Guds folk - Guds eiendom - til Guds disposisjon

Sommeren 2009 talte jeg ved misjonærinnvielsen på avslutningsmøtet ved NLMs generalforsamling i Bergen.Jeg legger ved "grovkladden" av manus her:

---



Misjonærinnvielse – Generalforsamlingen i Bergen 2009

Det er avslutningsmøte. Vi skal snart hjem. Vi har vært med på forkynnelse, sang, fellesskap og forhandlinger. Store og små har bidratt. Det har så visst ikke manglet på begivenheter. Jeg håper du har hatt utbytte av å være her. Mest av alt håper jeg at du fikk et nytt møte med Jesus Kristus som din frelser og Herre og ny giv til å være med i verdensmisjonens store sak!

En kveld gikk blikket mitt utover denne store forsamlingen. Jeg tenkte:
Hvem er egentlig alle vi som er her? Hva er vi opptatt av? Hva har brakt oss sammen?

Det snakkes i vår tid my om identitet. Et krevende ord som det ikke er lett å få has på, men som ofte berører saker som språk, kultur, rase, land og folkegruppe. Ved hjelp av enkle merkelapper markeres forskjeller mellom mennesker. På grunnlag av hvordan folk ser ut, snakker, tenker og handler, blir de satt i bås. Vi har lett for å snakke om dem og oss. Har det vært slik på denne generalforsamlingen? Er det noen du ønsker en viss distanse til, noen du omtaler som ”dem”? Og er det noen du våger å betrakte som ”oss”?

Det kan være greit å tenke gjennom dette. For vi mennesker er nemlig eksperter på å sette opp både kunstige og mindre kunstige skillevegger. Hvor ofte snakkes det med begeistring om det vi har til felles? Hvor ofte snakker vi om tankegods og verdier som krysser elver, fjorder, hudfarger og språkgrenser? Hvor ofte snakker vi om slitesterke bindingsmekanismer som holder mennesker sammen?

---

Jeg skal lese for dere om et fellesskap. Et fellesskap som kan framstå som både underlig, til tider forunderlig og vidunderlig. Dette fellesskapet er så variert og sammensatt at en knapt kan skjønne at det går an å betrakte det som ett fellesskap. Men ser vi nøye etter, så ser vi at det er én flokk tross alt.

1 Pet 2:9-10 9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys.

10 Dere som før ikke var et folk,
er nå Guds folk.
Dere som før ikke fant barmhjertighet,
har nå funnet barmhjertighet.


Identitet handler om tilhørighet. Hvor hører jeg til? Hvor er hjemme?

Dette er krevende spørsmål. Dersom vi tar oss tid til å tenke. Vi har en ressurssterk gruppe i misjonen som mer enn andre har kjent dette spørsmålet mer på kroppen, misjonærbarna. De vet kanskje ikke hva de skal svare når folk spør dem hvor de kommer fra. Men svært mange av dem har forstått noe, som alle vi andre også burde forstå mer av:

Verken menneskelig eller kristent fellesskap bør la seg begrense av hvor du er født eller oppvokst eller av språk og kulturgrenser! Guds interessefelt omfatter små og store bygder og byer i den innerste dal og den ytterste kyst i Norge, men strekker seg samtidig mye lenger! Ingen av oss blir inkludert i Guds rike ved å være norsk. Vi kommer til himmelen ved at Gud i sin store barmhjertighet og ved Jesu dyrebare nåde har gjort oss til sine og samtidig gjort oss til en del av sitt folk, et globalt folk som består av kristne mennesker fra ulike stammer og tungemål! Det er sammen med min frelser at hjertet finner sin saligste ro og det er sammen med hans folk jeg hører hjemme – dypest sett. Dette fellesskapet er større enn vi tror. Jeg har et dypere fellesskap med menighetseldstene på grasrota i Gidole i Sør-Etiopia enn jeg har med mange av mine egne landsmenn. I troen har vi mange åndelige slektninger. Jeg skulle ønske at du fikk se alle dem som direkte eller indirekte var blitt berørt av Gud gjennom NLMs misjonsinnsats. Jeg har møtt mange av dem: De små flokkene i Elfenbenskysten, Mongolia og Bolivia og de store skarene i Sør-Etiopia. Du og jeg er i slekt med disse. Vet du hva? De ber for oss! Vi er ett folk! Og nr vi tenker over det: Vi som er få, vi er egentlig mange!

Guds folks identitet
Peter bruker fire uttrykk når han omtaler Guds folks identitet. Alle uttrykkene var godt kjent i GT og brukt om Israel. I denne sammenhengen er det helt klart at det er den nye pakts Gudsfolk, den kristne kirke, som omtales, uten at det dermed betyr at Israels frelseshistoriske rolle og betydning er avsluttet eller satt strek over.

1. En utvalgt slekt
Dette var god musikk for dem som først fikk høre dette budskapet. De var forfulgte kristne som var spredt i det romerske imperium. Mange av dem måtte lide for sin tros skyld. En utvalgt slekt? Var ikke dette litt store ord å ta i sin munn? Nei, Gud hadde utvalgt dem til å være lys og salt i verden. Til å forkynne sitt storverk. Det gjorde godt å høre akkurat det! Kanskje vi opplever det på samme måten? Opplever vi ikke at det på samme måten? Koster det ikke å være kristen også i vårt land? Da skal du vite at dette budskapet også gjelder deg.
Du er utvalgt, utvalgt i Kristus. Utvalgt av Han. De utvalgte står i kontrast til det folk som omtales i v.8, de som ikke tok imot Ordet og for hvem Kristus ble en snublestein. En utvalgt slekt! Så flott! Utvalgt ved Guds nåde alene! Gud har ingen andre. Det er denne utvalgte slekt som han vil bruke i evangeliets tjeneste.

2. Et kongelig presteskap
Gud utvalgte i den gamle pakt hadde noen spesielt utvalgte til å ivareta prestefunksjonen. Den levittiske aronittiske linjes presteskap. Men her ser vi at i den nye pakts Gudsfolk er alle kristne i sin helhet prester! Du er en prest! Prestene i den gamle pakt hadde særslilte hellighetskrav som var annerledes enn for de andre. I den nye pakt er alle gjort hellige i Kristi blod, alle Guds barn er Guds prester på jorden. Ikke prester som bærer fram offer for Gud, men prester som bærer Guds frelsesoffer ut til folket. Se der Guds lam som bærer verdens synd!

Vår norske lekmannstradisjon har grepet dette sterkere enn de fleste. Mens prestekirken var opptatt av å begrense lekfolks rett til å forkynne offentlig, kjempet Hans Nielsen Hauge og hans venner en kamp for demokratiske og åndelige rettigheter. Ordet måtte forkynnes, uavhengig av hva myndigheter og øvrighetspersoner måtte mene! Ved Bredvedt kirke er en obelisk med minneplate over Hauge reist. Følgende inskripsjon sier noe om Hauges fokus: ”Jeg har svoret Guds aand lydighed og han har hjulpet mig til at blive mit forsæt tro.”
Måtte vi ta vare på denne arven. Det kongelige presteskap er ikke et ekspertvelde, men består av kristne kvinner og menn som har fått et oppdrag å bringe evangeliet videre!

3. Et hellig folk
Når en tenker på ”folk” i utvidet betydning, tenker vi gjerne på stater og folkegrupper. Men slik er det ikke her. Her hører vi om en samling mennesker som bor spredt, som har ulik bakgrunn, men som likevel har svært mye til felles. Vi hører om et ”hellig folk”, ikke et folk som er hellige i egen kraft, men som er helliget og gjort rene i Jesu Kristi blod. Disse hellige kan omtales som de hellige i Rom, de hellige på Bømlo eller de hellige på Vegårdshei. Samtidig er de en del av Guds globale menighet. Vi er samtidig syndere og rettferdige. Vi er syndere, men i Kristus står for vi Gud som om vi aldri hadde syndet. Et hellig folk? Kjenner vi det slik? Den hellige Guds folk? Nei, men Gud regner oss som hellige. Hellige i Kristus!

4. Et folk som er Guds eiendom
I utgangspunktet eier Gud alle mennesker. Han har skapt alle. Han har skapt oss med et klart formål. Han har krav på alle. Samtidig er det ett folk som han på en spesiell måte har krav på. I denne sammenheng snakker vi om det folk som han har kalt til seg som den nye pakts eiendomsfolk.

Jeg bodde noen år i Amerika. Jeg husker godt en ung gutt som i begeistring kunne fortelle at han hatt gitt et år til Herren. Han skulle være ettåring i et misjonsland. Dette høres jo flott ut, og ære være han som stilte seg til disposisjon. Men samtidig: er ikke alle våre år Herrens, er ikke all vår tid Herrens, alle våre nådegaver Herrens?
Det skulle blitt huskestue om noen ringte på døra di en dag og gjorde krav på bilen din. ”Kom hit med nøkkelen!” Nei, sier du, den bilen har jeg betalt for. Se i vognkortet, den er registrert på meg!

Vet du hva, Gud har kjøpt deg, med den dyreste valuta, Jesus hans sønns blod. Du er Hans! Han har krav på deg! Han har krav på å bruke deg til det han vil!
Jeg har reist forholdsvis mye og møtte kristne under mange himmelstrøk. Det er en dimensjon ved Gudstroen vår som vi har satt for lite fokus på i vår forkynnelse. Det er Jesus som Herre! Han ønsker å være vår Herre, ikke bare med tanke på evigheten, men over ditt liv: hver dag..
Du er hans eiendom!

Identitet oppsummert
Det vil sikkert oppdage at det er mange forhold som beskriver din identitet. Du er mann eller kvinne, norsk eller noe annet, du bor i bygd eller by, du har lite eller mye utdannelse, du har barn eller ikke barn, du er rosenborgtilhenger eller noe som er langt dårligere…du snakker sætesdalsidalekt, strilamål eller noe annet…

Alt dette handler om identitet, men for oss som er kristne er det noe som er langt viktigere: vi er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk og Guds eiendom.

OppdragetDette Guds folk er ikke blitt Guds folk fordi de skal ha noe å rose seg over. Vi har ingen grunn til selvrettferdig snobberi. Gud har gjort oss til sitt folk med en bestemt hensikt.
”For at”..
står det. ”For at dere skal forkynne hans storverk”.

Språkbruken er hentet fra Jesaja 43:21: ”Det folket jeg har dannet meg, skal forkynne min pris”.

To viktige momenter som vi skal legge merke til:
1. Gud står i sentrum for vårt oppdrag. Vi skal forkynne hans storverk, ikke våre verk.
2. Når vi ser hva han har gjort for oss… hvordan bør ikke vi da innrette oss? Han som kalte oss fra mørket og inn i sitt underfulle lys.



Vi har som misjonsbevegelse levd tettere enn de fleste på det hovedoppdrag som Guds folk på jorden er satt til å utføre, og som ingen andre enn Guds folk kan utføre. Vi fikk et kall som som begynte i Guds hjerte. Gud hadde et blødende hjerte for en fortapt menneskeslekt. Han så vårt problem og kom til oss med sin løsning. Profeter vitnet om dette, og Jesusbarnet kom i tidens fylde. Som Guds folk – bygget på profeters og apostlers grunnvoll – forkynner vi om at alt det han har gjort. Jesus kom til oss som en Guds frelsesgave til de tomme hender.

Vi skal i dag – ja nok engang – få være med på sende mennesker ut i tjeneste. Ikke bare på våre vegne, men på Guds vegne. Misjonæroppgavene kan være mange, men uansett oppgave skal vi få vende skotuppene i samme retning. Vi skal være med på bringe evangeliet videre, ja forkynne hans storverk!

”Blir det noe av det av alt ”? spør du kanskje. Ja, det blir noe av det. Gud har velsignet våre bidrag gjennom mange år. Enkeltmennesker, små grupper og store kirker er blitt til som følge av vår misjonsinnsats, de fikk åndelig hjelp. Og mange mennesker har fått et bedre liv gjennom vår diakonale innsats. Det nytter!
Jeg har fått lov til å møte enkeltkristne i Elfenbenskysten, noen mindre grupper av brennende kristne i Mongolia, og jeg har sittet på gressvollen på vekkelsesmøte med flere tusen mennesker i Etiopia. ”Guds menighet er (i sannhet) jordens største under”!

Måtte vi la han hjelpe oss til fortsatt å stå i tjeneste for han også i tiden framover. Lignelsen om såmannen forteller oss at noe av det vi driver på med ikke gir vekst, mens andre ting vokser. Men midt opp i det hele hører vi om en såmann som har såkorn nok. Han gir seg ikke. Han er ikke redd for å sløse med sitt såkorn.

Måtte vi ikke glemme hvorfor vi er Guds folk. Underholdningsindustrien kan også ramme våre foreninger og forsamlinger. Vi bør ikke gå til møte for å bli underholdt, for å få de gode opplevelsene, for å rotte oss sammen med dem som er enige med oss i ett og alt. Vi bør gå på møte for å kunne møte Gud i hans hellige ord og for å bli styrket til å utføre den misjonsinnsats som er Guds folks hovedoppdrag. Evangeliet må ut….ikke bare til nabolaget, men til endene av jorda! Det er noen som bør stå først i køen. Det er disse misjonssambandet har fått et særskilt oppdrag i blant. ”De venter”, skrev Asbjørn Aavik. Mange folkeslag venter fortsatt! Vil du være med?

Vi leser om en helt ny tid. Med utgangspunkt i Hosea 2 beskriver Peter denne nye tiden.
• Han kalte dere FRA mørket TIL sitt underfulle lys
• FØR var dere ikke et Guds folk, men NÅ er dere blitt Guds folk
• FØR hadde dere ikke fått barmhjertighet, men NÅ har dere funnet barmhjertighet

Vi som er Guds folk er satt til å være lydige mot Kristus. Hør hva Peter sier i begynnelsen av brevet: ”Peter, Jesu Kristi apostel, hilser de utvalgte som lever som fremmede, spredt omkring i Pontos, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia, 2 de som er utvalgt slik Gud, vår Far, på forhånd hadde bestemt, og ved Ånden innviet til å være lydige og til å bli renset ved Jesu Kristi blod. Nåde og fred være med dere i rikt mål”!

Alt vi har har vi fått av ham. Hør hva som står i kap. 2:24-25. Alt vi trenger og behøver er sikret ved hans kors. 24 På sin egen kropp bar han våre synder opp på treet, så vi skulle dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår har dere fått legedom. 25 Dere var som bortkomne sauer, men nå har dere vendt om til ham som er hyrde og tilsynsmann for deres sjeler.

Som vi ser har Guds folk har ikke noe med rase å gjøre. Guds folk er frelste syndere av alle tungemål som skal forkynne hans storverk. Du som er frelst, er frelst for å være med på dette!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

I disse valgkamptider

Ibsen og Judas