «Hva er dette for slags tale? Med makt og myndighet befaler han de urene åndene, og de farer ut.» 37 Og ryktet om ham spredte seg overalt i omegnen. Amen.


Illustrasjonsfoto: Gamle synagogen i Kapernaum

Jesus underviste. Undervisning skaper reaksjoner. Det skjedde dengang, og det skjer . Folk reagerer gjerne på de hører. De responderer. De gir tilbakemeldinger. Tilbakemeldingene kan være klare eller uklare. Åpenhjertige og tydelige. Eller skjulte og tilknepte. Glede, sorg, harme, entusiasme og likegyldighet er noen av mange vanlige reaksjonsformer. Folk reagerer ulikt. Også i et likhetssamfunn som vårt, hvor folk oppdras til å jakte i flokk og svømme i stim. Det er heller ikke bare én type mennesker i Misjonssalen. Ikke blant de unge og heller ikke blant de eldre. De reagerer forskjellig på forkynnelsen.

Folk responderte også på Jesu undervisning. Hvilken respons fikk han? Og hvilken respons ville han ha? Vel, den gang som nå var det nok avgjørende hvem som forkynte, hva som ble forkynt, og hvordan det ble forkynt. Teksten sier oss ingenting om Jesu framtoning. Vi får heller ikke høre hva Jesus underviste om. Ser vi på Jesu forkynnelse i NT samlet sett, ser vi fort konturene av et svar. Han forkynte som oftest evangeliet om Guds rike! Han forkynte om det evige Guds rike skulle komme, men som på sett og vis alt var kommet gjennom Menneskesønnen, Jesu eget komme. Det handlet om riket og om han som brakte riket nær. En viktig undervisning. Et viktig tema.

Folket i Kapernaum var ikke annerledes enn andre mennesker. De gav sin respons. ”De var slått av undring over hans lære,” forteller Lukas. Det var reaksjonen. Ja, både Matteus og Markus bruker tilsvarende formuleringer. De var forundret. De fikk noe de slett ikke hadde forventet. Jesus var uforutsigbar. Han gikk ut over deres antakelser. Han overrasket dem. Han sjokkerte.

Innholdet i undervisningen forbauset ganske sikkert. Folket ventet på Messias, men ikke på Messias slike Jesus presenterte han i sin forkynnelse. De så for seg en politisk hersker og frigjører som kom til dem med pomp og prakt. En slik en ville de ha. Ikke en Menneskesønn som Jesus fortalte om. Ikke et diffust Guds rike forklarte gjennom lignelser, men et konkret kongerike som satte både romerne og deres naboer ettertrykkelig på plass. Et rike som gav dem en real opptur!

Men var det innholdet som skapte undring denne gangen? Jeg vet ikke. Det ser ut til at det som forbauset dem mest var den myndighet som Jesus utviste. Det var noe rakrygget over hans framtreden. Han ba ikke om unnskyldning for sin undervisning. ”Han talte med myndighet,” sier Lukas. Matteus går steget lenger: ”Han lærte med myndighet og ikke som deres skriftlærde.” Med andre ord: Undervisningen var mer kraftfull enn det de var vant med. Mer kraftfull enn andre sammenlignbare læreres undervisning. Han hadde noe å fare med.

La oss smette inn med en kommentar akkurat her. En kommentar om den autoritet som Jesus underviste med. De GT-lige profeter var forskjellige, men en ting var det stort sett nøye med. De skilte mellom det som var deres egne råd og de råd og det budskap som de frambrakte på Guds vegne. Når det talte på Guds vegne lød det et ”Så sier Herren.” Og så la de fram Guds budskap. ”Jesu frimodighet og autoritet gikk langt utenfor skjorta på de GT-lige profeter. Sannelig, sannelig, jeg sier dere, sa Jesus. Han talte på egne vegne. På eget mandat. Han var Guds sønn. Han var Gud! Denne forskjellen var helt sikkert merkbar. Alle steder. Også i synagogen i Kapernaum.

De var forundret over Jesus. Synagogeforsamlingen i Kapernaum bestod av forundrede mennesker. Finnes det forundrede mennesker som oppsøker Guds menighet i vår tid, eller som går forundret ut etterpå. Det gjør det helt sikkert. Men svært få av oss har vel støtt på mennesker i våre forsamlingslokaler som en mener er besatt av en ond og uren ånd.” Og hvis det er tilfelle: hvorfor har vi ikke det? Er det slik at vi snakker om forhold som er irrelevante i vår tid? Jeg tror ikke det. Nei, det kan det være ikke snakk om. For da ville mye i Bibelen være irrelevant. Besettelse forekom i NT og det forekommer også i vår tid. De av oss som fikk noen erfaringer i Øst-Afrika, kan bekrefte dette.

Når det gjelder dette med besettelse, er det flere forhold vi skal tenke over:
1. For det første må vi slå fast at ingen mennesker kan samtidig være en kristen og besatt! Ingen kan være besatt av djevelen og samtidig være fylt av den Hellige Ånd! Dette er Bibelen klar på. At vi som kristne er ”samtidige er rettferdige og syndere”, er noe helt annet. Da snakker vi ikke om besettelse – om å være okkupert av onde åndsmakter, men om kjødet, vår gamle natur, som også en kristen må trekkes med så lenge en lever. Og kampen mellom det gamle og nye mennesket er reell nok. Men altså ingen besettelse. En kristen kan ikke være besatt!

Illustrasjonsfoto

2. For det andre: Besettelse forekommer i sammenhenger og situasjoner hvor kristen tro støter på det diametralt motsatte av kristen tro. I sammenhenger hvor to uforenlige motpoler støter sammen. Hvor Jesus og hans hær blir konfrontert med hans motstander, djevelen, og hans hær. Vi opplevde dette i Etiopia. Her kunne det komme inn mennesker i gudstjenestelokalet som ikke var kristne, men som var involvert i trolldom og dyrkelse av onde åndsmakter. De kom der kanskje i sin nysgjerrighet. Midt i en ransakende forkynnelse hvor Jesu navn ble løftet fram høyt, klart og utfordrende kunne slike mennesker bli utfordret så sterkt at de mistet sans og samling. Verken forsamlingen eller dens ledere ble satt ut av spill av den grunn. De forstod seg på slikt. De tok hånd om disse menneskene. De drev ut onde ånder i Jesu navn. ”Be Yesus sim,” sa de. ”I Jesu navn”, sa de. Det var mange slike mennesker i vekkelsens Etiopia som ble løst fra onde åndsmakter. Det var ikke uten grunn at Jesus ble omtalt som ”Han som er sterkere enn Satan.” Besettelse forekommer i situasjoner hvor kristen tro møter sin aktive motpol.

3. For det tredje: Den onde kan arbeide mennesker på ulikt vis. På samme måte som den kristen tro kan finne ulike måter å finne fotfeste på i ulike kulturer, kan djevelen gjøre det samme. Jeg tror nemlig ikke det er slik at djevelen er fraværende, men at han kan opptre forskjellig og opptre på sine listige måter i alle kulturer. Kanskje djevelen finner andre former for fotfeste hos oss? Sløvhet, pengekjærhet, egoisme, selvopptatthet osv..? Det eller den som betyr mest for deg i ditt liv, er din Gud. Tar du dette som utgangspunkt, vil du oppleve at det finnes mange selvsnekrede avgudsalterere også i vår del av verden. Den onde arbeider på ulikt vis.

4. For det fjerde: Kanskje vi som kristen menighet beveger oss stort sett på arenaer hvor kristendom møter liten motstand? Kanskje vi sjelden preker til dem som virkelig er motstandere av Jesus. Kanskje vi stort sett preker til de troende, eller til dem som i hvert fall synes at kristen forkynnelse er helt greit? Kanskje vi rett og slett ikke beveger oss i sammenhenger hvor besettelse forekommer?

5. For det femte. Det finnes dem, ja også kristne, som reduserer enhver tale om besettelse til psykiatriske fenomener. De vil mene at slike ting ikke passer inn i en moderne virkelighetsoppfatning. Vel, jeg skal gi dem rett på ett punkt. I noen tilfeller kan besettelse være vanskelig å diagnostisere. Men å plassere enhver form for besettelse innenfor psykiatriens område, samsvarer verken med bibelens budskap eller den virkelighet som mange kristne i andre deler av verden har hatt erfaringer med og som de har opplevd å bli befridd i fra. De kan synge som tørrlagte alkoholikere fra Evangeliesenteret: ”Jeg er frelst og salig fri, ut av Satans tyranni.”

Forsamlingen i Kapernaum var forundret over hans forkynnelse og over den myndighet han utviste. Det var nok også forundret over åndsutdrivelsen.
Jeg tror likevel ikke det er besettelse som er hovedpoenget i teksten og som vi skal gi all vår oppmerksomhet. Hva er så poenget?

Enten Jesus befant seg i synagogeforsamligen i Kapernaum eller i andre sammenhenger, møtte han former for motstand som han måtte forholde seg til. I dette tilfelle måtte motstanden ryddes av veien! Ikke i morgen, men NÅ! Jesus fremsto ikke sjelden som veirydderen, som måtte gjør en jobb før han kunne slippe til med sine legende krefter. Slik er det også i dag! Han må gjerne ødelegge noe før han kan bygge noe som svarer til hans egen vilje! Det er dét som er poenget. Han måtte rydde noe av veien før han kunne hjelpe den besatte!

Kristen tro er nemlig ikke et religiøst stjernedryss tilpasset festlige anledninger. Kristendom er heller ikke det ekstra lille krydder som skal sette en ekstra spiss på et ellers kjedelig liv. Kristen tro er noe mer grunnleggende! Uansett livssituasjon kommer Jesus ofte til oss som ødeleggeren som utfordrer motstand; en som vil foreta en ryddeoperasjon. Dette skjer ikke helt uten kamp!

Hvilken ryddeaksjon stod han overfor i ditt liv? Står han ovenfor en ryddeaksjon nå? Hva med meg? La meg illustrere dette:
Da Jesus møtte stammefolkene i Etiopia i løpet av de siste seksti årene møtte det kristne budskapet, fikk de det presentert på en så utfordrende måte at de ofte måtte la Jesus foreta husrengjøring i deres liv! Det hjalp ikke med ommøbleringer, men det var noe som måtte ut, ut av synsfeltet, ut av livet…Konkret pedagogikk var gjerne til stor hjelp! Evangelist Shamebo i Gidole var en av dem som hjalp folk med jobben. Sammen med de nye kristne gikk han inn i gresshyttene, samlet sammen alle gjenstandene som ledd i avgudsdyrkelse og trolldom. De tente opp bål utenfor hytteveggen! Nå skulle klokka stilles på null! Det var et før og det var et fra nå av! Jesus hadde fått lov til å tale til dem gjennom undervisningen. De var – i likhet med folket i Kapernaum – slått av undring over hans lære. Han lærte dem myndighet og slett ikke som deres sjamaner, trollmenn og landsbyeldster. De ble overbevist. Det de hadde hørt fikk konsekvenser! Noe måtte ut, når noe nytt skulle bringes inn. Det var ikke plass for Qalletcha-dyrkelsen ved siden av Jesus.


Illustrasjonsfoto: Får Jesus lov til å rydde der det trengs i våre liv?

Hva er det som blir berørt når Jesus taler til deg? Hva er det som blir berørt når han taler til meg? Er det noe som stenger? Er det noe som hindrer deg fra å leve et liv sammen med Ham? Er det noe som Han må skuffe vekk—først?

Jesus kjenner våre hjerter! Han kjenner ditt. Han kjenner mitt. Vi kom til tro på forskjellig vis. Noen kom gradvis inn i troen gjennom å ha vokst opp i et kristent hjem. Andre tok radikalt imot Jesus som voksen. I siste tilfelle var det gjerne slik at en ryddeaksjon fant sted. Men du, ryddeaksjonen blir egentlig aldri ferdig! Det sies at rydde mens barna er små, er det samme som å måke snø mens det snør hele tiden! Sånn er det også med et kristenliv. Det må ryddes! Den ryddingen må Jesus få lov til å ta seg av. Det blir gjerne veldig feil når vi skal forsøke å rydde i andres liv. Den jobben må Herren få gjøre overfor den enkelte. Den skjer når våre liv blir møtt av Guds eget ord!

Når Jesus møter våre ømme punkter, reises motstand og motkrefter. Den onde og urene ånd som hadde besatt mennesket i synagogeforsamlingen i Kapernaum, gjenkjente Jesus: «Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!» Ånden forsøkte å sette seg i mot! Det samme skjer i våre liv. Når Jesus peker på ting som strider Guds vilje i mot, trer forsvarsmekanismene i kraft. ”Er det så farlig? Er det så farlig at jeg snøyt litt på skatten? Er det så farlig at jeg serverte en liten løgn for å komme ut av en vanskelig situasjon? Er det så farlig at.. er det så farlig at… !

Skal Jesus bli oss til hjelp, må vi tolerere at han slipper til med slike nærgående budskap. Vi må tillate han å rydde. Ikke én gang, men fortløpende. Det kan gjøre ondt, men det vil ikke skade oss. Jesus truet den (ånden) og sa: «Ti stille og far ut av ham!» Den onde ånden rev mannen over ende midt iblant dem og fór ut av ham, men uten å skade ham. Jesus har makt til å drive ut onde ånder, han har makt til å frelse, han har makt til å lege. ”Makten är i Jesu hender, alt er honom underlagt, dødens brodd er bruten, ondskans makt er krossad, han har vunnit segern han har makt. Jesus har makt, han har all makt, han vunnit segern der på Golgata.”

Jeg vet ikke hvor du er hen akkurat nå. Er det noe som Jesus bør få rydde opp i? Tenk over dette, og gi – ikke meg – men Han ditt svar. Vi må alle feie for hver vår dør. Hva leser vi i teksten vår? Alle ble forferdet, og de sa til hverandre: «Hva er dette for slags tale? Med makt og myndighet befaler han de urene åndene, og de farer ut.» 37 Og ryktet om ham spredte seg overalt i omegnen.

Ryktene om frigjøreren Jesus bredte seg. Det var ikke første gangen at Kapernaum skulle få besøk av Jesus. I Markus 2 hører vi om en annen begivenhet som skjedde i samme by:Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme. 2 Det samlet seg så mange at de ikke fikk plass, ikke engang utenfor døren. Mens han forkynte Ordet for dem, 3 kom de til ham med en som var lam. Det var fire mann som bar ham. 4 Men de kunne ikke komme fram til ham på grunn av trengselen. Derfor brøt de opp taket over stedet der han var, laget en åpning og firte ned båren som den lamme lå på. 5 Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, dine synder er tilgitt.»6 Nå satt det noen skriftlærde der, og de tenkte med seg selv: 7 «Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem andre kan tilgi synder enn én – det er Gud?» 8 Straks visste Jesus i sin ånd at de tenkte slik, og han sa til dem: «Hvorfor går dere med slike tanker i hjertet? 9 Hva er lettest å si til den lamme: 'Dine synder er tilgitt', eller: 'Stå opp, ta båren din og gå'? 10 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme – 11 «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 12 Og mannen reiste seg, tok straks båren og gikk ut rett for øynene på dem, så alle ble ute av seg av undring. De priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett.»

Her ser vi noe veldig spennende. Ryktene om Jesu inngripen i menneskers liv spredte seg som ild i tørt gress. Ingen av oss er kalt til å være sladrekjerringer som boltrer oss i andre lykke og ulykke. Men vi er kalt til å spre rykter om Jesus. Rykter om at Han som hjalp oss kan hjelpe andre.

Et menneske i Kaernaum som befant seg i sin ytterste nød kom til Jesus. Ikke av seg selv, men noen mennesker brakte han dit. Der ser du. Vi skal også få lov til å bringe mennesker til Jesus, bringe dem foran Jesu føtter.

De fire mennene som bar den lamme til Jesus hadde så stor tro på Jesu inngripen at de satte himmel og jord i bevegelse for å bringe sin venn dit. De rev i stykker taket for å rydde plass for han. De gjorde alt for å bringe han i Mesterens nærhet. Det er dette det dreier seg om! Vi kan sikkert lese oss til alskens misjonsstrategier. Det er mye stor tro på åndelige kokebøker i vår tid. Mye er sikkert bra. Men når det kommer til stykke handler kristen virksomhet om å bringe mennesker til Jesus! ”Han forkynte Ordet for dem,” leste vi.

Både teksten i Lukas 4 og Markus 2 handler om betydning av å la Jesus bruke sin autoritet i våre liv. Om å la han gjøre det Han vil. Syndenes forlatelse var det den lamme trengte. Han fikk dét! Og han fikk etterpå også førligheten tilbake!

Rekkefølgen, innholdet og styrken i Jesu ryddeprosesser kan variere. Men det er alltid noe som må ryddes av veien! Og han må fortelle oss hva som skal ryddes i! Så kommer han etterpå til oss med sin legedom. Da vil freden senke seg over Kapernaum, og over Tullins gate i Norges hovedstad.

AMEN

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

I disse valgkamptider

Ibsen og Judas