«Den teologiløse kirke»


Følgende artikkel er publisert i spalten «I Fokus» i avisen Dagen.


Sommeren er forbi. Mange «stormøter» er avholdt i kirke- og organisasjons-Norge. Vi er tilbake i hverdagen. Vår vurdering av sommerens arrangementer avhenger av hvilke kriterier vi legger til grunn, våre forventninger og hvor vi selv «er i livet». Kvaliteten på kristne møter lar seg ikke måle på antall frammøtte eller organisatoriske suksessfaktorer, men på hva som ble formidlet og hva de frammøtte faktisk sitter igjen med. 

La oss la stormøtene ligge i denne omgang. La oss heller tenke over hvordan vi opplever at «det kristelige arbeidet» ser ut i sin alminnelighet.  La meg kort beskrive noen uheldige utviklingstrekk som jeg mener å «se» i kirke- og organisasjonslivet:

Jeg ser konturene av en «avteologisert» eller «teologiløs» kirke! Jeg savner læremessig refleksjon og dybdeboring. I stedet for det systematiske og grundige arbeid med kristenlivets kilder under kyndig veiledning, tyr en gjerne til andre løsninger. Dette får forskjellige utslag. Noen ungdommer som planlegger en framtid som medarbeidere i Guds rike, velger i noen grad vekk teologi- eller kristendomsstudier til fordel for lettvinte «quick-fix-studier» i samfunnsfag, kommunikasjon, management og ledelse. Dette er tankevekkende. Er det teorier fra disse fagtradisjonene som skal prege de kristne fellesskapene og det som serveres fra talerstolene? Det kreves i dag vitterlig kompetanse på det meste, men hvem etterspør kompetanse i bibelfundert teologi? 

Den «teologiløse» kirke er også en «avkonfesjonalisert» kirke! Forskjellene mellom ulike kirkesamfunn og læretradisjoner utviskes. Om det er mye godt å finne på tvers av det tradisjonelle konfesjonslandskap, og som en ofte kan enes om, betyr dette slett ikke at gamle skillelinjer automatisk er irrelevante eller uvesentlige. Er «følelsen» eller «opplevelsen» av enhet en reell enhet? Ord som «evangelikal» og «klassisk» kristendom kan ofte synliggjøre klare fellestrekk på tvers av kjente grenser, men de kan også bidra til å bagatellisere viktige meningsforskjeller. I dag kopieres sangtekster, forkynnelse, teorier og strategier i stor utstrekning uten at en synes å tenke over hvor alt dette kommer fra. Hvor er den teologiske refleksjonen blitt av?

Den «teologiløse» og «avkonfesjonaliserte» kirke er også en «tradisjons- og erfaringsforaktende» kirke! Den står aldri på tradisjonens side. En to tusenårig kirkehistorie og tidligere generasjoners dyrt kjøpte erfaringer betyr lite eller ingenting. Dagens kristne mener å ha større lys over troen enn både foreldre, besteforeldre og forfedre. Er det slik? Må en nødvendigvis være uhelbredelig «neofil» («glad i det nye») for å respondere rett på samtidens utfordringer, eller for å finne svar på spørsmål som egentlig er eldgamle? Er alt som var, passé?

«Kirken er Ordets datter», sa reformatorene. La oss huske det. Er ikke kirken Ordets datter, blir den heller ikke «misjonens mor». La oss også huske at «der Gud oppretter sin kirke, bygger Djevelen sitt kapell ved siden av». En teologiløs kirke er verken i stand til å bygge Guds rike eller til å avsløre djevelens hyperaktive byggevirksomhet.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!