Paulinsk misjonsstrategi

Det snakkes mye om misjonsstrategi i våre dager. Finner vi eksempler på misjonsstrategi i Bibelen? Jeg tror det. La oss se på noen tekster som viser oss hvordan Paulus møtte tessalonikerne. La oss også ta noen minutter til ettertanke etter hvert punkt.

Illustrasjonsfoto: Hva kan vi lære av Paulus`misjonsstrategi?


MISJONSLEDEREN PAULUS` MISJONSSTRATEGI:
HVA KAN VI LÆRE AV FØRSTE THESSALONIKERBREV?

Utvalgte tekster:

Utgangspunktet i Tessalonika:

Opptøyer i Tessalonika (Apgj 17:1ff)
De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika. Der var det en jødisk synagoge, 2 og Paulus gikk dit, som han pleide. Tre sabbater samtalte han med dem ut fra skriftene. 3 Han åpnet skriftene for dem og forklarte at Messias måtte lide og stå opp fra de døde. «Og denne Messias,» sa han, «er Jesus, han som jeg forkynner for dere». 4 Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde også en stor gruppe grekere av dem som dyrket Gud, og en god del av de fremste kvinnene. 5 Dette gjorde jødene brennende harme, og de fikk med seg noen fra pøbelen på torget og laget et oppløp som satte byen på ende. De stormet mot huset til Jason og lette etter dem for å føre dem ut til folket. 6 Da de ikke fant dem, slepte de Jason og noen av brødrene med seg til byens embetsmenn og ropte: «Disse folkene som oppvigler hele verden, nå er de kommet hit også, 7 og Jason har tatt imot dem. Alle handler de stikk imot keiserens befalinger, for de påstår at en annen er konge, nemlig Jesus.» 8 Både folkemengden og byens embetsmenn ble oppskremt da de hørte dette, 9 og Jason og de andre fikk ikke gå før de hadde stilt en pengesum som sikkerhet.
Til Berøa
10 Så snart det ble natt, sendte brødrene Paulus og Silas til Berøa. Da de var kommet dit, gikk de til jødenes synagoge. 11 Jødene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte. 12 Mange av dem kom til tro, det samme gjorde en del fornemme greske kvinner og mange greske menn. 13 Men da jødene i Tessalonika fikk greie på at Paulus forkynte Guds ord også i Berøa, kom de dit og hisset opp folkemengden og laget bråk. 14 Straks sendte brødrene Paulus av gårde for at han skulle dra ned til kysten, mens Silas og Timoteus ble igjen. 15 De som fulgte Paulus, brakte ham helt til Aten og dro tilbake med beskjed til Silas og Timoteus at de skulle komme til ham så snart som mulig.


Oppfølgingen:

1. Bønn:
2 Vi takker alltid Gud for dere alle når vi husker på dere i våre bønner. 3 For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus. (1.Tess.1:2-3)

17 For en kort tid ble vi skilt fra dere, søsken, som barn fra sine foreldre; dere var ute av øye, men ikke av sinn. Men vi lengtet etter dere og håpet inderlig å kunne se dere ansikt til ansikt.(1.Tess.2,17)


Til ettertanke:
Hvilken plass har bønnen i vårt liv?
Ber vi for dem vi arbeider blant?
Henter vi kraft og råd fra Gud?
Står bønnen sentralt i vår misjonsstrategi?


2.Kjennskap til og tro på budskapet en forkynner:
5 For da vårt evangelium kom til dere, skjedde det ikke bare med ord, men også med kraft, ved Den hellige ånd og med full overbevisning. (1.Tess.5a)

Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror. (1.Tess.2,13)


Til ettertanke:
Har vi kunnskap om og tro på det vi formidler?
Makter vi å integrere tro og kultur?

3.Kjærlighet til dem man skal tjene:

Dere vet selv hva vi gjorde hos dere; vi tenkte bare på dere. (1.Tess 1:5b)

Ja, vi var blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere.(1.Tess.2,8)

Og fordi jeg ikke holdt ut å vente lenger, sendte jeg ham til dere. Jeg måtte få vite hvordan det sto til med troen deres, om fristeren hadde klart å friste dere slik at vårt arbeid hadde vært forgjeves. (1.Tess.3,5
)

Til ettertanke:
Bryr vi oss om mennesker?
Hvordan kan vi få kjærlighet til andre?

4.Et ønske om å være en god modell og et godt eksempel:

Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende. (1.Tess.2,10)

Til ettertanke:
Hva formidler vi igjennom vårt liv?
Hva ønsker vi å formidle?
Tenker vi over ”kopieringsmuligheten”?

5.Redelige motiver:
For det ligger ikke villfarelse eller urene motiver bak vår forkynnelse. Vi farer heller ikke med svik. 4 Nei, Gud selv har prøvet oss og betrodd oss evangeliet. Derfor taler vi som vi gjør, ikke for å gjøre mennesker tilfreds, men Gud, han som prøver våre hjerter. 5 Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. (1.Tess.2,3-5)

Til ettertanke:
Hvorfor ønsker vi å være misjonær?
Hva er motivene for vår innsats?


6. Hardt arbeid:


For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet: Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere.(1.Tess.2,9)

Til ettertanke:
Tar vi oppdraget på alvor?
Er vi rede til å møte den belastning som tjenesten innebærer?

7.Selvstendige menigheter- et mål:

Og dere fulgte vårt og Herrens eget eksempel da dere under hard motgang tok imot Ordet med den glede som Den hellige ånd gir. 7 Slik ble dere et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia. 8 For fra dere har Herrens ord fått lyde vidt utover. Ikke bare i Makedonia og Akaia, men alle steder har de hørt om deres tro på Gud, så vi ikke behøver å si noe. (1.Tess.1,6-8)

Til ettertanke:
Er vi i stand til å tenke langsiktig?
Er vi villig til å gå noen steg sammen
med andre?
Våger vi å tre tilbake for å dra andre fram?
Er vi villige til å ofre vår autoritet og prestisje?

8.Motgang og motstandere er alltid i kulissene:
Derfor ville vi besøke dere; og jeg, Paulus, forsøkte både én og to ganger, men Satan hindret oss. (1.Tess.2,18)

Enda vi tidligere, som dere vet, var blitt plaget og mishandlet i Filippi, ga vår Gud oss frimodighet til å tale sitt evangelium til dere, tross sterk motstand. (1.Tess.2,2)

Da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle møte motgang. Slik gikk det også, som dere vet.(1.Tess.3,4)


Til ettertanke:
Hvordan takler vi motgang og motstandere?
Forbereder vi oss på motstand?
Er velferdsstatens norske misjonærer ”brukandes” til misjon i vår tid?

9.Andre kristne lider –som resultat av vår tjeneste?

For dere, søsken, har fulgt eksempelet fra Guds menigheter i Judea, de som tilhører Kristus Jesus. Dere har måttet tåle det samme fra egne landsmenn som de har måttet tåle fra jødene, 15 de som drepte Herren Jesus og profetene, og som forfulgte oss. De er ikke til glede for Gud og står alle mennesker imot. (1.Tess.2:14-15)

Til ettertanke:
Har vi tenkt igjennom hva vår tjeneste betyr for andre på godt og ondt?
Hvordan kan vi redusere det onde og ta vare på det gode?
Hvordan tar vi vare på lidende kristne?

10.Hvordan rekrutterte Paulus medarbeidere?

Timoteus
Han kom da også fram til Derbe og Lystra. Der var det en disippel som het Timoteus. Han var sønn av en troende jødisk kvinne, og faren var greker. 2 Søsknene i Lystra og Ikonium hadde bare godt å si om ham. 3 Paulus ønsket å ha ham med seg på reisen, og han omskar ham av hensyn til de jødene som bodde i disse traktene. Alle visste nemlig at faren hans var greker. 4 De reiste så fra by til by og overleverte de forskriftene som apostlene og de eldste i Jerusalem hadde vedtatt, med påbud om at de skulle følge dem. 5 Slik ble menighetene styrket i troen og vokste i tall for hver dag. (Apgj.16:1ff)

Timoteus og Epafroditus, to trofaste medarbeidere
19 I Herren Jesus håper jeg at jeg snart kan sende Timoteus til dere, så også jeg kan få nytt mot av å høre hvordan det går med dere. 20 Jeg har ingen som ham, ingen som så oppriktig har omsorg for dere. 21 For alle andre er opptatt av sitt eget og ikke av Jesu Kristi sak. 22 Men dere vet at Timoteus har bestått sin prøve. Han arbeidet for evangeliet sammen med meg, slik en sønn hjelper sin far . 23 Jeg håper å sende ham til dere så snart jeg ser hvordan det går med saken min, 24 men i Herren er jeg trygg på at jeg snart skal komme selv. (Fil.2,19-22)


• Til ettertanke:
Hvorfor ble Timoteus en medarbeider?
- Disippel
- Brobygger
- Godt eksempel

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!