Ingen har klippekort på politiske posisjoner


Foto: Dagrun Eriksen
Nyheten om at KrFs lokallag i Kristiansand går inn for et skifte på toppen av Vest Agders stortingsliste, burde ikke overraske noen. At en ønsker en erstatter for Dagrun Eriksen (41) behøver imidlertid ikke å bety at Eriksen mangler tillit, men at nominasjonskomiteen ser seg tjent med en forandring. Å være stortingsrepresentant er ikke en fast jobb, men en åremålsstilling på fire år som kan forlenges om lokaldemokratiet og velgerne finner dette hensiktsmessig.

Jeg tror det blir helt feil å gjøre denne saken til en kamp mellom de liberale og konservative fløyer i KrF, om det da i det hele tatt finnes slike entydige fløyer. Selvsagt er det meningsforskjeller både på saksnivå og prinsippnivå i ethvert politisk parti, men takhøyden i KrF har, slik jeg ser det, vært relativt stor. Så er det opp til partidemokratiet hva som skal være partiets linje i de enkelte spørsmål og hvordan partiets overordnede profil skal være. Å gjøre Inger Lise Hansens avgang til et spørsmål om hvorvidt det var plass for henne i KrF, blir helt feil. Hansens synspunkter på enkeltsaker var utvilsomt omstridte, men det var ikke dette i seg selv som var problematisk for «grunnfjellet» i partiet, men det var derimot hennes hyppige ukoordinerte solo-utspill som gikk på tvers av både partiprogram og den øvrige partiledelse. Det var hennes ledelsesstil som felte henne. Hun burde skjønt at en nok i mange sammenhenger kan gå fortest alene, men lengst sammen.

Det er ofte en utfordring for politikere å velge det rette tidspunktet for å trekke seg tilbake. Å finne det rette tidspunktet for å sette punktum kan være vanskelig. Det aller beste vil ofte være at politikerne selv tar initiativet. Da slipper en de svært ubehagelige og følelsesladede situasjonene som lett kan oppstå når selv de mest lojale velgerne skjærer igjennom og krever endringer.  Om politikere ikke trekker seg i tide, kan de fort få en langt dårligere sorti og et dårligere ettermæle etter trofast tjeneste enn de ellers ville fått. 

Foto: Hans Fredrik Grøvan
Politikere som ikke makter å sette punktum, kan også skape vansker for sine etterfølgere. Det er for eksempel ikke Hans Fredrik Grøvans skyld at hans navn nå bringes på bane i Vest-Agder. Det vil være galt om han skulle kjenne på skyldfølelse om han blir nominert fordi Eriksen ønsker å bli sittende. Grøvan (58) sier vel ikke ja til nominasjonskomiteen for å kjempe mot Eriksen, men fordi han først og fremst er villig til å gjøre en innsats for KrF, også på landsplan. Grøvan er for øvrig en svært erfaren politiker. Han har lang fartstid fra lokal- og fylkespolitikken. Han kjenner kulturliv, utdanningssektor og næringsliv på Sørlandet godt, og han har også god utdanning og styreerfaring. Han er for øvrig allerede i dag 1.varamann på Stortinget. 

Alder og erfaring bør heller ikke brukes mot Grøvan. Norsk politikk har dessverre blitt slik at erfarne politikere ofte «skvises ut» til fordel for unge «broilere» som verken har gått gradene i partiorganisasjonen eller som har tilstrekkelig kjennskap til yrkesliv og fagmiljøer. SVs «utfrysning» av sine to dyktige fagstatsråder, Erik Solheim og Tora Aasland, er ett av flere skrekkeksempler på dette. Vi trenger så visst ungdom i politikken, men det må ikke bli slik at erfarne og dyktige folk som har passert 50 betraktes som om de var 1970-tallets maktglade lederskap i sovjetiske Kreml! Den snart 84-årige ex-statsminister og stortingsrepresentant Kåre Willochs opptreden i et debattprogram på TV nylig demonstrerte for øvrig at politisk erfaring, overbevisning og slagkraft ikke nødvendigvis er noe som forsvinner med årene.

Dagrunn Eriksen kom til Stortinget uten betydelig politisk og yrkesmessig erfaring, og heller ikke høyere utdanning. Likevel har hun lært seg det politiske håndverk og gjort en god jobb. Det skal hun ha ros for. Hennes eventuelle etterfølger i Vest-Agder har alt det Eriksen manglet før han for alvor går inn i rikspolitikken. Det bør ikke være et problem.

Så får vi håpe at det blir gode nominasjonsprosesser både i Vest-Agder KrF og i andre fylkeslag og partiorganisasjoner i vårt vidstrakte land. Det som i hvert fall er sikkert er følgende: Ingen bør regne med å ha klippekort på politiske posisjoner. Velgerne har det siste ordet.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

I disse valgkamptider

Ibsen og Judas