Skyhøye ambisjoner for Fjellhaug

Avisen Dagen publiserte følgende oppslag med meg 16.mai 2011. Oppslaget er basert på et intervju som journalist Odd Borgestrand hadde med meg i forbindelse med et ekstranummer om Fjellhaug som ble lagt ved misjonsbladet Utsyn.
----

Fjellhaug Internasjonale Høgskole vil firedoble antall studenter innen 2020.

Av Tore Hjalmar Sævik

– Tenk større eller legg ned!
Det er det dramatiske valget rektor Hans Aage Gravaas ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole stiller Misjonssambandets ledelse overfor. I et innstikk som kommer i Utsyn denne uken, lanserer han dristige visjoner for den tradisjonsrike misjonshøgskolen.

Gravaas bedyrer at han ikke feller en tåre over at Fjellhaug Internasjonale Høgskole er ute av fusjonssamtalene mellom NLA Høgskolen i Bergen, Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand og Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo.
– Vi vil gjerne samarbeide, men poenget er at vi ved en slik fusjon bare ville blitt en del av NLAs snevrere lærerutdanningsfokus, og ikke en helt ny institusjon med en felles overbygning og med rom for en sylskarp internasjonal misjonsvisjon, forklarer Gravaas.
Med en selvstendighetslinje vil Fjellhaug sikre eget verdigrunnlag og profil. Dette gir ifølge Gravaas store muligheter til å tenke internasjonalt framfor nasjonalt. Høgskolen har allerede i dag sterke internasjonale kontaktpunkter og ønsker å utvide og forsterke disse.

Utfordrer NLM-ledelsen
I visjonsdokumentet «Fjellhaug 2020» legger Gravaas og hans kolleger på høgskolen føringer for de neste ti år som virkelig utfordrer Misjonssambandets ledelse.
Fjellhaug Internasjonale Høgskole tar nemlig mål av seg til å bli «et internasjonalt kraftsenter hvor kristen tro får følger». Det betyr at Fjellhaug skal være et sterkt fagmiljø i Norge innenfor definerte områder av teologi, misjon og interkulturelle studier. Gravaas vil at høgskolen skal utruste mennesker til kristen forkynnelse, formidling og misjon, til kultur og religionsmøter, og til verdibasert samfunnsengasjement og ledelse, nasjonalt og internasjonalt.
Gravaas mener Fjellhaug har et hovedansvar for utvikling, formidling og tilretteleggelse av nødvendig kompetanse for NLM, nasjonalt og internasjonalt, men med betydning også utenfor NLMs rekker.
Han forklarer at visjonene også innebærer fornyelse, utvikling og styrking av Misjonssambandet.

Tre alternativer
Hvis Fjellhaug skal fortsette som før, er det bedre å legge ned høgskolen så snart som mulig, mener Gravaas. Han skisserer tre alternativer:

1. Legge ned fortest mulig! Spar pengene vi har igjen! Glem visjonene!
2. La oss fortsette som nå! Ha det «kjekt» litt til. Dø sakte!
3. Utvikle Fjellhaug videre gjennom offensiv satsing! Vær frimodig! Bety noe!

Den tydelige språkbruken skremmer neppe Misjonssambandets hovedledelse, ifølge intervjuet. Fjellhaug skal ha en helt sentral plass i organisasjonen, og det er neppe noen uenighet om at høgskolen skal vitaliseres og tilby et bredere utdanningsspekter.
Får fagmiljøet på Fjellhaug gjennomslag for sine visjoner og økonomi til å gjennomføre dem betyr det at høgskolen innen 2020 skal firedoble sitt antall studenter fra 100 til 400.
Det betyr at Fjellhaug må oppnå en driftsform som er bærekraftig, slik at både kvaliteten og muligheten for spesialisering sikres.

Advarer mot nedtrapping
Fjellhaugs visjonsdokument for de neste ti årene er langt mer offensivt enn moderorganisasjonens tilsvarende dokument for samme tidsrom- nå lanserer. Gravaas stiller åpent spørsmål ved om de to dokumentene gå sammen.
– Skal Misjonssambandet gi sitt tilsvar til de enorme utfordringene i verdensmisjonen de neste årene, må vi arbeide for en felles visjon, og da blir det kanskje noen runder rundt bordet. Skotuppene må peke i samme retning. Kanskje vi i langt større grad skulle gå inn gjennom de åpne dørene og ikke bare banke på de stengte? spør han.
Et nedtrappings-scenario mener han ikke skaper begeistringen som er nødvendig for å rekruttere ungdom til å bruke livet sitt på misjon og bistand.
– Arbeidsfordelingen er klar. Misjonssambandets ledelse utarbeider strategien, og vi utdanner medarbeidere som eierorganisasjonen har behov for. Samtidig har Fjellhaug mye strategisk kompetanse i huset, og vi håper vi blir lyttet til, sier Gravaas.

Drevet av kallet
– Mye etablert kristent arbeid i vår del av verden sliter i motbakke. Hv atilsier at Fjellhaug skal kunne lykkes med denne storsatsingen?
– Alt handler om å eie en visjon, en visjon som blir formet ved Herrens føtter. Klarer en å formidle visjonen til andre, slik at hjerter settes i brann, kan store ting skje. Er målene små, oppnår en lite. Kvinnene som startet Kinamisjonen var som en dråpe i havet, men de hadde store mål. De var uten penger, utsendinger, misjonærutdanning og infrastruktur. Kallet drev dem til å finne løsninger, og de lyktes, påpeker han.
– I vår tid starter vi gjerne i motsatt ende. I stedet for å forme målene, bruker mange kristelige virksomheter tid på budsjettrammer, Excel-ark, margløse strategidokumenter og iskalde risikoanalyser. Jovisst hører slike ting med, men må alle scenarier fikses på forhånd? Bør vi ikke først finne ut hvor vi skal? Hadde Moses turt å forlate Egypt om han hadde fått beskjed om å løse Rødehavsproblemet først? spør Gravaas.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!