Fredspris, demokrati og ytringsfrihet

Illustrasjonsfoto: Nobels fredspris er en av de fem priser som ble opprettet av svensken Alfred Nobel i hans testamente av 27. november 1895. Den deles ut av Den Norske Nobelkomite. Prisutdelingen har siden 1990 foregått årlig den 10. desember i Oslo Rådhus. I går ble det gjort kjent at årets pris går til kinesiske Liu Xiabo

---

Vern om ytringsfriheten er viktig i et demokratisk samfunn. For dersom ytringsfriheten ikke lenger er en rettighet som gjelder alle, men bare segmenter av samfunnet, da har vi ikke lenger et folkestyre (demokrati), men et “fåmannsvelde” (oligarki) hvor den politiske makten er samlet hos en liten gruppe mennesker.Demokrati er ikke det samme som fravær av styre (anarki), men innebærer at folket selv velger på fritt grunnlag hvem som skal representere dem i riksforsamling og regjering. De folkevalgtes makt er imidlertid ikke ubegrenset. De står til ansvar for det folk som har valgt dem og kan kritiseres, utfordres og vrakes når folket selv vil.

I tillegg til retten til folkets rett til å velge sine egne ledere, omfatter demokratiet også andre rettigheter som må vernes og beskyttes: Ytringsfrihet, tros- og religionsfrihet, forsamlings- og organisasjonsrett, eiendomsrett, politisk frihet og likeverd.

Årets fredsprisutdeling til den kinesiske demokratiforkjemperen Liu Xiabo er en sterk markering av ytringsfrihetens betydning i verdenssamfunnet. Tildelingen er modig og god, og det er ingen grunn til å bøye av for kinesisk press eller motstand, som helt sikkert vil forekomme i etterkant av tildelingen. Et tradisjonsrikt kinesisk samfunn i vekst og utvikling har rett til å holde fast ved sine tradisjoner og kulturelle særtrekk, som i noen tilfelle er helt på tvers av hva den øvrige verdens. Men å systematisk begrense befolkningens ytringsfrihet, tros-og religionsfrihet osv. går ikke i lengden. Heller ikke i den folkerike stormakt Kina.

Fredspristildelingen til Liu Xiabo betraktes av kineserne som inngripen i interne anliggender. Saken er ikke så enkel. Et folk som systematisk holdes nede er så absolutt en sak for verdenssamfunnet. At en politisk uavhengig Nobel-komite tildeler denne prisen gjør at en ikke uten videre kan si at dette er en politisk maktkamp eller interessekonflikt mellom to parter. Nobelkomiteen har i mange år beveget seg på kryss og tvers av nasjonale, kulturelle, religiøse og politiske skillelinjer.

Pristildelingen bør ikke ledsages av økt aggressivitet overfor kinesiske myndigheter, men heller etterfølges av invitasjon til samarbeid og dialog med kineserne på en måte som både viser fasthet overfor menneskerettighetshensyn og viser et tydelig ønske om at en vil det kinesiske folk vel. En eventuell løslatelse av Liu Xiabo ville være en seier for verdenssamfunnet og et tegn på at kineserne virkelig ønsker samarbeid og dialog med den øvrige verden.

Fredspristildelingen er også en påminnelse for oss nordmenn over hvor viktig ytringsfriheten er i vårt samfunn. Norsk Presseforbunds “Vær Varsom Plakat” understreker pressens sentrale rolle i denne sammenheng: (http://presse.no/Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/Var_Varsom-plakaten/ ):

1. Pressens samfunnsrolle
1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.
1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.
1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.
1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.


Fredsprisutdelingen reiser også andre spørsmål, som, for eksempel, hvordan en skal gjøre bruk av ytringsfriheten i et multikulturelt og pluralistisk samfunn.Ytringsfrihet er ikke det samme som ytringsplikt. Det er alltid en vurderingssak å vite når det er klokt å gjøre bruk av sin ytringsrett og hvordan. Vi har i lang tid hatt en debatt om trykking av Muhammed tegningene både i norsk og utenlandsk presse. Jeg har hele veien vært av den oppfatning at det var uklokt å trykke disse tegningene, selv om jeg vil kjempe med nebb og klør for mediehusenes rett til å trykke dem. Jeg mener at trykkingen av disse tegningene først og fremst var uttrykk for harselas og provokasjon. En slik bruk av ytringsfriheten bidro ikke til en sunn og konstruktiv tros- og livssynsdebatt og kritikk som også muslimer må finne seg i å være en del av og som er nødvendig. I stedet for samtale ble frontene enda skarpere. Ytringsfrihet og genuin respekt for annerledes tenkende henger sammen. Ytringsfrihet og harselas gjør ikke det.

Vi lever i sannhet i et utfordrende samfunn…

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!