Ondskap – hverdagsrealitet eller unntakstilstand?

Illustrasjonsfoto: 22.juli - Trygge Norge ble utrygt

2011 er historie. Noen illusjoner ble knust. Terroren rammet oss. Trygge Norge ble utrygt.

Gjerningsmannen ble tatt. Rettssaken gjenstår. Rettsstaten vil trekke konklusjoner som får følger. Ikke bare for gjerningsmann og pårørende, men oss alle.

Gjerningsmannen fikk en psykiatrisk diagnose. Jeg er ingen fagmann og er ikke i stand til å vurdere verken diagnosens berettigelse eller de sakkyndiges treffsikkerhet. Dette har de forhåpentligvis bedre greie på en meg.

Jeg undrer meg likevel til stadighet over vårt samfunns relasjon til begrepet ondskap. Hvor ofte leter vi ikke etter knagger å henge ting på? Knagger som f.eks. en dårlig barndom eller en psykisk lidelse? Når forklaringen er gitt, skal vi liksom slå oss til ro. Men er ondskapen mindre ond om vi mener vi kan forklare den?

“I 2012 må vi forberede oss på et gjensyn med ondskapen,” sa statsministeren i kveldens nyttårstale. Han siktet sannsynligvis til den nært forestående rettssak og på de smerter og ekstrabelastninger som de pårørende vil oppleve i den forbindelse.

Jeg tror statsministeren er på sporet av noe. Uansett hvilke forklaringsnøkler en måtte bruke for å forklare brutale realiteter, er ondskap aldri noe annet enn ondskap.

Ondskap må dessuten aldri betraktes som en sjelden forekomst eller som unntak i menneskets historie. Et realistisk og sant menneskesyn regner alltid med ondskapens realitet. Verken et optimistisk menneskesyn, som alltid fremhever menneskets evne til godhet, eller et pessimistisk menneskesyn som betviler at menneske i det hele tatt kan gjøre noe godt, snakker sant om livet. Mennesket har alltid hatt potensiale til å gjøre både godt og ondt. Verken arv, miljø, samfunnsstrukturer, sosio-økonomiske forhold, diagnoser eller forsøk på patologisering av mennesket endrer på dette faktum.

Ondskapens realitet og mulighet er noe en må regne med i ethvert samfunn, også de samfunn som gjerne betraktes som de mest velfungerende. Som bidragsytere til å skape et godt samfunn skal vi både fremme det gode og bekjempe det onde. For å kunne bidra til dette trenges naturligvis en samtale om hva “Det gode” og “Det onde” er. I møte med sorteringssamfunnet, hedonismen, egoismen, rasismen, og totalitarismen utfordres vår virkelighetsforståelse, vårt menneskesyn og våre verdier. Er ondskapen i dens ulike varianter og doseringer hverdagsrealitet eller unntakstilstand?

Det norske folk stod samlet i sin forargelse og fortvilelse over juli-terrorens grusomhet og smerte. Men står vi sammen om definisjonen av hva som er godt? Står vi sammen om hva som er ondt? Er det slik at et ethvert samfunn alltid beveger seg i retning av det bedre? Tar vi høyde for at noe kan gå av hengslene også?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!