Vitner etterlyses!

6 Mens de var sammen, spurte de ham: «Herre, er tiden nå kommet da du vil gjenreise riket for Israel?» 7 Han svarte: «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt. 8 Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ender.» Apgj. 1:6-8

Illustasjonsfoto: Det perfekte vitne er den som har "sett noe"!

Jeg husker han enda. Tiggeren som satt ved veikanten. Ikke langt fra den norske skolen i Addis Abeba. Han satt der ved kanten av brua hver dag i over 30 år. Blind, ensom og forlatt. Han strakte ut sin hånd til forbipasserende. En bønn om hjelp, mat og assistanse!

Jeg kan aldri glemme han. Han lærte meg hva hjelpeløshet er. Hva det vil si å ikke klare seg på egen hånd i livet. Hva det vil si å være blind?

Ja, hvordan har en blind det? Det er ikke så godt å si. Alt avhenger av den blinde selv og av omgivelsene. Mange blinde i vår tid kan klare seg godt. Likevel er det noe som ikke fungerer. Synet er fraværende.

Apostelen Paulus fikk et kall på vei til Damaskus. Et nytt livsoppdrag. Hva fikk han høre: ”Du skal åpne deres øyne, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud, for de skal få tilgivelse for syndene og arverett sammen med dem som er blitt helliget ved tro på meg.”

Hva var oppdraget? Hans livsoppdrag bestod i å gjøre den blinde seende! Å gjenopprette det åndelige synet! Synet som gjør at vi ser at Gud er vår skaper og opprettholder, at Jesus er vår frelser og Herre, og at Ånden er vår trøster og veileder. Dette er også den kristne menighets oppdrag.


DISIPLENES MØTE MED JESUS!
La oss gå tilbake til teksten som vi nettopp leste.

Jesu disipler hadde fått møte livets realiteter! Kan dere forestille dere hva som rørte seg i deres hoder og tanker i løpet av tiden de hadde sammen med Jesus? De var vitne til noe stort, noe unikt. Ja noe veldig! De fikk brukt alle sine sanser. Øyne, ører, hender og føtter ble tatt i bruk!

Men hjalp det noe særlig? Maktet sansene å fange opp alle inntrykkene? Nei, ikke uten videre. Ikke på én gang, men gradvis gikk det opp for dem. Den Hellige Ånd arbeidet med dem og de fikk se! SE GUD, igjennom hans SØNN! Ikke minst kom dette til klarhet etter oppstandelsen!

Disiplene fikk se noe som MOSES aldri fikk se. Han fikk ikke se Gud ansikt til ansikt, men bakfra står det i 2.Mos.33. Hva så med disiplene? Johannes sier det slik: ”Ingen har noensinne sett Gud, men den enbårne sønn, som ER Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er!” (Joh. 1:18).

Og så fortsetter han et annet sted: ”Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi så og våre hender tok på, om det bærer vi bud, om livets ord”.Det var dette som var kvalifikasjonen. Disse fiskerguttene, og hvem de nå var alle sammen, hadde ikke noe annet å vise til. De var vanlige mennesker, som deg og meg, som sannsynligvis ikke nøt mer enn alminnelig respekt i sitt nærmiljø da Jesus kalte dem.

Men det var ikke det det kom an på! De ble kalt, og lot de seg bruke! Jeg blir så imponert over responsen. Det står ett sted: ”De forlot garnene straks og fulgte ham!” Det er dette straks som imponerer meg. Jeg har fire barn. De begynner å bli voksne alle sammen. Når jeg tenker tilbake husker jeg ofte hvordan de svarte da jeg spurte dem om å gjøre ett eller annet. ”Ja, jeg skal bare…først”. Alt skjer ikke ”straks” hos oss mennesker. Vi tar forbehold. Vi vil selv bestemme agendaen. En kan si mye om Jesu disipler. Ikke alt var like imponerende. Men de forlate garnene ”straks” og fulgte ham.

DISIPLENES BIBELSKOLE
Noen av dere har kanskje gått på bibelskole. Det kan være uhyre utbytterikt. De fleste vil nok si det. Det er ett bibelskolekurs som imponerer meg mer enn andre. Det varte i 40 dager!

Disiplene fikk 40 dager alene sammen med Jesus mellom Jesu oppstandelse og himmelfart. Og i det tidsrommet satt disiplene virkelig på skolebenken. 4o dager! 4o dager med ett fag på timeplanen! Kjedelig? Nei, det kan det ikke ha vært! For hva underviste han dem? ”Han talte om det som har med Guds rike å gjøre,” står det. Et spennende tema.

Noe var repetisjon, og noe var ny kunnskap. Men det hadde skjedd noe som gjorde at gammel kunnskap kom i et helt annet lys: Jesus oppstandelse! Jesus hadde dødd for menneskehetens synder og sprengt dødens lenker. Guds rike stod for døren!

Jesus er raus med informasjonen. De får høre alt det de har behov for å vite. Men det finnes et unntak! For disiplene spør: ”Skal du på den tid gjenreise riket for Israel?” Her blir Jesus skarp. Fingrene av fatet! Dette har ikke dere noe med! ”Det er ikke deres sak å kjenne de tider og stunder som Faderen har fastsatt av sin egen makt"!Bekymre dere ikke over tidspunktet og fremtiden. Alt må skje i Guds time!

Og her gir han egentlig også en kraftig kilevink til de mange predikanter i vår tid som gir detaljerte utgreiinger og tidskalkyler om Israel, endetiden osv. Det kan sikkert være oppbyggelig, men det hender at noen går inn på områder som bare Gud har fasiten på! Jesus ber oss heller om å snakke om det viktigste blant det viktige, om Messias, om oppstandelsen og om Guds rike som stod for døren. Konsentrer dere om dette, sier han til disiplene. Dere skal være mine vitner!

OPPDRAGET
Jesus setter de i arbeid. De skulle få bruk for både øyne og ører, hende og føtter i sin tjeneste.Oppdraget var kortfattet. Ingen lang arbeidsliste, men oppdraget var konsist og presist.

DERE SKAL VÆRE MINE VITNER!

Dette har førsteprioritet. Ingenting annet!

La oss se litt på hva oppdraget går ut på. Ser man på disse fem ordene som vi leser hver for seg og samlet, får vi en forståelse av hva oppdraget går ut på.


DERE
DERE skal være mine vitner! Disippelflokken var adressaten! Det gikk ikke an å snike seg unna. Det var dem han snakket til. Ingen andre!

Kan VI som er kristne i vår tid snike oss unna? Var ikke dette noe som bare gjaldt Jesus og hans disipler? Nei, Jesus tenkte på flere enn den lille utvalgte flokk. Han løfter fram den kristne menighets hovedoppdrag. Her har alle kristne et budskap!

Hvordan kan vi vite det? Ja, blant mange skriftord kan vi lese i Apgj. 14:21: ”De forkynte evangeliet i denne byen og vant mange disipler”. Altså som et ekko av misj.befalingens oppdrag om å ”gjøre dem til disipler”.

Og det er også tydelig andre steder at den nye disippelflokken, eller den utvidede disippelflokk skulle føre oppdraget videre. Hva står i 1.Pet.2:9? "Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys"

Det skulle vel ikke være tvil om at dette gjelder de troende i dag.! Vi er hans eiendom og han kan bruke sin eiendom til det han vil. DERE er også oss! DERE skal være mine vitner!

SKAL
Det er et ord vi ikke liker: skal! Jeg arbeidet ett år som feltprest i det militæret. Her måtte egenrådige unge mennesker lære seg en helt ny virkelighet. Frihetsforståelsen ble kraftig korrigert. Her var det ikke bare ”hvis du vil”, men også et ”du skal”.

Nå skal vi ikke sammenligne Jesus med illsinte sersjanter. Likevel var det ikke tvil om at hang gav disiplene noe mer enn en vennlig henstilling. De kunne ikke flykte fra oppdraget om å formidle evangeliet videre til andre. Heller ikke folk på bedehuset kan kjøpe seg fri ved å henvise til misjonærer og predikanter når det er snakk om vitnetjeneste. Alle kristne skal være hans vitner. Når dét er sagt: Vitnetjenesten er ikke den samme for alle!

Her er det mange som misforstår i dag. Kristentroen er en privatsak sier de. Dét er en misforståelse. Kristentroen er personlig, ja, men ikke privat! Den kristne menighet skal bevare budskapet rent, aktivt forsvare sin tro og aktivt formidle den videre til andre!

Begår vi ordnenekt får det den konsekvens at noen ikke får møte Jesus! Så alvorlig er den saken! Dere SKAL være mine vitner!

VÆRE
Dere skal VÆRE mine vitner! Dette er også en sannhet vi skal ta innover oss. Skal man være eller bli et vitne og forbli et vitne, må man ha noe å vitne om. Det er helt innlysende! En person som ikke har sett noe er ubrukelig i en rettsak hvor viktige avgjørelser skal tas! Han har ikke noe å vitne om!

Du kan ikke fortelle mennesker om livets kilde uten at du selv har drukket av den eller drikker av den! La oss huske på det, kjære venner. La oss passe på at vi hele veien har noe å vitne om!

En vitnetjeneste er en pendelbevegelse mellom vannkildene og arbeidsmarken.
Moses møtte Gud "ved nådestolen", står det.Så gikk han ut til folket.
Så gikk han deretter tilbake til nådestolen for igjen å hente ny kraft.
Slike er også vår tjeneste. Vi må veksle mellom arbeidsmarken og ernæringsstasjonen!
Noen bruker bare tid på vitnetjenesten eller arbeidsmarken! De sliter seg ut i lengden. Andre gjemmer seg i kristne gettoer og etablerer åndelige hengekøyer hvor de "digger seg sjøl". De tar ikke sitt oppdrag på alvor! Begge ting henger sammen i en kristens liv. Vi må leve med Jesus og hente kraft fra han, og vi må arbeide for han. Dere skal VÆRE mine vitner!

MINE
Dere skal være MINE vitner! Vi tilhører Jesus. Derfor skal vi brukes til det han vil. Vi er hans eiendom. Vi er til hans disposisjon.
Vi skal også være vitner om Ham -Ikke om noe annet. Han er det ”eneste navn som vi kan bli frelst ved”! Han er sentrum for vår vitnetjeneste!

Dette betyr ikke at vi skal se smått på arbeidsplassene våre på åker, på kontor, i skolegård eller på sykehuset. Vi skal ikke se smått på den jobben vi gjør i samfunnet. Vi skal være vitner også der, gjennom vårt eksempel, våre verdier og gjennom et godt arbeid. Ja, der det legger seg til rette, kan en også få lov til å peke på Jesus! Gjennom vår arbeid kan vi åpne for Jesus og også stenge for Jesus. Men det er bare evangeliet som Jesus som frelser! Direkte forkynnelse og vitnesbyrd må også få rom. Ingen blir frelst ved ene og alene å se på et kristent menneske, men på det budskap som en kristen forkynner i ord - understøttet av handling!
Dere skal være MINE vitner.

VITNER
Dere skal være mine VITNER! Disiplene hadde noe å vitne om i motsetning til dem som ikke hadde et håp.(1.Kor.15:19). "Hvis vårt håp til Kristus bare gjelder for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker". Slik var det altså ikke. En hadde noe å vitne om! For å bli trukket inn som vitne i rettssalen, må en ha sett noe. Sett noe som gjør en forskjell! De som ikke har "sett noe" er ubrukelige!

Illustrasjon: Det handler om å være et vitne!

Disiplene satset sitt liv på Han de vitnet om. Jesu var oppstått for menneskeslektens synder. De var oppstandelsesvitner.Er vi vitner i dag?

Storparten av mennesker som kommer til tro i vår tid blir kristne, ikke gjennom møtekampanjer og ordinær forkynnelse, men gjennom vennskapsevangelisering. La oss tenke litt over dette. Oppdraget vårt er ikke utført så fort møtelista er planlagt og møtene gjennomført. Vitnetjenesten er mer enn det! Kristen tro kan formidles på nært sagt alle arenaer.

Hvorfor vokste kirken sterkt i Etiopia under revolusjonsårene da mange forkynnere og ledere satt i fengsel? Kristenfolket tok ansvar! Og vitnet!

Jeg tror vi står foran en tid hvor vi kan vente motstand. Kanskje forfølgelse. Men blir kristenfolket mobilisert, gjør det lite om kristne ledere får gjennomgå. Vi står samlet som Guds folk!

Måtte Gud velsigne din vitnetjeneste! Og måtte du engasjere deg i misjonsarbeidet, slik at mennesker som ikke har noen vitner også får møte mennesker som kan peke på Jesus!

I GUDS KRAFT!
Oppdraget er omsluttet av Guds kraft! Vi er hans. Vi vitner om Ham. Og vi skal vitne i hans kraft. Misjonsbefalingen i Matteus 28 bekrefter dette. Etter befalingen lyder det så godt: "Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende". En gikk ikke på egen hånd, men under Guds løfter! Slik også her: "Dere skal få kraft"!

JESU KART
Hvor skal vi arbeide? Jesus gav disiplene et kart. Et kart som også er gyldig for oss. Vi skal vitne helt fra vår egen stuedør, vårt Jerusalem, videre til Judea, videre blant urene samaritanere, ja til endene av jorda. Dette er vårt oppdrag! Kristendom er ingen "stammereligion". Budskapet gjelder alle! Helt til endene av jorda! Budskapet gjelder alle dem som ikke har hørt! Hva gjør vi med dem som står bakerst i køen? Hva gjør vi med dem som ikke har noen bibel,noen kirke, ingen medkristne, ja som ikke engang har en dårlig forkynner å klage på? Jesus døde for OSS, men også for DEM! "Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens" (1 Joh 2,2)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!