Nytt seriegull på Lerkendal!

Fotball er fascinerende underholdning. I hvertfall om en er født nord for Dovre og er glad i svart og hvitt. Historien bak Rosenborg Ballklub er et eventyr. Klubben som ble etablert i 1917, dukket fram fra det ukjente i 1960-årene og har levd i rampelyset siden. Jeg har fått følge med på dette eventyret helt fra min oppvekst i mitt barndoms hjem på Fosenhalvøya i begynnelsen av 1960-tallet.

Det har blitt 21 seriemesterskap (1967, 1969, 1971, 1985, 1988, 1990, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2006, 2009), og om ikke noe sensasjonelt skulle skje innkasseres snart det 22de.

Klubben, som ikke for mange år siden var på randen av konkurs, har deltatt i Champions League og spilt jevngodt med, og slått, store europeiske toppklubber. Gjennom sportslig suksess og fornuftige spillersalg har klubben opparbeidet en, i norsk målestokk, god økonomi . Det er først og fremst sportslig suksess som har skapt ressursene og ikke motsatt.

Foto: Kongen av Lerkendal


Nils Arne Eggen har skrevet seg inn i historiebøkene som Kongen av Lerkendal. Selv om Rosenborg-maskineriet er mer enn en manns verk, har Nils Arne skapt kultur, entusiasme og varemerke gjennom sitt lederskap. “Godfot-teorien” representerer en kombinasjon av pedagogisk teft, fotballfaglig erfaring, menneskekunnskap, folkelig stil og godt humør. Selv om Ola By Rise, Åge Hareide, Knut Tørum og Erik Hamrén også hadde resultater å vise til, var det først da “gamlefar” kom tilbake at det ble liv på Brakka og på tribunene igjen. Mannen skaper begeistring denne gangen som tidligere, selv om han – i likhet med folk som Tom Nordlie, kan være ytterst krevende å forholde seg til. Jeg husker godt journalisten som hadde lagt merke til at Eggen ved et tilfelle hakket ustanselig på ex-RBK-er Jan Derek Sørensen på trening, både til spillerens irritasjon og journalistens forbauselse. Jan Derek fikk skikkelig gjennomgå! Nils Arne gav følgende forklaring på den uønskede oppmerksomhet som Sørensen fikk: “Guten har da potensiale sjø”! “Flytsonen” representer den riktige balanse mellom eksisterende ferdigheter, innsats og iboende potensiale. Alt dette vet Eggen mye om.

Eggens comeback nærmer seg slutten. Hans dager er talte, og etter alt å dømme avslutter han karrieren med et nytt seriemesterskap. Det er imponerende. RBK er ubeseiret hittil i år.

Foto: Anthony Annan - glitrende, men kontroversiell fotballspiller


I går kveld ble kampen mot Vålerenga til dels ødelagt av oppmerksomheten rundt usportslig opptreden av Anthony Annan. La det være klart: Usportslig oppførsel harmoniserer dårlig med RBK-filosofien. Dette var ikke bra! Nå kan en filosofere over “hva som ville ha skjedd hvis”… osv. Jeg tror ikke VIF ville klart det uansett. Likevel burde Eggen latt være å ta til motmæle da en skuffet og sur Martin Andresen påpekte det urimelige ved Dos Santos`gule kort og Annans “klyping i baken”. Samtidig burde Andresen på sin side forstått at en person med gul kort ikke burde gått inn i risikable taklinger som Freddy Dos Santos gjorde. Det måtte bli rødt!

Andresen burde også husket at de fleste elitespillere kjenner til og spekulerer i den utenfor banen sympatiske Anthony Annans iltre temperament. Spillerne vet om dette og spekulerer i å provosere han. Et RBK uten Annan er nemlig mulig å slå! Utspekulerte motspillere har mange ganger “påført" Annan mange gule og røde kort fordi Annan ikke har klart å styre temperamentet etter stygge stemplinger, knuffinger, og irriterende (og noen ganger rasistiske!) bemerkninger fra motspillere. Ingen unnskyldning, men sant! Det som skjedde på Lerkendal i går var litt av det samme, men denne gangen var det Annan som for en gangs skyld hadde regien. Han gikk inn for å provose VIF-spillerne. Denne gangen var det Annan som klarte å bringe motspillerne ut av mental balanse. Ingen god sportslig opptreden. Langt i fra! Men dessverre er dette ett av flere eksempler på noe som skjer på fotballbaner hele tiden uten at dommere og publikum nødvendigvis ser det. Annan kan være ille, riktig ille, men er slett ikke verre enn andre. Den som har sett råtasser/sutrekopper/som f.eks.Bent Hulsker, Eirik Bakke, Daniel Berg Hestad, Kristoffer Hæstad og Magne Hoseth i aksjon på det verste , ja RBKs egen Vadim Demidov for den saks skyld, vet at det er mange i dette selskapet!

Foto: Roar Strand, Go`fotteoriens foregangsmann.

Det var likevel historisk sus over det som skjedde på Lerkendal i går kveld. Evigunge 40-årige Roar Strand med erfaring i europeisk toppklasse kom inn til applaus og “Supermann-sang”. Legendariske Odd Iversens sønn, Steffen, scoret på straffespark. “Rambo” Henriksen sønn Marcus dundret ballen knallhardt i krysset til 3-1, og ex-keeper Jørn Jamtfalls sønn Michael kom slentrende inn som innbytter. Per Ciljan Skjelbred er imponerende kvikk i steget. Trønderske stjerner ledsaget av svenske støttespilere og en ilter, men uhyre brilliant, ghaneser klarte brasene. Ingen -heller ikke VIF-kan frata RBK den bragden de har utført. De er ubeseiret i årets serie. Det går ikke an å si at det er dommerne som har hjulpet dem til det!

Nå er det høst. Høst i Trondheim er mer enn løv, sur vind og flotte høstfarger. Høst innebærer som oftest europacup eller Champions League, seriegull, og sist, men ikke minst, at potetene tas opp i Orkdalen!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!