"Lyttende, tydelig og offensiv"


Min tale ved FiHs semesteråpning 15.august 2012 gjengis her....




 
Foto: Semesteråpning 2012

Velkommen til Fjellhaug og til nytt studieår!

Da vi møttes til studiestart for ett år siden, var dette under svært spesielle omstendigheter. Noen dager i forveien hadde vi smakt på 22.juli-tragediens grusomhet. Vi trengte tid til å summe oss, og ved semesterstart delte vi våre umiddelbare reaksjoner. 

Nå er ett år gått. Vi har fått litt tid til å reflektere. Vi har invitert sjefsredaktør i dagsavisen Vårt Land, Helge Simonnes, til å gi oss del i noen av sine refleksjoner om dette og til å presentere noen utfordringer etter et krevende og hektisk år i avisens redaksjon og et traumatisk år for oss som nasjon.  Vi er spent på å høre deg. Velkommen skal du være!

I min korte hilsen til dere vil jeg snakke om noe annet. 

Hva er det som opptar meg ved starten av et nytt studieår? Det er faktisk ganske mye! Jeg skal spare dere for det meste av dette.

Et sitat fra kirkelederen Augustin, som levde i tidsrommet 354-430, utfordret meg både tankemessig og følelsesmessig da jeg leste det i sommer: «Gud elsker hver og en av oss som om det bare var én av oss!»  Tygg litt på dette sitatet!

Tanken på menneskets verdi utfordrer oss, om vi våger å slippe denne tanken skikkelig innover oss. Den utfordrer både våre tanker, holdninger, verdier, ord og handlinger. Tanken på menneskets unike verdi er ikke selvsagt. For hver eneste dag hører vi om enkeltmennesker som krenkes, av andre mennesker. Disse krenkelsene fortjener vår oppmerksomhet og må tas på det dypeste alvor. 

Menneskets verdi er heldigvis ikke basert på mine og dine humørsvingninger, og på vår evne eller manglende evne til å tenke og handle rett om det som har med menneskeverdet å gjøre. Menneskeverdet er heller ikke forankret i den til enhver tid gjeldende offisielle eller uoffisielle jus hos jordklodens folkegrupper og nasjonalstater.
Menneskeverdet er dypest sett forankret i den uforanderlig Guds vesen og Hans verdivurderinger. Gud er uforanderlig. Hans bedømmelse eller vurdering av menneskets verdi er også uforanderlig. Han som verken er flyktig, vankelmodig, foranderlig, skiftende, variabel, lunefull eller diffus, verdsetter mennesket høyt. Som det ypperste i sitt skaperverk! Han verdsetter deg! Han verdsetter alle! Det er derfor en dyrebar og verdifull flokk som befinner seg i auditoriet på Fjellhaug i formiddag og som skal gå i gang med et nytt studieår!

Hvordan kommer menneskeverdet til uttrykk? Eller rettere sagt: Kommer det til uttrykk? Vi har kjent på indre spenninger det siste året da vi var vitne til en rettssak hvor enkeltindivider og enkeltfamilier ble dypt krenket.  Ja, noen ble likvidert og ryddet av banen som om de var ingenting verdt! Vi har også kjent på utfordringen i å skulle forholde seg til et enkeltmenneske fikk stor medieoppmerksomhet og som samtidig til de grader hadde krenket andre. 

Løfter vi blikket, og tenker på alle enkeltsaker vi møter i årets løp, har vi behov for å spørre: Hvordan skal vi respondere i møte med den som krenker andre og de som blir krenket? Det kan være utfordrende å forholde seg rett med tanke på respekten for mennesket , men også i de situasjoner hvor det er en total mangel på respekt.
Blant mange enkeltsaker, og inn i mellom alle agurknyhetene, fikk vi i sommer teste vårt menneskesyn da Romfolkets situasjon ble satt på dagsorden gjennom ulike medieoppslag. I mangel på gode svar og velfunderte eller skuddsikre politiske løsninger blir en lett kritisert, uansett hva en gjør, og om en ingenting gjør. Bruk av ord og fravær av ord, og handling eller mangel på handling, taler sitt språk. Men hvilket språk?

Oslo-biskop Ole Kristian Kvarme ble etter min mening latterliggjort da han med bispeskjorte og kors på brystet møtte opp ved den provisoriske og høyst kontroversielle leiren på Årvoll, noen steinkast herfra. Noen beskyldte han for både dobbeltmoral og det ene og det andre. Jeg skal være varsom med å gi min bedømmelse av akkurat dette. 

For meg var det tross alt noe befriende ved den alltid vennlige Kvarmes opptreden. Han var tilstede – ikke fordi han hadde løsningene, men fordi han hadde lyst til å møte disse menneskene og fordi han ønsket å høre hvordan de hadde det! Selv om ingen av oss sitter med fasiten på hvordan dette bør håndteres, hadde jeg større problemer med de harde ord og de kyniske holdninger som vi var vitne til i sakens anledning – også blant kristne debattanter - enn med en biskop som av flere ble stemplet som naiv og dobbeltmoralsk. Mennesket er nemlig mer enn en sak!
---

Her på Fjellhaug har vi tre ord som sier noe om hvem vi ønsker å være som utdanningsinstitusjon og hvordan vi ønsker å bli oppfattet av dem som møter oss. Disse tre ordene handler faktisk mye om hvordan vi ønsker å praktisere vårt syn på menneskeverdet.

For det første: Vi ønsker å være lyttende! Vi ønsker å ta arbeidskollegene våre på alvor! Vi er glade i arbeidsfellesskapet vårt og vil ta hverandre på alvor! Det skal innenfor rimelighetens grenser være rom for individuelle særegenheter.
Vi ønsker også å ta dere studenter på alvor! Vi ønsker å ta alle dem som kommer hit på besøk her på alvor!

Dette gjør vi blant annet ved å lytte. Lytte til hva den enkelte har på hjertet. Det finnes i utgangspunktet ingen dumme spørsmål. Uansett erfaringsbagasje og personlige utgangspunkt fortjener alle å bli lyttet til.

Vi ønsker å lytte til deg, fordi du er verdifull. Vi ønsker å lytte til deg, fordi du er skapt av Gud og fordi Han betrakter deg som verdifull. Vi ønsker å lytte, fordi vi tror du er rikt utrustet, og fordi vi tror du har noe å bidra med. Vi vil være lyttende! Så får du avgjøre om vi lykkes med det!

For det andre: Vi ønsker å være tydelige! Vi vil være tydelige på vårt ståsted! Det er ikke noe galt i det! Du skal vite hvem vi er og hvor du har oss! Når du har vært her en stund, vil du helt sikkert gjenkjenne noen Fjellhaugs-standpunkter, Fjellhaug-visjoner, Fjellhaug-verdier og Fjellhaug-mål. Vi ville verken tatt deg eller oss selv på alvor om vi gjemte unna våre egne standpunkter for å gjøre absolutt alle til lags. Det betyr ikke at vi ikke kan revurdere våre standpunkter på saker hvor vi kan ha tatt feil!

Likevel: Er vi trygge på eget ståsted, vil vi også kunne være trygge nok til å møte andre ståsteder. Jeg håper en slik grunnposisjon også kan bidra og stimulere til at du tenker gjennom hva som er ditt ståsted i en verden som er mer kompleks og sammensatt enn noensinne. Vi vil være tydelige! La oss håpe at du opplever oss slik – og på en god måte!

For det tredje vil vi være offensive! Vi vil være offensive og proaktive. Vi ønsker ikke å være en reaktiv institusjon som bare er på banen når noe er galt i kirke og samfunnsliv. Vel, det kan være situasjoner hvor en må og skal reagere. Men vi ønsker først å fremst å møte utfordringene aktivt. Ja, vi ønsker i noen sammenhenger å sette dagsorden! Vi ønsker ikke å bli kjent for alt det vi er i mot, men de mange ting vi er for! Derfor må vi være offensive og proaktive! Jeg håper du oppfatter oss slik.
---

Disse tre ordene – lyttende, tydelig og offensiv - kan lett stemples som fiffige markedsføringsgrep.  Men det er ikke det! Det er viktige verdier som i stor sammenfaller med det kristne menneskesyn som vi som institusjon forplikter oss på.

De mennesker Jesus møtte i sin hverdag, ble ofte møtt med en svært lyttende holdning. Jesus lyttet til ulike menneskekategorier og til deres spørsmål. Han snakket med fattige, rike, kvinner, menn, lærde, ulærde, unge, gamle, prektige, mindre prektige, syke, lamme, blinde, døvstumme, kjeltringer, innvandrere, landsmenn, ledere og undersåtter. Han vendte øret til deres bekymringer. Han gråt med de fattige. Han led med de lidende. Han lot dem beskrive sin egen situasjon. “Hva vil du jeg skal gjøre for deg?” spurte han ved ett tilfelle. Han tok dem på alvor. Han lyttet til dem! Og han vil lytte til deg!

Jesus var også tydelig. Han holdt ikke sannheten tilbake. Den lovlærde Nikodemus fikk høre sannheten da han kom tuslende på nattestid. «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike”.  Den rike unge mannen som kom til Jesus tuslet unna da han fikk et svar han mislikte. Jesus sprang ikke etter ham med et tilbud om rabatt eller avslag. Han var tydelig på sin overbevisning. Han var tydelig på Sannheten. Alle mennesker – uten unntak - var syndere og trengte Guds frelse.

Jesus var også offensiv. Han presenterte løsningene. Han presenterte løsningene ved bl.a. å gjøre bruk av vanlige mennesker. Noen svært enkle disipler ble stilt overfor en virkelighet som utfordret dem skikkelig. Hvor offensiv var ikke Jesus da han beskrev deres potensielle betydning? “Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!”

Dette var ikke tomme ord fra Jesu side. Han var lyttende, tydelig og offensiv. Det var Gud som sendte Jesus til verden. Han kom for Guds skyld! Det måtte soning til. Men Han kom også for menneskets skyld. Han elsket verden og ville berge verden! “For så høyt har Gud elsket verden at Han gav sin sønn!” 

Det kristne menneskesyn, det kristne menneskeverdet, er forankret i Gud selv. Måtte dette prege vårt syn på Gud, vårt syn på oss selv og vårt syn på medmennesker når vi går i gang med dette studieåret!

Lykke til!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!