Mellomsesongen er over

Tippeligasesongen er over. For oss RBK-elskere ble dette en mellomsesong. Bronsemedalje er ikke noe en hopper i taket av i en klubb som har tatt 22 seriegull siden 1967 og 5 seriesølv i samme tidsrom. Dette er bronsemedalje nummer 2.

Rosenborg er en klubb som gjennom flere år har vist hva godt lederskap, solide visjoner og godt miljø betyr. I en liten bydel i Trondheim vokste det i løpet av noen tiår frem et lag som ble hele byens og landsdelens stolthet. Rosenborg skulle prege norsk fotball gjennom mange år og vakte oppsikt også i Europa; ikke bare gjennom Champions League-deltakelse i mange år på rad, men også på grunn av oppsiktsvekkende resultater mot europeiske storheter. Rosenborg høstet ikke suksess på grunn av økonomi, men utviklet en god økonomi gjennom gode resultater og bevisst merkevarebygging.

Illustrasjonsfoto: Nils Arne Eggen, en lagbygger av klasse

Nils Arne Eggen var en lagbygger av klasse. Fri for primadonnanykker og i en svært folkelig innpakning presenterte orkdalingen en klar filosofi og en smittende tro på utvikling av individuelle og kollektive ferdigheter gjennom hardt arbeid. Hans bok om “Godfoten” er ikke bare en spennende fotballfaglig bok, men ledelsesfilosofi av ypperste klasse. Teoriene hadde nok ikke gitt arkitekten toppkarakter på BI, men de viser hva systematiserte erfaringer og kollektivt samspill kan bety om en har en leder som viser vei og som evner å dra andre med seg.

Eggen har forlatt Lerkendal. Alt må en gang ta slutt. Spørsmålet er likevel om overgangen eller slutten ble god og om den kom litt for tidlig. Har RBK en god “seniorpolitikk?” Har man gitt sin avtrådte leder den respekt han fortjener? Har kollektivets rike historie, dyrt kjøpte erfaring og betydelige kompetanse blitt videreført til nye hoder, kropper og generasjoner? Mye tyder på at noe har gått galt. Stoltheten har sluppet nye krefter til uten å spørre om disse er i stand til å ivareta klubbens identitet.

Verden endres. Det gjør også fotballen. Nostalgien kan lett ta overhånd. Likevel er det grunn til å stille spørsmål til dagens lederskap. Har Jan Jönson den autoritet og “pondus” som trengs for å lede en slik klubb? Jeg for min del tror ikke det.
Jönsons svenske forgjenger, Erik Hamrén, var annerledes. Han var en “vinnarskalle,” som sent og tidlig snakket om “attityd.” Om han presenterte betydelige endringer, stod han for en spillestil som i det minste hadde noen kontaktpunkter med Rosenborg-filosofien. I år har ikke RBK bare spilt dårlig, men har også manglet en forutsigbar, konsekvent og effektiv spillestil.

Illustrasjonsfoto:Har Jan Jönson det som skal til?

Generasjonsskiftet er betydelig. Personer som Kris Stadsgaard, Vadim Demidov, Roar Strand, Anthony Annan og Steffen Iversen lar seg ikke erstatte i en håndvending. Likevel er de fleste erstatterne gode nok. De mangler en kulturbærer og en leder som kan utvikle kollektivet og spillestilen. Rosenborg er vant med krevende trenere med pondus som forlanger mye. Eggen var pedagog og psykolog, men forlangte stor og oppofrende innsats i tråd med hans egne sylskarpe ordrer! Er det en klubb i Norge som hadde “tålt” Tom Nordlies brutale lederstil, er det RBK.

Sesongen er over, og trøndernes oppmerksomhet er nå overtatt av mosbyggen Petter Northug. Northug ville aldri blitt noen god fotballspiller, men om verdalingen Jonas Svensson og hans lagkamerater i RBK overtok litt av hans “killerinstinkt” ville de nok kunne bite godt fra seg neste tippeligasesong. Og det må de. For verken sølv, bronse eller dårligere plasseringer får noen plass i premieskapet på “Brakka.” “Kjernen” har vanligvis hatt god grunn til å synge, ”Ingen banke RBK”… Nå, derimot, rasles det med sabler i Norges historiske og kulturelle hovedstad.

Illustrasjonsfoto:RBK bør overta Petter Northugs killerinstinkt!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!