Einar Gelius – mannen som aldri blir trøtt av seg selv

De fleste av oss ville nok satt pris på om mediene fant andre sannhetsvitner enn Einar Gelius når de vil ha rede på hva kristendommens grunnsannheter består i.


Einar Gelius titulerer seg selv som prest og forfatter. Dette er ikke helt uproblematisk. Praktiserende prest er han nemlig ikke lenger. Han måtte som kjent forlate Vålerenga menighet i fjor etter at biskop Kvarme – forståelig nok – hadde gått trøtt av hans klovnestreker og umettelige PR-kåthet. Det er nemlig på de fleste arbeidsplasser grenser for hva folk kan ha lov til «å gjøre på jobben». Gelius’ forfatterskap er vel heller ikke all verden. Noen teologisk sakkyndig kan han i alle fall neppe sies å være. Like fullt uttaler han seg stadig vekk med stort patos og med en grenseløs arroganse når han kommer til orde. Og det gjør han svært ofte.

Mediene opptrer til stadighet som Gelius’ mikrofonstativ. Deres servilitet er nesten grenseløs. En kan gjerne spørre hvorfor det er slik. For verken den konservative eller den liberale fløy av den norske kristenhet tar vel lenger Gelius helt på alvor. Det er nesten like dumt å hente inn Gelius som TV-ekspertkommentator på kristen tro, som det ville vært å kalle inn en Al Qaida-leder for å redegjøre for demokratiets betydning for verdensfreden. VG gir likevel Gelius kronikkplass i selveste påskeuken (04.04) til å svare på det viktige spørsmålet om hvorfor Jesus måtte dø. Som om ikke dette var nok, slipper han til på NRKs «Dagsnytt 18» samme kveld. Jeg må virkelig si jeg beundret Menighetsfakultetets Jan Olav Henriksen i samme program for hans evne til å ivareta et visst saklighetsnivå i møte med en ilter Gelius som serverte den ene usakligheten etter den andre. Henriksen, som heller ikke kan betraktes som en hovedfigurant for klassisk teologi i alle spørsmål, viste her en tålmodighet som svært få gjør ham etter.

Den svært marginale Gelius forsøker å marginalisere den store skare av norske og utenlandske teologer som i likhet med Bibelen selv og majoriteten av medlemmene i den store verdenskirken hevder at «det er et troverdig ord og vel verdt å ta imot, at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere» (1 Tim 1,15). Gelius protesterer mot det gudsbilde som andre teologer (bl.a. Per Arne Dahl) forfekter. Han siterer Lukas 17,21 («Guds rike er inni dere») og pakker det inn i Helge Hognestads New Age lignende spekulasjoner. Har den samme Gelius for eksempel lest slutten av samme evangelium? «Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene, og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag,og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem.» (Lukas 24,45f). Har Gelius lest bredden av bibeltekster i evangeliene og hos Paulus om betydningen av Jesu liv, død og oppstandelse? Har han studert tekster om urkirkens misjon og forkynnelse? Kjenner han til kirkens prekenhistorie? At for eksempel frigjøringsteologer i Sør-Amerika og Sør-Afrika, og «Minjung-teologer» i Sør-Korea, hentet politisk motivasjon i Jesu forkynnelse er ikke vanskelig å forstå, på samme måte som noen av dem kanskje hentet vel så mye motivasjon fra marxismen. Men å omtolke kjernen i budskapet om Kristi inkarnasjon, forkynnelse, liv, død og oppstandelse, på den måten han gjør i VG har ikke Gelius snev av dekning for. I hvertfall ikke om han ønsker å være en kristen teolog.

Gelius tar flere sannhetsvitner som «belegg» for sitt syn. Jeg tviler på om frigjøringsteologene i andre verdensdeler ville satt pris på å bli koblet til Gelius’ lettvinte populisme. Jeg tviler også på om reformatoren Marin Luther (som spurte «Wie bekomme ich einen gnädigen Gott?») ville fått eksistensiell sjelefred ved å bli koblet til Gelius’ anti-forsoningsteologi. Hva Jacob Jervell tenker om «sin disippel » Einar Gelius vet jeg ikke. De fleste av oss ville nok imidlertid satt pris på om mediene fant andre sannhetsvitner enn Gelius når de vil ha rede på hva kristendommens grunnsannheter består i.

Kommentarer

  1. Bevare meg vel! Jeg gruer meg til å "våkne" opp i Norge om noen få måneder! Da er det noe bedre med Lov - Evangelie forkynnelsen her ute. Slitesterk! marit

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

I disse valgkamptider

Ibsen og Judas