Gudsfrykt, eller frykt for mennesker?

Illustrasjonsfoto.

Av rektor Hans Aage Gravaas, Fjellhaug Internasjonale Høgskole

Oddvar Berge kommenterer (Dagen 4/10) min artikkel (Dagen 29/9) om innvandring. Jeg strever med å forstå hva Berge egentlig har på hjertet, men vil likevel komme med noen kommentarer.

For det første må jeg – nok engang - gjenta at innvandrere er en uensartet gruppe. De kommer fra alle verdens hjørner, har ulik tro (mange er kristne), har ulik forhistorie og er her av forskjellige grunner. Noen kommer som arbeidsinnvandrere, andre fordi de trenger beskyttelse, eller av andre grunner. Det er samfunnets oppgave å sørge for en god innvandrings- og integreringspolitikk. Her er det rom for ulike oppfatninger. Flere hensyn skal tas. Likevel er det viktig å føre en demokratisk debatt i anstendige former. Dessverre skjemmes debatten av og til av rasistiske, kultursjåvinistiske eller nasjonalromantiske argumenter, eller av upresise eller misvisende beskrivelser av andre menneskers tro og kultur. Om dette i tillegg sauses sammen i en suspekt teologisk lapskaus, blir saken enda verre.

For det andre står jeg fast ved at innvandring “i hovedsak” er en berikelse. Dette av mange grunner. Hva skulle f.eks. Oslo gjort uten svenske butikkarbeidere og polske bygningsarbeidere? Innvandrere kan likevel ikke bare måles ut fra nytteverdi. Er det ikke vår kristenplikt å gi det internasjonale storsamfunn en hånd ved å hjelpe mennesker i nød, enten de må flykte for egen sikkerhet, på grunn av religiøs eller politisk forfølgelse, krig, eller andre årsaker? Jeg har gjennom mitt yrkesaktive liv hatt tett kontakt med mennesker fra mange kulturer og har opplevd dette som en stor berikelse. Vi kan lære mye av andre mennesker, og forhåpentligvis kan de lære mye av oss. La oss ikke glemme at det er mennesker med kjøtt og blod, skapt av Gud, vi står overfor når vi møter innvandrere, ikke truende monstre fra en annen planet.

For det tredje tar Berge helt feil når han hevder jeg mener at “når terror inngår som en del av troen, skal den kunne praktiseres.” Dette mener jeg selvsagt ikke, og det har jeg heller aldri sagt! Men jeg forsvarer derimot på prinsipielt grunnlag ethvert menneskes tros- og ytringsfrihet, samtidig som jeg mener at ethvert menneske, uavhengig av tro og politisk oppfatning, må stå til rette for vold, terror og kriminalitet. Dette er slett ingen selvmotsigelse, som Berge hevder, men en svært konsekvent og prinsipiell tanke. Å påstå at det er en automatisk kobling mellom islam og vold, er like krenkende for muslimer å høre som det er for kristne å høre om en automatisk kobling mellom kristendom og vold. De eksempler på mennesker som i historien bedrev overgrep mot andre i kristendommens navn, gir oss ikke grunn til å hevde at kristendommen som trosretning dermed er voldelig. Mange muslimer vil si det samme om sin tro. Så får det bli opp til oss alle å sørge for at det ikke opprettes uønskede koblinger mellom vår tro og voldelig atferd.

Illustrasjonsfoto. Kristendommen er global.

For det fjerde har Berge helt rett når han sier jeg beskriver kristendommen som global. Kristendommen er nemlig ingen norsk stammereligion. Vi bekjenner troen på himmelens og jordens skaper, og Jesus Kristus, verdens frelser. Kristus kaller alle mennesker, uten unntak, til omvendelse og tro på seg, enten vi er nordmenn eller arabere. Avgudsdyrkelse er like farlig enten den fødes eller forekommer i vest eller øst. Det samme gjelder vold og terror. Vår norske kultur er ikke hellig, men er like mye preget av syndefallets realiteter som enhver annen kultur på denne kloden. Dette faktum må ikke tildekkes av en usunn nasjonalisme.

For det femte er det ikke godt for meg å si hva Berge mener når han skriver at de synsmåter jeg bærer fram “synes å utstråle en form for erstatningsoppfatning som gjør at vi letter fra bakken og svever i rommet et sted.” Men det jeg kan si er at jeg som god Israel-venn, ikke har teologisk grunnlag for å hate verken Israels venner eller fiender. Vår skaper og frelser vil “at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.” Vi er kalt til å frykte Gud, ikke til å frykte den skapning Gud har skapt. Gud er ingen knusbar krystallvase. Han tåler trykket fra vantroen.

Artikkelen er stått på trykk i avisen Dagen. Her i sin opprinnelige form.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!