Bittert og ufyselig nominasjonsmøte



Nominasjonsmøtet i Vest-Agder KrF, som ble omtalt i tidligere blogginnlegg, er over. Som nok forventet, gikk førsteplassen til Hans Fredrik Grøvan. Dette skjedde på bekostning av nåværende stortingsrepresentant Dagrun Eriksen.

Dagrun Eriksen
 Om vi skal tro rapportene, ble det et nokså dramatisk møte. Klimaet var både krast og uforsonlig, ja, til dels ufyselig. 

Dagrun Eriksen hadde fortjent en bedre sorti etter en solid innsats i rikspolitikken. Det hadde hun fått om hun hadde skjønt bildet, trukket seg i tide, eller i alle fall valgt en langt forsiktigere og ydmyk linje. Dagrun burde skjønt at vinden blåste i denne retningen. I stedet for ganske enkelt å stille seg selv til disposisjon for så å vente på grasrotas dom, kjempet hun i overkant desperat for sitt eget politiske liv. Hun argumenterte sterkt for eget kandidatur ved å peke på egen fortreffelighet og vise til egne meritter. Hun gikk også indirekte i strupen på sin motkandidat, en kandidat som ikke har sagt et eneste ufordelaktig ord om Eriksen i løpet av denne nominasjonsprosessen og som heller ikke har skrytt av seg selv.

Politikk handler om noe så enkelt som prioriteringer, tillit og oppslutning. Ingen har klippekort på politiske posisjoner. Demokratiets tydelige tale gikk fredag i favør av Hans Fredrik Grøvan.  Vedtatte valgprosedyrer er blitt fulgt til punkt og prikke, og flertallet har talt. Dermed er det ikke grunn til å bråke mer om den saken.

Både Dagrun Eriksen selv og hennes støttespillere bidro til å gjøre hennes sorti enda dårligere ved usaklig omtale av Grøvan og regelrett skittkasting på nominasjonsmøtet (jf diverse oppslag på Fædrelandsvennens nettsider). Hvor skuffet hun enn følte seg, hadde Dagrun stått seg på å avstå fra negative kommentarer om motstanderen og hans støttespillere. Ved sin opptreden har hun bidratt til å skape et i enda sterkere grad splittet fylkesparti og gjort jobben svært så vanskelig for den demokratisk valgte førstekandidat som skal føre arbeidet videre. Som partiets nestleder på landsplan har Dagrun Eriksen nå et kjempestort ansvar lagt på sine skulde. Hun har bidratt til uro i Krfs største fylkesparti på lokalplan, og dette må hun rydde opp i så fremt hun er en ansvarlig nestleder.

Hans Fredrik Grøvan

Det er selvsagt politiske forskjeller mellom Eriksen og Grøvan, men trolig ikke så store som aggresjonsnivået til Eriksens støttespillere skulle tyde på.  Konfliktkonstruksjoner av typen konservativ-liberal, gammel-ung, mann-kvinne, erfaren-ikke erfaren osv. holder i dette tilfelle rett og slett ikke vann. Grøvan passer nemlig ikke med det oppkonstruerte bildet av en kristen-konservativ gammel gubbe og mørkemann som knebler kvinner og unge, og som begrenser takhøyden i partiet.  De fleste kjenner ham som en kulturåpen, lyttende, raus, tydelig, erfaren, offensiv og høyst kompetent politiker med klare meninger og politisk gjennomslagskraft, men som når sine mål i tett og godt samarbeid med gode medarbeidere. Grøvan er ingen uselvstendig dott som kommer til å la seg "bruke" av fløyer i et partifellesskap, men derimot en som helt sikkert vil bidra sterkt til samling og oppdrift på grunnlag av vedtatt partiprogram.

Politisk redaktør i Fædrelandsvennen, Vidar Udjus, skriver følgene artikkel om nominasjonsmøtet på avisens nettsider (17.11.2012). Jeg sakser…
-----

Bitter slutt på langt oppgjør

Vidar Udjus
Vrakingen av Dagrun Eriksen ble et menneskelig og politisk drama. Støtteinnleggene for henne ble bare overgått i styrke og engasjement av angrepene mot Hans Fredrik Grøvan. 
Og Dagruns egen avslutningstale ble et følelsesmessig og bittert oppgjør. Først og fremst med hennes eget lokallag, Kristiansand. Det er sjelden kost når en stortingsrepresentant og nestleder i et parti mener flertallet i hennes eget lokallag har motarbeidet henne helt siden hun første gang ble innvalgt på Stortinget.

Grøvan fikk også sitt pass påskrevet. Utsagnet om at han forhåpentligvis får en bedre fylkesleder enn den hun har hatt, er fylt av bitterhet. Det var også mange av de andre innleggene i den timelange debatten før avstemningen.

Men så var da også spenningen tett allerede før møtet startet. Dagrun Eriksen fikk varme klemmer av sine støttespillere da hun ankom en liten halvtime før delegatene ble ønsket offisielt velkommen. Til pressen fortalte hun åpent om adrenalinet og spenningen i kroppen.

Hans Fredrik Grøvan valgte på sin side å komme inn døra først like etter at møtet var startet. Mens de andre gikk for å spise lapskaus i første pause, ble han igjen i møtesalen. Grøvan la ikke skjul på den personlige belastningen han hadde følt ved fokuset på egen person i så mange måneder.
Spenningen mellom de to var heller ikke vanskelig å ane da Grøvan like før avstemningen gikk bort og håndhilste på Dagrun Eriksen. Et forsøk på en klem fra utfordreren ble avvist. I stedet ble de to sittende i hvert sitt hjørne, bakerst i salen, under de bitre ordvekslingene fra deres støttespillere.

Grøvan står nå foran en formidabel oppgave. Han må samle et splittet fylkesparti. Og bygge broer til tillitsvalgte som i sterke ordelag karakteriserte ham i fredagens debatt. Han må også bygge ned spenningen mellom flere av de mindre kommunene og Kristiansand, som i debatten ble omtalt som en arrogant storebror.

Nominasjonsmøtet ble holdt på det ærverdige Hald pensjonat i Mandal. Langs den gamle postveien gjennom tunet står et skilt med teksten: «Kristiania 370 kilometer». Dagrun Eriksen får en lang vei hjem.
--

Det ser ut til at ord som "bittert" og "ufyselig" er nokså dekkende for hva som skjedde på Hald i Mandal....

Kommentarer

  1. Til å begynne med burde du kanskje nevne at Grøvan var styreforman på Gimlekollen mediehøyskole da du var rektor på samme skolen. På den måten får folk med seg at du ikke skriver dette som en fullstendig anonym og objektiv tilskuer.

    Du sier Eriksen skulle stilt seg til disposisjon og ventet på grasrotas dom. Hvordan kunne hun det, når ledende politikere fra Kristiansand gikk ut og krevde svar fra henne? «Dagrun burde se hvilken vei vinden blåste»? Halvparten av kommunene ønsket Dagrun Eriksen på topp. Tilbakemeldinger fra partiet sentralt, og de fylkes- og lokallag fra andre kanter av landet jeg har registrert i media, har sagt hvor viktig Dagrun er for partiet sentralt. Og spurt om vi er klar over hva vi gjør mot partiet ved å vrake henne. Spesielt vi i Kristiansand KrF har fått det spørsmålet. Jeg er klar over det, og har derfor kjempet for Dagrun. Stikk i strid med bl.a. store deler av eget styre og egen bystyregruppe.

    SvarSlett
  2. Du burde ta med at om ikke Grøvan sa noe i prosessen, så var hans støttespillere svært så aktive. Det var hans egen nestleder fra fylkesstyret som startet kaoset da hun på forsommeren gikk i media og krevde svar fra Dagrun på om hun ville stille til gjenvalg. Stikk i strid med vedtatte nominasjonsrutiner.

    «Vedtatte valgprosedyrer er blitt fulgt til punkt og prikke, og flertallet har talt. Dermed er det ikke grunn til å bråke mer om den saken», sier du. Du burde ta med at det i forkant av/under medlems-/nominasjonsmøtet i Kristiansand ble det aktivt informert om hvilke delegater som var trygge, og hvem som måtte ekskluderes fra delegasjonen til fylkesnominasjonsmøtet. Det ble sågar delt ut merkede lister, slik at de som ikke kjente alle delegatkandidatene skulle være sikret å ikke på stemme på en Dagrun-tilhenger ved en feil. Du har helt rett, det står ingenting i vedtatte valgprosedyren om at dette ikke er lov. Men det er en grunn til at du på valgdagen ikke har lov til å ha med følge inn i stemmeavlukket. Og ferdigutfylte stemmelister, det er noe man finner i regimer vi ikke ønsker å sammenligne oss med.
    Helt fra et flertall av lokallagsstyret i Kristiansand gikk for Grøvan på topp, har det kommet spørsmål om tips til alternativt parti å stemme, utmeldinger, og trusler om aldri å stemme KrF igjen. Og nå, etter møtet har det kommet flere av disse henvendelsene.

    SvarSlett
  3. Du sier at konfliktkonstruksjoner av typen konservativ-liberal, gammel-ung, mann-kvinne, erfaren-ikke erfaren osv. ikke holder vann». Dette er noe Grøvans støttespillere burde tenkt på litt før. Det jeg har hørt fra Eriksens støttespillere er, som du sier, at det selvsagt er politiske forskjeller mellom Eriksen og Grøvan, men trolig ikke så store. Og de jeg har kjempet sammen med, vi har vært veldig påpasselige på ikke å slenge med leppa. Grøvans støttespillere har derimot gått ut med at Eriksen er for liberal, at hun er utydelig, og rett og slett at hun har sittet «lenge nok». Eriksen har sagt at hun ønsker å endre bekjennelsesparagrafen i KrF. Grøvans støttespillere har sagt at hun vil fjerne den. At Grøvan selv er enig med Eriksen om å endre denne, det har de ikke nevnt. Og Grøvan, han ikke kommet fram med før nå nylig. Da du og Grøvan styrte på Gimlekollen hadde dere mye omtale i media i forhold til ansettelsesreglement. Jeg håper virkelig at Grøvan kan være tydeligere og mer konkret i politiske uttalelser, enn hva han var i ansettelsespolitikk: «På spørsmål fra Aftenposten ville ikke styreleder Hans Fredrik Grøvan svare hverken ja eller nei på om homofile samboende kan få jobb ved Gimlekollen etter det nye tilsettingsreglementet.- Vi må se på helheten til hver enkelt søker, jeg vil ikke se på en enkelt ting. Ingen er i utgangspunktet diskvalifisert fra å søke jobb hos oss, sier Grøvan». Er dette et eksempel på denne tydeligheten Eriksen ikke besitter? Med hensyn til alder som du nevner, for fire år siden ble det argumentert for at Grøvan måtte få andreplassen på listen, til fordel for Sigmund Krosslid. For en mann på 60, ja DET var for gammelt. Nå er det Grøvan som er 60. Hva skjedde med «sekstiårsgrensen» på de fire årene?

    Og aprospos Grøvan, og Eriksens kommentar om støtte fra fylkesleder. Som fylkesleder var han med på dette famøse brevet i forbindelse med programutkastet, og slik tåkela at dette var et utkast for diskusjon, hva forslaget faktisk innebar - og ikke minst på den måten klart svekket Eriksens posisjon. Helt siden da har Eriksen måtte kjempe i media, og i eget parti, for å klargjøre sitt ståsted i forhold til ekteskapsloven mv. Per Stordrange BEKLAGET fra talerstolen på fredag at han som 2. nestleder i fylket hadde vært med på dette...! Grøvan burde som leder ALDRI ha gjort dette. Hans oppgave som fylkesleder er å løfte fram stortingsrepresentanten! Ikke styrke eller fremme sitt eget kandidatur!

    Javisst er det KrF som er viktig. Det er KrF-politikk som er viktig. Og Grøvan har helt rett, nå må vi stå sammen. Men dette blir en kamp for å stå sammen. Ikke bare er jeg livredd etter de siste dagers tilbakemeldinger om å bytte parti. Jeg er livredd for tilbakemeldingene fra partifeller fra andre kanter av landet. For når de er redde, da blir også jeg redd.

    Javisst er det artig å blogge fra tid til annen, men for fremtiden, vær så snill å skrive om ting du har peiling på. Og heis flagg når du skriver om en sak som denne.

    SvarSlett
  4. Takk for kommentar. Du er tydeligvis engasjert. Du skriver om mange ting, og jeg skal ikke kommentere alt her. La meg først si at jeg ikke vet hvem du er. Jeg kan ihvertfall ikke huske at vi har møtt hverandre. Så det hadde vært fint om du også hatt heist flagg!

    For det andre har du selvsagt helt rett i at jeg ikke er en objektiv tilskuer. Mange vet hvem jeg er. Ganske utfyllende personopplysninger står forøvrig omtalt i min profil på bloggen, så jeg skjuler ingen ting når det gjelder identitet. Jeg heiser absolutt flagg! At jeg ikke er en objektiv tilskuer betyr likevel ikke at jeg er mer subjektiv enn andre. Du er heller ikke objektiv. Den som vil, står fritt til å imøtegå mine synspunkter.

    For det tredje sier du at jeg skriver om ting jeg ikke har peiling på. Jeg synes nok det er en drøy påstand, men skal ikke frata deg retten til å mene det. La meg si at jeg har hatt mange møtepunkter med begge kandidater og at jeg respekterer dem begge. Dagrun er en person jeg har mye godt å si om, men jeg er likevel uenig i måten hun har stått fram på her.

    At Dagrun har sittet på Stortinget i tilsammen 15 år tyder vel på at hun både har nytt stor tillit blant velgerne og fått mange muligheter? Det er derfor ingen grunn til å klage. At noen ønsker avløsning etter hun har vært såpass lang tid på Stortinget burde være udramatisk. Det er ikke det samme som vraking, slik jeg ser det. 60% av grasrota ønsket endring. De ønsket en annen. Verken mer eller mindre. Kanskje det var tid for et skifte? Grøvans lederevner burde i hvertfall ingen bestride.Det er ikke gitt at Dagrun Eriksen er den eneste som har evne til å lede Krf Vest-Agder i neste stortingsperiode.

    Dine kommentarer om Gimlekollen lar jeg ligge her. For det første har ikke dette noe med mitt blogginnlegg å gjøre, og for det andre er dette en lang historie som ikke lar seg fange opp av tabloide forenklinger av typen du nevner her.

    Takk for praten!

    SvarSlett
  5. Tja, jeg skriver nå i alle fall "Spesielt vi i Kristiansand KrF har fått det spørsmålet. Jeg er klar over det, og har derfor kjempet for Dagrun. Stikk i strid med bl.a. store deler av eget styre og egen bystyregruppe". Føler vel at det å skrive om eget styre og egen bystyregruppe i Kristiansand forteller en del. Også at jeg har kjempet for Dagrun. Jeg flagger hvor jeg kommer fra, og jeg flagger for hvem jeg støtter.

    Det står ingenting i profilen din om at du har styrt en skole sammen med Grøvan. Og måten du vinkler innlegget ditt på er på ingen måte objektivt. Du kan ikke ha vært rektor på en mediehøyskole, og i fullt alvor sitte der og mene at innlegget ditt er objektivt? Jeg har aldri påstått at jeg skriver objektivt. Jeg skriver derimot at jeg støtter Dagrun. Det gir normalt en litt over middels antydning om at innlegget er subjektivt.

    Og det er såpass mange hull i argumentasjonen din at jeg fant at jeg måtte fylle ut her. Men greit, noe peiling har du. Men denne prosessen kjenner du tydeligvis bare fra den ene siden. Eller så unnlater du bare å skrive hva den andre siden har opplevd.

    Du er uenig med måten Dagrun har stått frem på. Men hun har i det minste stått frem. Om 60% av grassrota ønsker endring vet vi ikke. I Kristiansand har vi ca 600 medlemmer, og ca 6000 stemmer. På medlemsmøtet dukket det opp 86. Et stort flertall av mine venner som stemmer KrF (så vidt jeg kan komme på, samtlige) ønsket å beholde Dagrun. Men de er, som de fleste av våre stemmer i Kristiansand, ikke medlemmer. KrFs verveaksjon nå i høst endte med at de jeg hadde vervet kastet verveskjemaene, for de mener partiet går feil vei nå. Og som sagt, jeg får epost av totalt ukjente som ikke vil stemme KrF mer. 60% av delegatene ønsket endring, hva grassrota ønsker, DET får vi ikke vite før neste høst.

    Kommentaren om Gimlekollen var rett og lett for å illustrere dette med tydelighet. Eller mangel på sådan. Og historien kjenner jeg, både fra elever og ansatte fra den tiden.

    Apropos tabloide forenklinger, er det en grunn til at velger bilde av en smilende og opplagt Hans Fredrik, og en mutt og trøtt Dagrun?

    SvarSlett
  6. Hei Atle!

    Du leser tydeligvis ikke det jeg skriver. Jeg gav deg jo rett i at jeg ikke er en objektiv tilskuer! Hvorfor gjentar du at jeg påstår at jeg er objektiv da?

    Jeg omtaler naturlig nok ikke alle dem jeg har hatt en arbeidsrelasjon til i hele mitt yrkesaktive liv i profilen på min blogg. Hvem er det som gjør det? Og hvem kan påvise at en eller annen relasjon et stykke tilbake i tid har innflytelse på ting man gjør i dag? Hvis dette var et problem måtte de fleste la pennen ligge.

    En privat blogg er et sted hvor man presenter personlige synspunkter på enkeltsaker. Det er ikke en journalistisk reportasje.Om noen mener noe annet enn meg, er det selvsagt helt ok. Jeg har ikke tenkt å ta fra deg din mening, selv om du tydeligvis har problemer med min.

    Ellers kan du ikke klandre de 86 som møtte opp på et medlemsmøte for å ha brukt sin mulighet til demokratisk innflytelse. De andre burde gjort det samme. Når de ikke har gjort det, er det de frammøttes skyld? De som sier de ikke vil stemme Krf mer, må jo ihvertfall kunne dokumentere hvorfor Grøvan leder partiet i feil retning.

    Fortsetter Dagrun Eriksen som nestleder, er hun forpliktet på å støtte opp om de lokale folkevalgte. Klarer hun ikke å gi Grøvan sin støtte i valgkampen, er hennes dager talte også her.

    Bildebruken kan sikkert diskuteres, men å bruke et bilde av en smilende opplagt Dagrun i denne konteksten hadde vel ikke akkurat gitt et dekkende bilde av virkeligheten?

    Lykke til med valget. Jeg kommer IKKE til å stemme på verken Grøvan eller Eriksen.


    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!