Bittert og ufyselig nominasjonsmøte



Nominasjonsmøtet i Vest-Agder KrF, som ble omtalt i tidligere blogginnlegg, er over. Som nok forventet, gikk førsteplassen til Hans Fredrik Grøvan. Dette skjedde på bekostning av nåværende stortingsrepresentant Dagrun Eriksen.

Dagrun Eriksen
 Om vi skal tro rapportene, ble det et nokså dramatisk møte. Klimaet var både krast og uforsonlig, ja, til dels ufyselig. 

Dagrun Eriksen hadde fortjent en bedre sorti etter en solid innsats i rikspolitikken. Det hadde hun fått om hun hadde skjønt bildet, trukket seg i tide, eller i alle fall valgt en langt forsiktigere og ydmyk linje. Dagrun burde skjønt at vinden blåste i denne retningen. I stedet for ganske enkelt å stille seg selv til disposisjon for så å vente på grasrotas dom, kjempet hun i overkant desperat for sitt eget politiske liv. Hun argumenterte sterkt for eget kandidatur ved å peke på egen fortreffelighet og vise til egne meritter. Hun gikk også indirekte i strupen på sin motkandidat, en kandidat som ikke har sagt et eneste ufordelaktig ord om Eriksen i løpet av denne nominasjonsprosessen og som heller ikke har skrytt av seg selv.

Politikk handler om noe så enkelt som prioriteringer, tillit og oppslutning. Ingen har klippekort på politiske posisjoner. Demokratiets tydelige tale gikk fredag i favør av Hans Fredrik Grøvan.  Vedtatte valgprosedyrer er blitt fulgt til punkt og prikke, og flertallet har talt. Dermed er det ikke grunn til å bråke mer om den saken.

Både Dagrun Eriksen selv og hennes støttespillere bidro til å gjøre hennes sorti enda dårligere ved usaklig omtale av Grøvan og regelrett skittkasting på nominasjonsmøtet (jf diverse oppslag på Fædrelandsvennens nettsider). Hvor skuffet hun enn følte seg, hadde Dagrun stått seg på å avstå fra negative kommentarer om motstanderen og hans støttespillere. Ved sin opptreden har hun bidratt til å skape et i enda sterkere grad splittet fylkesparti og gjort jobben svært så vanskelig for den demokratisk valgte førstekandidat som skal føre arbeidet videre. Som partiets nestleder på landsplan har Dagrun Eriksen nå et kjempestort ansvar lagt på sine skulde. Hun har bidratt til uro i Krfs største fylkesparti på lokalplan, og dette må hun rydde opp i så fremt hun er en ansvarlig nestleder.

Hans Fredrik Grøvan

Det er selvsagt politiske forskjeller mellom Eriksen og Grøvan, men trolig ikke så store som aggresjonsnivået til Eriksens støttespillere skulle tyde på.  Konfliktkonstruksjoner av typen konservativ-liberal, gammel-ung, mann-kvinne, erfaren-ikke erfaren osv. holder i dette tilfelle rett og slett ikke vann. Grøvan passer nemlig ikke med det oppkonstruerte bildet av en kristen-konservativ gammel gubbe og mørkemann som knebler kvinner og unge, og som begrenser takhøyden i partiet.  De fleste kjenner ham som en kulturåpen, lyttende, raus, tydelig, erfaren, offensiv og høyst kompetent politiker med klare meninger og politisk gjennomslagskraft, men som når sine mål i tett og godt samarbeid med gode medarbeidere. Grøvan er ingen uselvstendig dott som kommer til å la seg "bruke" av fløyer i et partifellesskap, men derimot en som helt sikkert vil bidra sterkt til samling og oppdrift på grunnlag av vedtatt partiprogram.

Politisk redaktør i Fædrelandsvennen, Vidar Udjus, skriver følgene artikkel om nominasjonsmøtet på avisens nettsider (17.11.2012). Jeg sakser…
-----

Bitter slutt på langt oppgjør

Vidar Udjus
Vrakingen av Dagrun Eriksen ble et menneskelig og politisk drama. Støtteinnleggene for henne ble bare overgått i styrke og engasjement av angrepene mot Hans Fredrik Grøvan. 
Og Dagruns egen avslutningstale ble et følelsesmessig og bittert oppgjør. Først og fremst med hennes eget lokallag, Kristiansand. Det er sjelden kost når en stortingsrepresentant og nestleder i et parti mener flertallet i hennes eget lokallag har motarbeidet henne helt siden hun første gang ble innvalgt på Stortinget.

Grøvan fikk også sitt pass påskrevet. Utsagnet om at han forhåpentligvis får en bedre fylkesleder enn den hun har hatt, er fylt av bitterhet. Det var også mange av de andre innleggene i den timelange debatten før avstemningen.

Men så var da også spenningen tett allerede før møtet startet. Dagrun Eriksen fikk varme klemmer av sine støttespillere da hun ankom en liten halvtime før delegatene ble ønsket offisielt velkommen. Til pressen fortalte hun åpent om adrenalinet og spenningen i kroppen.

Hans Fredrik Grøvan valgte på sin side å komme inn døra først like etter at møtet var startet. Mens de andre gikk for å spise lapskaus i første pause, ble han igjen i møtesalen. Grøvan la ikke skjul på den personlige belastningen han hadde følt ved fokuset på egen person i så mange måneder.
Spenningen mellom de to var heller ikke vanskelig å ane da Grøvan like før avstemningen gikk bort og håndhilste på Dagrun Eriksen. Et forsøk på en klem fra utfordreren ble avvist. I stedet ble de to sittende i hvert sitt hjørne, bakerst i salen, under de bitre ordvekslingene fra deres støttespillere.

Grøvan står nå foran en formidabel oppgave. Han må samle et splittet fylkesparti. Og bygge broer til tillitsvalgte som i sterke ordelag karakteriserte ham i fredagens debatt. Han må også bygge ned spenningen mellom flere av de mindre kommunene og Kristiansand, som i debatten ble omtalt som en arrogant storebror.

Nominasjonsmøtet ble holdt på det ærverdige Hald pensjonat i Mandal. Langs den gamle postveien gjennom tunet står et skilt med teksten: «Kristiania 370 kilometer». Dagrun Eriksen får en lang vei hjem.
--

Det ser ut til at ord som "bittert" og "ufyselig" er nokså dekkende for hva som skjedde på Hald i Mandal....

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

I disse valgkamptider

Ein farfar i livet...

Farvel med en god kollega - Karsten Valen