Når kristendom lukter svette

“Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere, dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som den korsfestede? 2 Svar meg på én ting: Fikk dere Ånden ved lovgjerninger eller ved å høre og tro? 3 Er dere så uforstandige? Dere begynte ved Ånden, vil dere nå fullføre med menneskeverk? 4 Har dere opplevd alt dette forgjeves – hvis det da var forgjeves”? (Gal 3, 1-4)
Illustrasjonsfoto: Når kristendom lukter svette

Det er en stund siden jeg kjøpte min siste bok. Det er nok bra. For i hyllene på kontoret er det flere bøker som jeg enda ikke har rukket å lese.

I bokhandelen er det mange bøker en kan få kjøpt. Blant disse er det en sjanger jeg ofte er svært skeptisk til. Denne sjangeren fokuserer, hvor rart det enn høres ut, på kristen vekst. Det er altså ikke kristen vekst jeg er skeptisk til, men til enkelte bøker som omtaler dette emnet. Innholdsfortegnelsen viser ofte hva bøkene inneholder. Når metoder, teknikker og menneskelige bidrag til veksten blir for framtredende, melder jeg pass. Dette handler ikke om personlig smak og behag. Nei, det stikker langt dypere. For når kristendom “lukter svette”, da er det ikke kristendom!

Galaterbrevet er en enestående leksjon i bibelsk kristendom. Tar du deg tid til å lese dette brevet i sin sammenheng, og det vil jeg absolutt anbefale deg, da vil du se det. Galaterne hadde tatt i mot evangeliet om Guds nåde i Kristus Jesus. De hadde fått høre om “Han som ga seg selv for våre synder” (Gal 1,4). De hørte seg glade over friheten i Kristus; friheten som var blitt dem til del ved at Kristus hadde kjøpt dem fri. Så var det noen som mente at dette ikke var nok. Noe måtte legges til. En burde hjelpe til litt selv også. Det var “noen falske brødre som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver”, skriver Paulus. Troen på Kristus alene måtte suppleres av lovgjerninger. Nåden kunne da umulig være vederlagsfri?

Disse falske brødre hadde sikkert gode hensikter. Men problemet, den gang som nå, er at nåde pluss “noko attåt” er noe helt annet enn kristendom. For å sette det på spissen: Kristendom+ svette= svette.

Skribenter og forkynnere som fokuserer på kristen vekst har også gode hensikter. Det er ingen tvil om det. Men når kristen vekst presenteres som en vekst utover evangeliet og opp på et høyere åndelig nivå, da er det ikke kristen vekst vi snakker om. “Han skal vokse, jeg skal avta” (Joh 3,30), sa døperen Johannes treffende og gav oss med dette et innblikk i sakens kjerne. Kristen vekst er faktisk å bli mindre i seg selv og å vokse seg nærmere Frelseren og evangeliets grunnsannheter. Det er nemlig ikke slik at det er bare de umodne som trenger budskapet om Kristi nåde mens de modne trenger å høre noe annet eller alt annet enn grunnsannhetene.

Vår tid preges av mye lovisk forkynnelse. Lovisk forkynnelse er farlig. Den fører folk inn i trelldom. “Du skal, du må, du bør”... I vår velmente iver dynker vi troen med falske dufter. Vi trenger å høre det om og om igjen. Gud som kom oss til unnsetning gjennom sin sønn Jesus Kristus. Blir Guds gjerning i oss viktigere enn Guds gjerning for oss, rettes oppmerksomheten på feil sted. Vi kan lett bli talsmenn for et annerledes evangelium:

“Det undrer meg at dere så raskt vender dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og til et annet evangelium, men det finnes ikke noe annet, det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium” (Gal 1,6-7).
En dypere innsikt i budskapet om hvilen i Kristus er ikke til hinder for vekst, men selve grunnlaget for sann vekst. Evangeliet om Jesus er heller ingen billig nåde eller en invitasjon til synd, som noen måtte frykte for. Hvis så er tilfelle, har vi misforstått evangeliets forhistorie; det var den Hellige Gud som tok synden på alvor ved å sende sin sønn til soning for våre synder. Om nåden er gratis, var ikke nådens grunnlag det. “Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld” (Gal 3,13). En høy pris ble betalt for at du og jeg skulle bli frelst. La oss ikke late som om regningen fortsatt står ubetalt.

Gud gav sin sønn. Til deg. Han er din. Han står til din disposisjon. Han er din frelser. Når du strever og kristentroen din begynner å lukte svette, skal du lytte til hva Gud har å si deg:

“Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen” (Gal 5,1).

Illustrasjonsfoto: "La dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen".

Kommentarer

  1. Guds nåde er fryd og gammen, derfor sier vi begge: Amen!

    SvarSlett
  2. Dette var et ualmindeligt godt stykke! Tak for det!
    Claus L. Munk
    Hundested
    Danmark

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!