Når prinsippfaste Foss blir prinsippløs

Per Kristian Foss (H) er en dyktig og erfaren politiker. Enten en er enig eller uenig med han i enkeltsaker, har han vært kjent som en ryddig og prinsipiell debattant. Dette til tross for at han ikke er fremmed for en ironisk snert der det trengs. Selv om Foss har fremstått offentlig som homifilt samlevende, har han aldri vært å betrakte som en "homopolitiker". Det har han selv gitt uttrykk for at han heller ikke ønsker å være. Han har heller aldri blandet seg bort i interne anliggender i kirken (et trossamfunn) når det gjelder dens synspunkter på "samkjønnet ekteskap", ekteskapslovgivning og ekteskapsinngåelse. I et oppslag i Vårt Land blir den ellers prinsippfaste Per Kristian Foss plutselig prinsippløs. Han gjør kirkens homofilisyn avgjørende for den fremtidige relasjon mellom stat-kirke. Dette er både uprofesjonelt, prinsippløst og uryddig. Han må gjerne hevde at Kvarmes homofilisyn er "vemmelig", og han må også gjerne hevde at ekteskapsinngåelse må foregå andre steder enn i kirken. Dette har han full rett til å hevde. Men å forsøke å diktere eller tvinge et trossamfunn i kne på den måte som han her tydeligvis forsøker, er ikke en politiker av Foss' format verdig. Hans kommentar om at "kirken alltid er noen år etter" er også respektløst. Et evolusjonshistorisk eller populistisk perspektiv på et trossamfunns indre liv er meningsløst. En kirke med respekt for seg selv snur nemlig ikke kappa etter vinden, men fremmer det den selv mener er et kristent perspektiv på tro, lære og liv uavhengig av hva andre trosretninger måtte mene. Til sammenlikning: Forlater Foss sin Høyre-politikk fordi om Stortingsflertallet er rødgrønt? Ville han likt at vi omtalte Høyre som et parti "som alltid er noen år etter"?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

I disse valgkamptider

Ibsen og Judas