Ungdom og tro




Avisen Dagens lederartikkel av 3.august ligger på pulten. “God utfordring for UL-deltakerne”, lyder overskriften. Artikkelen henviser bl.a. til planlagt debatt på Ung landsmøte (UL) mellom svenske Stefan Gustavson og humanetikeren Lars Gule. Lederen applauderer arrangørens initiativ til et ordskifte mellom en kristen og en ateist og tar dermed avstand fra kritiske røster som omtales på reportasjeplass i avisen.

Jeg er for min del enig i at unge mennesker både bør trenes i å lytte til innvendinger mot kristen tro og til å imøtegå dem. Dagens ungdom møter krevende utfordringer i skolegården og på arbeidsplassen, og en isolasjonslinje er derfor neppe løsningen. Den oppvoksende slekt bør utrustes til å bli frimodige kristne, ja til å være lys og salt - overalt. Derfor er dette et fint initiativ.

Samtidig er det grunn til å spørre om hvilke debatter som er viktigst å ta, når en skal ta dem, hvor ofte en skal ta dem, og hvordan debattene iscenesettes. Jeg kjenner meg rimelig trygg på at Stefan Gustafson både er i stand til å lytte til og å utfordre Gule. Rammen er god, og det er svært sannsynlig at kristne ungdommer vil ha godt utbytte av samtalen.

Ateismebegrepet er imidlertid et mangehodet troll med ulike røtter og avskygninger, og en kan spørre hvilke representanter for ateismen som er mest representative og innflytelsesrike. Human-etisk forbund er en livssynsmessig minoritet i landet vårt, og har slik sett ikke så stor innflytelse som forbundets ledere selv gjerne gir inntrykk av.

Som kristne trenger vi hjelp til å møte bredden av livssynsmessige tradisjoner og former for religionskritikk som har gjort seg gjeldende fra opplysningstiden av og som ikke bare har funnet fotfeste utenfor den organiserte kristne kirke, men også innenfor. Noen av disse opptrer ikke nødvendigvis som opponenter til kristendommen, men er like fullt forvrengninger eller reduksjoner av sann kristen tro. Transcendental-kritikk, metafysisk-spekulasjon, og empiristisk-skeptisk filosofi representerer brede tradisjoner som framtrer i nye former og varianter. Vi trenger også hjelp til å møte livssynstradisjoner som inntil nylig har utfordret vår vestlige kulturkrets i liten grad (f.eks. Islam).

Spørsmålet er om vår presentasjon av livssynsmessige kategorier alltid treffer. Lever vi ikke i en global hybridkultur hvor ulike livssyn sauses sammen? Det er ikke nok å forstå islams, ateismens og buddhismens grunnsannheter, men vi må også forstå hvilke former for islam, ateisme og buddhisme vi har med å gjøre. Like mye som det f.eks. finnes jihadistiske, folkereligiøse og sekulære utgaver av islam, finnes det også former for kristendom som reflekterer praktisk ateisme og misforstått sekularisme, blandet med New-Age lignende eller folkereligiøs karismatisk åndelighet. Jeg er ikke sikker på om Lars Gule og HEF er den største utfordringen for kristen ungdom i dag. Jeg tror folkereligiøsitetens ulike former og arenaer er vel så utfordrende.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!