Selvforakten og selvtilfredsheten


Selvforakten er skadelig. Den er direkte ukristelig. Alle har en verdi. Selv den verste blant mennesker. Alle er noe i seg selv og kan bidra med noe overfor andre. 

Mange sliter med «tung bagasje» og et ødelagt selvbilde. Lav selvfølelse går i mange tilfelle over i ren selvforakt. Selvforakten må bekjempes. Syndsbekjennelse og forsoning i Gudsrelasjonen er både nødvendig og sunt. Det samme er oppgjør i brutte eller konfliktfulle mellommenneskeskelige relasjoner. Selvforakten derimot, er direkte usunn.Selvforakten hjelper ingen. Den er direkte skadelig.



Selvtilfredsheten er også skadelig. Den selvtilfredse er stolt og uangripelig. Korrektiv, nødvendige innrømmelser og livslang læring er bra for oss alle.

Den selvtilfredse finnes i alle generasjoner. Den hører både ungdommen eller alderdommen til. I’m getting more and more stubborn as I age», innrømmet en eldre mann på et gamlehjem da han ble utfordret på sin ufattelige rigiditet og stahet. «Jeg er ikke ung nok til å forstå alt», sa Oscar Wilde ironisk i møte med ungdommens overdrevne tro på egne ferdigheter og kunnskaper. 

Vi middelaldrende er verken bedre eller verre enn de unge og gamle. Vi må lære å feie for egen dør! Men tenk hvilket potensiale det ville være å bruke sin «klokskap» rett!  Vi har nemlig levd lenge nok til å ha gått på noen trøkker i livet, og vi vet derfor meget godt at vi trenger andres råd, støtte og hjelp. Men vi har også levd lenge nok til å ha høstet noen viktige og dyrt kjøpte erfaringer som er verdifulle og som kan være til hjelp både for oss selv og andre. Kort sagt: Tenk om vi kunne holde fast ved at vi har levd lenge nok til forstå at vi trenger råd og at vi selv faktisk er i stand til å gi ett og annet råd!

Selvtilfredsheten må også bekjempes. «Den dyktigste av alle er etter min mening den som kaller seg selv en tosk minst engang i måneden», sa Fjodor Dostojevski treffende. Men «uvesenet» skjer ikke i et tomrom. Flokkmentaliteten, majoritetstyranniet og sammenlikningssyken kan skape selvtilfredse og oppblåste personligheter. Noen blir aldri mette på seg selv. Og enda verre blir det om man har en stor heiagjeng rundt seg. «Når du befinner deg på majoritetens side, er det tid for å stoppe opp og reflektere», påpekte Mark Twain. Så sant. Så må vi lære å vekselsvis tenke, lytte og handle. «Mot er hva som kreves for å stå opp og tale; mot er også hva som kreves for å sitte ned og lytte», utfordret statsmannen Sir Winston Churchill. Men å tilfredsstille oss selv og våre kritikere vil vi aldri makte. I hvertfall ikke om vi er ærlige mot oss selv. «Jeg har ikke oppskriften på suksess, men oppskriften på fiasko er å prøve å gjøre alle til lags», understreket komikeren Bill Cosby. Alt dette er kloke utsagn.

La oss vokte oss for både selvforakten og selvtilfredsheten.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

I disse valgkamptider

Ibsen og Judas