Farvel med en god kollega - Karsten Valen

Tidligere Fjellhaug-kollega Karsten Valen er død. En stor skare av slekt og venner var med i Lunde kyrkje 9.november og fulgte han til hans siste hvilested. Jeg gjengir nedenfor mitt minneord og hilsen i kirken, en hilsen på vegne av Fjellhaug Skoler og Norsk Luthersk Misjonssamband.

---

MINNEORD OG HILSEN
Karsten Valen døde 30.oktober, nesten 69 år gammel. Han døde i sitt hjem i Lunde i Telemark etter en tids sykdom.

Karsten Valen, født på Sula i Møre og Romsdal, ble misjonær for Norsk Luthersk Misjonssamband. Etter examen artium ved Kristelig Gymnasium, misjonsskolen på Fjellhaug, teologisk embetseksamen på MF, og språkkurs i England, bar ferden til Etiopia i 1970. Etter et kort språkstudium tjenestegjorde Karsten og Eilei ved den svært strategiske forstanderskolen, som i 1968 var blitt flyttet fra Dilla til Awasa. Arbeidsoppgavene ved Tabor-seminaret var begynnelsen på Karstens livslange lærergjerning. Tiden i Etiopia ble likevel kortere enn planlagt. Da familien stod klar til ny periode i 1977, var den politiske situasjonen i Etiopia svært anspent. Misjonssambandet var på mange måter usikker på om en i det hele tatt hadde noen framtid i dette landet. Familien Valen ble, sammen med andre tidligere Etiopia-misjonærer og helt ferske misjonskandidater, plassert i Kenya. Her gikk Karsten bl.a. inn i undervisningsoppgaver ved Matongo, og han var også en tid tillitsmann for misjonærene. Med sin personlige varme, lyttende holdning, faglige innsikt og lune humor vant han tillit hos nasjonale medarbeidere og misjonærkolleger både i Etiopia og Kenya.

Den lengste delen av sitt yrkesaktive liv fikk Karsten ved Fjellhaug skoler i Oslo. Helt fra 1981 til han gikk av for pensjonsgrensen i 2009 var Fjellhaug hans arbeidsplass. Her hørte han hjemme, og her kom han til sin rett. Karsten var læreren. Han underviste aller mest ved misjonshøgskolen, men også i bibelskolen. Det gamle testamente ble Karstens kompetanseområde. Allerede som ung misjonær samarbeidet han med professor Ivar P Seierstad om utgivelsen av Innledning til Det gamle Testamente. Karsten Valen utgav også bl.a. bøkene: Fortolkning til Fjerde og Femte Mosebok (1981), Frelseshistorien i Det gamle testamente (1988), Framtid og håp: en oversikt over Bibelens budskap om endetiden (2001) og På talefot med profetene (2006).

Karsten var en kjær medarbeider på Fjellhaug. Både kolleger og studenter fikk oppleve hans omsorg i undervisning og personlige samtaler. Karsten kunne utfordre der han mente det var nødvendig, men han var oppriktig glad i arbeidsplassen sin og lojal overfor sin arbeidsgiver. Den svært allsidige Karsten bidro også med praktisk hjelp. Han var f.eks. en viktig drivkraft ved loppemarkedet på Fjellhaug. Karsten sparte ikke på egne krefter der fellesskapet kunne dra nytte av hans innsikt og innsats.

Karsten var misjonsmann. Det var tjenesten for Jesus og evangeliets utbredelse til jordens ender han mest av alt glødet for. Vi takker Gud for godt medarbeiderfellesskap med Karsten og ber om at både Eilei, Hanne, Hildegunn, Håkon, Nils og den øvrige familie må få den styrke og kraft de trenger i sorg og savn.

Ord blir fattige ved avskjedstimen. Slik er det også for den kristne, selv om døden for den kristne ikke er det siste, men bare det nest siste. Avskjed vil erstattes med gjensyn. Gjensyn med hverandre, og gjensyn med Han som gav oss Livet!

Eyvind Skeie sier det så fint i en av sine salmer ("316 Salmer og sanger, 2007, nr. 285):

Vi skal se deg, Herre Jesus, i din herlighet en gang,
når du reiser oss fra graven til et liv i jubelsang.
Og ditt ansikt er som solen når den stråler, full av prakt.
Vi skal se deg, som den siste, i din ære og din makt.

Med Guds sannhet spent om livet, lik et belte gjort av gull,
med en tornekronet panne like hvite som sne og ull,
med ditt skarpe sverd om munnen skal du tale dommens ord,
føre ut av dødens fengsel alle mennesker på jord.

Dine hender, dine føtter skinner da i hellig ild,
gjennomglødet av din smerte da du ropte: Slik du vil!
Du er lammet som ble ofret. Ved din død har vi fått fred.
Og oppstanden skal du stråle for vårt blikk i evighet!

Vi skal se deg, Herre Jesus, og din røst skal fylle alt
når du kaller oss til livet og gjør ny den jord som falt.
Du var død, men se, du lever! Vi står opp til sang og dans.
Vi skal se deg som den første, full av herlighet og glans!


Vi lyser fred over Karsten Valens gode minne.

Kommentarer

  1. Gode ord, takk skal du ha, Hans Aage. Det ble for komplisert for meg å være til stede. Men godt å tenke på familien og mange gode minner om vennen Karsten.

    SvarSlett
  2. Tack ochså för oss fr. Fi! Vi flög med en urgammal propel (Raptim)-fly tillsammans med Karsten, Eilei och Hanne och ca 50 vuxna och barn via Amsterdam-Libya-Entebbe till Addis. Vi fick bo under språkskolan i Yirgalem som närmaste grannar av dem och Gunnar, Aashild m.m.- Många goda och glada minnen på tomten av "Fift Avenue Compound & Recidences" of senare på Tabor.
    -Vi är med i bön.

    SvarSlett
  3. Takk til begge to. Det ble en fin dag i Lunde og en verdig avskjed. Som dere sier, er det mange gode minner etter vennen og hedersmannen Karsten. Jeg husker glimtet i øyet en gang da det stormet som verst. Karsten hadde fått en "Greenpeace-button" fra en av døtrene hvor det stod: "La hvalen leve!"

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!