Ja til Hijab, nei til Niqab?

Regjeringens tros- og livssynspolitiske utvalg vil etter alt å dømme konkludere med at både politi og dommere skal kunne bære hijab, noe som ikke er tillatt i dag (VL 16.januar). Jeg tror utvalget er på rett spor.

Illustrasjonsfoto: Hijab

Ytringsfriheten og religionsfriheten må vernes. Det vil de fleste demokratiske samfunn kunne enes om. Likevel reduseres religionen ofte til en privatsak ekskludert fra det offentlige rom. Den offentlige sfære tenkes forbeholdt fellesverdiene; et verdimessig minste felles multiplum. Om religionen skvises ut av det offentlige rom, innebærer dette at det sekulære livssyn gis fortrinnsrett fremfor andre livssyn. Jeg mener dette blir feil. Religiøse ytringer og religiøs atferd må tolereres og finne sin uttrykksform også i det offentlige rom. Alle mennesker har et livssyn. Et demokratisk samfunn bør derfor tillate ulike livssynsuttrykk. Dette gjelder også de uttrykk som kolliderer med våre egne verdier.


Vår kulturkrets har en tendens til å skille klart mellom troens form og innhold. Det er ikke alle religioner og livssyn som tenker likt om akkurat det. Å gå med hijab betyr for eksempel mer for mange muslimske kvinner enn et kors i halsen betyr for de fleste kristne kvinner. Det må vi respektere.


At noen betrakter hijab som en del av sin religiøse identitet, er for meg uproblematisk, selv om muslimer innbyrdes kan være uenige med hverandre. Et forbud mot hijab vil uansett føre galt av sted. Jeg kan ikke se problemene med å tillate hijab i f.eks. politi og rettsvesen. Men da må det være likhet for loven. Også andre må gis rom for sine livsynsuttrykk (kors, Davidsstjerne o.l). Hijab-kledde politifolk eller dommere må også finne måter å markere at de faktisk representerer hele befolkningen og ikke bare den av den befolkningen som deler deres livssyn.

Illustrasjonsfoto: Niqab

Hva så med Niqab? Niqab er et heldekkende hodeplagg. Her har jeg større problemer. Dette klesplagget utfordrer fellesskapets trygghet og sikkerhet. Menneskers fremste identitetskjennetegn, ansiktet, er et offentlig anliggende. Ansiktet er det viktigste personlige kjennetegn vi har, og mennesker som forholder seg til oss må kunne se hvem vi er! Vi må f.eks. kunne forlange at mennesker går gjennom passkontrollen på flyplassen uten Niqab, på samme måte som blaserte kjendiser må ta av seg solbrillene. Dette har med fellesskapets trygghet og sikkerhet å gjøre.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!