Blinde for alt annet enn problemer?



Blinde for alt annet enn problemer?

Av Hans Aage Gravaas,
Rektor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole


«Et positivt syn på innvandring trenger ikke å gjøre oss blinde for problemene», skriver Tor Dag Kjosavik (VL 19.09) i en kommentar til mitt innlegg (Dagen 13.09 og Vårt Land 14.09). Jeg er enig. Samtidig håper jeg Kjosavik er enig i at det også går an å være blind for alt annet enn problemene, eller for at innvandring også dreier seg om mye mer enn forholdet til islam.

Innvandring er i hovedsak en berikelse. Det er feil at innvandrere per definisjon er mørke, ytterliggående, voldelige eller kriminelle. Mange er europeere. Over halvparten er kristne. De aller fleste innvandrere, også muslimer, er fredelige og gode borgere. Det er ikke rimelig å forvente at det store flertall lovlydige muslimer skal stå til regnskap for hva et lite mindretall foretar seg. Det går an å være blind for det faktum at muslimer til stadighet stigmatiseres som samfunnsfiende nummer en.

Ytringsfrihet og religionsfrihet er viktige verdier i et demokratisk samfunn. Enhver må fritt få gi uttrykk for sine meninger, definere sine verdier og praktisere sin tro. På prinsipielt grunnlag må vi protesterte like mye mot urettmessig inngripen i muslimers interne religiøse anliggender som mot velkjente forsøk på vingeklipping av kristne trossamfunn, menigheter og livsynsbaserte institusjoner. På samme måte må terror, vold og kriminalitet slås ned på uavhengig av hvem som begår handlingene.

Vi bør raskest mulig ta et oppgjør med det fremmedfiendtlige grumset. Det er teologisk og kristelig forkastelig. At enkelte kristne grupper støtter seg til FrP, et politisk parti som i årtier har nøret opp under fremmedfrykt, er vanskelig å forstå.

Et foredrag av Geert Wilders,(civilusdefendus.wordpress.com – 26 mars 2011), gjør meg skikkelig skremt. Fremmedfrykten kobles her til en svært problematisk kristen-europeisk kulturkonstruksjon med nasjonalististiske undertoner som verken gjør rett overfor kristendommens læregrunnlag og globale karakter, eller kompleksiteten i europeisk idéhistorie. Koblingen mellom innvandrerskepsis og Israel-vennskap som en dessverre også ofte møter hos kristne med tilhørighet til FrP, kan også oppleves problematisk. Jeg regner meg selv som Israel-venn, men mener slett ikke at dette gir meg blankofullmakt til å rakke ned på andre folkegrupper Gud har skapt.

Vi utfordres. Kanskje vi i stedet for å snakke nedlatende om muslimer og deres tro, burde tenke gjennom hva vi selv tror på? Kanskje utfordringer fra blant andre muslimer indirekte er en vekker for et sekularisert samfunn som kaller seg kristent. Om muslimer skulle karakteriseres som en trussel mot vår kristne tro og identitet, ja da burde vel sannelig 81.800 humanetikere være det også?

En kan med fordel spørre om Norge i det hele tatt er kristent. Møter innvandrere brennende kristne, eller møter de kristne som preges langt sterkere av andre ideologier enn kristendommen selv? Er materialismen, kapitalismen, sekularismen, ateismen eller New Age-lignende folkereligiøsitet bedre og mindre farlig for kristne enn islam? Mange muslimer vet hva de tror på og tar troen på alvor. Måtte de omgis av nordmenn som også vet hva de tror på og som er minst like ivrige etter å forstå, forsvare og formidle sin egen kristne tro. Den kristne kirkes hovedoppdrag er ikke å tvangssekularisere muslimer eller å relativisere deres sannhetspåstander, men å ta deres påstander på alvor ved å lytte til dem og imøtegå dem. Måtte innvandrerne møte en sterk og tydelig overbevisning om kristendommens sannhet, og en medmenneskelig varme som svarer til Mesterens eget dobbelte kjærlighetsbud.

Illustrasjonsfoto: Muslimer tar troen sin på alvor.

Denne artikkelen blir publisert i avisen Vårt Land, 28.09.2011 og Dagen 29.09.2011.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!