Lys og salt - overalt



“Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan kan det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! (Matt 5,13-16)

Vi lever i et uoversiktlig samfunn. Ulike religioner og ideologier kjemper om vår oppmerksomhet. Kristendommens særstilling og sentrale plass i samfunnet er svekket. Kristendomsfaget er fjernet fra skolen. Det sekulære livssynet vinner fram. Alt skal liksom være nøytralt. Men er det slik? Gudstroen presses ut av de offentlige fellesarenaer. Den oppleves som plagsom og strider mot Kardemomme-loven: “Man skal ikke plage andre. Man skal være grei og snill. Og for øvrig kan man gjøre hva man vil”.

Vi kan lett miste motet. Hva skal vi gjøre? Hva tenker Bibelen om dette? Her er det mye å si. Jesus advarer disiplene mot å gjemme seg vekk! Han utfordrer dem til å gjøre seg gjeldende! Han vil de skal bli synlige! Han minner dem om hvem de er og hvem de tilhører. De er lys og salt! Og akkurat det bør få følger. Lyset må ikke skjules, og saltet må ikke miste sin kraft. Disiplene er verdens lys. De er Jesu etterfølgere. De skal synliggjøre og presentere Han som er verdens lys i absolutt forstand (Joh 8,12).

Illustrasjonfoto: Bibelens tale om lys og salt er ransakende.

Jeg synes bibelens tale om lys og salt er ransakende. Vi oppfordres til å vandre i lyset og å bli i Han. “Sier vi at vi har fellesskap med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd” (1 Joh 1;6-7). Budskapet er ransakende, men også inspirerende. Vi får øye på tjenestens omfang og muligheter. Om kristen tro mister sine privilegier på noen områder i samfunnet, kan troen gjøres gjeldende på nye måter og på ulike arenaer. Lyset og saltet lar seg nemlig ikke begrense, om de kommer til sin rett.

Har du tenkt på hva din yrkeshverdag betyr? Arbeidsplassen er et svært viktig sted. Her tilbringer de fleste voksne mye av sin tid. Her holder Jesu fiender til. Den gode nyheten er at Jesu venner også kan være tilstede på de samme steder med sitt budskap, sine verdier og sin tro. Det er viktig at kristne menigheter og organisasjoner forbereder sine medlemmer til aktivt samfunnsengasjement. Det som skjer på arbeidsplassen er ikke mindre vesentlig enn det flotte arbeid som skjer i menighetens eller forsamlingens offisielle regi. Lyset og saltet må ikke begrenses av bedehusets vegger og murer!

Illustrasjonsfoto: Arbeidsplassen er et viktig sted.

Alternativet til et liv som frimodig kristen på arbeidsplassen er dårlig. Isolasjon, tilbaketrekning og inaktivitet er farlig. Vi kan lett bli uærlige mot oss selv, og lyset og saltet kommer ikke til sin rett. Kristentroens innflytelse må ikke reduseres til deler av livet eller enkelte sektorer av samfunnet. Vi er lys og salt… over alt! Det er to grøfter som vi må vokte oss for: Verdensflukt og isolasjon er den ene, ukritisk tilpasning og åndelig utvanning den andre. Det er ikke slik at Bibelen “bare” er opptatt av åndelige spørsmål, mens andre saker er Gud uvedkommende. Det er en misforståelse. Vi må ikke gi inntrykk av at bare deler av verden er Guds.

En kristen lærer kom en gang med følgende hjertesukk: “En time i uka er jeg søndagsskolelærer. Menigheten ber for meg og for dette arbeidet. Resten av uka er jeg ansatt som lærer i en offentlig skole. Den jobben er det ingen som ber for. Dette synes jeg er tankevekkende.”

Illustrasjonsfoto: Livet leves ut i forbindelseslinjen mellom kristentroens vannkilder og arbeidsmarken.

Skal kristen tro gjenerobre den offentlige arena, må kirken og bedehuset ha et dobbelt fokus. Kristen samfunnsinnsats og organisert menighetsliv må knyttes sammen. Livet leves ut i forbindelseslinjen mellom kristentroens vannkilder (bibelsk forkynnelse og kristent fellesskap) og arbeidsmarken (yrkeshverdagen). Jesu ord om lys og salt må tas på alvor. Lyset må ikke skjules, og saltet må ikke miste sin kraft.

Som lønnede arbeidere i misjonen må vi vokte oss for å frata lekfolket ansvaret for å tjene Gud. Gjennom forkynnelsen skal vi bidra til å utruste våre venner til deres daglige kamp på arbeidsplassen. Lekfolket må heller ikke tenke at det går an å “kjøpe seg fri” fra vitnetjenesten ved å la “profesjonelle predikanter” gjøre jobben for seg. Lyset og saltet skal prege både bedehus, fjøs, båt, fabrikkgolv, skolestue og firmaets kantiner.

Hvor enn vi ferdes møter vi søkende mennesker som søker åndelig hjelp og veiledning. Trekker vi oss unna, vil de lete på helt andre steder. “La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt” (Kol.4,6).

Kommentarer

  1. Kjemperelevant artikkel, tror du er inne på noe sentralt for alle kristne i vår tid! (fant artikkelen din gjennom å google salt i bibelen...) mvh A.O. Røe.

    SvarSlett
  2. Amen !dette er sårt viktig å få frem : )Gud vesligne deg----

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!